Jeg mener samboeren er for hardhendt med barna

[AnonymBruker]

Han må lære seg hvordan man er rundt barn. Er det noen grunn til at han må ta de i armen for å følge dem til sengen? Hvorfor må han dytte barnet unna døren?
Jeg hadde satt han på plass foran barna og evt andre som måtte være tilstede. 
Høres også ut som han har en barnslig og oppfarende oppførsel generelt. Man kan da forklare barn fremfor å være fysisk i alle de situasjonene du har nevnt. 

Anonymkode: 8a15f...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor har du punktum mellom et tall og år? Det er jo helt feil. Å ja, mannen din høres helt idiot ut. 

Anonymkode: 1c930...9f5

*og* ja

Anonymkode: 366c5...b43

[AnonymBruker]

Her støtter jeg faktisk mannen din! Barn er manipulerende og overdramatiserer ting for å få viljen sin. Ungene dine er ingen unntak! 

Anonymkode: f7109...cef

[AnonymBruker]

De fleste oppegående mennesker har instinkt for å være mer forsiktig og mild rundt barn. Jeg tror ikke helt på denne såkalte «uforsiktigheten».

Anonymkode: 8a15f...cdb

[AnonymBruker]

Jeg leste det første avsnittet og tenkte du overdrev, da jeg mener barna må kunne få en streng beskjed om å høre etter ved leggetid. Men når jeg leste videre fikk jeg en dårlig følelse… Han gjør det kanskje ikke bevisst, men jeg tror kanskje det er irritasjon som blusser opp i han, som gjør at han blir for voldsom i reaksjonen! Hvorfor eller skulle han røske noe i fra barnet, han er jo sterk nok til å rolig ta det i fra barnet samtidig som han sier at det ikke blir mer spill når det ender slik. Nei.. huff, dette hørtes ikke bra ut! Han bør kanskje snakke med noen, finne ut om han blir trigget og irritert og en måte å kontrollere det på. 

Anonymkode: 377e5...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får begynne der. 
Hvordan er han ellers ? Distré og lite oppmerksom ? 
Har han drevet med noe fysisk ? Sport av noe slag ? Litt rart at jeg spør om det, men ting kan ha en sammenheng 

Anonymkode: 7024d...5f0

Om han har drevet med sport eller noe fysisk er ingen unnskyldning. Jeg har både hest på 700 kg og en hund på 30 kg. Jeg kan dra hesten i grima dersom den finne ut at den skal beite på vei inn til stallen, om hunden min finner ut at den skal styrte ut i grøfta for å lukte på noe så bruker jeg ikke samme kraft til å dra han mot meg. Dette går jo helt av seg selv! Tenker ikke over at jeg må bruke mindre krefter på å kontrollere hunden enn hesten i en slik situasjon. 

Anonymkode: 377e5...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om han har drevet med sport eller noe fysisk er ingen unnskyldning. Jeg har både hest på 700 kg og en hund på 30 kg. Jeg kan dra hesten i grima dersom den finne ut at den skal beite på vei inn til stallen, om hunden min finner ut at den skal styrte ut i grøfta for å lukte på noe så bruker jeg ikke samme kraft til å dra han mot meg. Dette går jo helt av seg selv! Tenker ikke over at jeg må bruke mindre krefter på å kontrollere hunden enn hesten i en slik situasjon. 

Anonymkode: 377e5...319

Hehe… det har ikke noe med muskler og drakraft å gjøre ! 
Det kan ha med motorikken og koordinasjonen å gjøre. 
Det er ganske vanlig at de som er motorisk klønete IKKE er glad i idrett som inkl kroppskontroll og sensorisk kontroll. 
Derfor spurte jeg om det 
Hvis en ikke greier å bedømme muskelbruk og koordinering så opptrer en klønete og brysk i bevegelsene. 
Ergoterapi og trening kan hjelpe f.eks. 

Anonymkode: 7024d...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hehe… det har ikke noe med muskler og drakraft å gjøre ! 
Det kan ha med motorikken og koordinasjonen å gjøre. 
Det er ganske vanlig at de som er motorisk klønete IKKE er glad i idrett som inkl kroppskontroll og sensorisk kontroll. 
Derfor spurte jeg om det 
Hvis en ikke greier å bedømme muskelbruk og koordinering så opptrer en klønete og brysk i bevegelsene. 
Ergoterapi og trening kan hjelpe f.eks. 

Anonymkode: 7024d...5f0

Da får han la vær å bruke fysisk avstraffelse, dersom han skyver barnet så det faller bakover. Alle klarer å holde barnet igjen uten å dytte det bakover. 

Anonymkode: 377e5...319

[AnonymBruker]

Min samboer har en ganske krevende fysisk jobb som blant annet krever mye av hendene hans. I perioder har han kort og greit ikke noe begrep om hvor hardt han klemmer/griper da hendene hans omtrent er numne. Det som er drithardt for meg føles ut for han som et lett grep. Dette ble forverret etter at han knakk flere bein i hånden i en ulykke. Selv om han har blitt ekstremt flink til å ta hensyn etter at jeg har fortalt han dette sikkert en million ganger, hender det fremdeles at han glemmer seg. Kan samboeren din ha et lignende problem TS?

 

Anonymkode: dfa74...fc8

[jabx]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes ofte at samboeren min er for hardhendt med barna,  altså ikke tilsiktet, men for uforsiktig slik at de skader seg. Noen eksempler :

Hvis han f.eks skal legge de og de tuller veldig mye og han må følge de tilbake i senga synes jeg han tar for hardt i armen deres, slik at de sier au. Han sier at han ikke tar hardt,  men de sier aldri det når jeg gjør det. Han legger de også ganske hardt i senga , slik at de blir lei seg.

Her om dagen skulle samboeren min slippe ut pusen så kommer han mellomste løpende bort , fordi han ikke vil at pusen skal ut. Han prøver å holde igjen døra, da tar samboeren min å dytter han vekk. Det er for så vidt greit, men han gjør det så hardt at han faller på bakken og begynner å gråte og sier han fikk vondt i rumpa og at pappa er dum. Igjen hevder samboeren min at han ikke mente å gjøre det så hardt, og det tror jeg jo på - men fortsatt mener jeg at han må lære seg å gjøre ting mer forsiktig. 

Et annet eksempel er hvis et av barna har tatt noe fra den andre, så river han ofte tingen så hardt fra de at de faller, eller at tingen setter seg fast i fingeren deres slik at de får sår osv.

I dag toppet det seg med at han og minstemann på 3.år spilte et spill sammen. Hun nektet å gi brettet til han da det var hans tur,  og begynte å hyle - hvor han da drar brettet hardt mot seg. Dette fører til at hun faller mot brettet og slår leppa på det slik at hun får et stort kutt på leppa, som blør ganske kraftig. Hun kommer løpende til meg, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert. Jeg sier da til han at han faktisk må være mer forsiktig med barna. Jeg skulle sikkert ikke sagt det foran barna, men jeg ble bare redd da jeg så alt blodet rundt munnen og var usikker på hvor det kom fra - pluss at hun skrek så høyt. Han blir da sur på meg og sier at det ikke var med meningen , og at det er skikkelig dårlig å si det foran barna. Han tar deretter dattera vår fra meg og sier at han skal ordne såret. Jeg prøver å si at jeg skal gjøre det,  men han bare tar henne, så jeg hadde ikke noe annet valg hvis ikke det skulle bli mer.

Nå er han skikkelig sur på meg siden jeg sa det foran barna,  og ga de inntrykk av at han gjør de vondt med meningen. Sønnen vår på 5.år kom etterpå å sa til meg at det ikke var pappas skyld. Så skjønner jo at det var dumt å si den kommentaren foran barna.

Er det jeg som overreagerer med at jeg mener slike episoder er unødvendig ? Hadde det skjedd en gang så, men det er en gjentagende greie.. 

Anonymkode: 1edcd...8c6

Dette er mishandling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke feil. Kan skrives: på tredje året - på femte året

Anonymkode: 4c99d...b4c

Men der var ikke det HI skrev. Hun skrev "sønnen vår på 5. år", altså ikke "sønnen vår på femte år" som er en setning som ikke gir mening. Hun skrev ordenstall (femte), ikke tallet 5, men burde brukt tallordet fem...

Anonymkode: 7225b...1a8

[BobbySocks]

Han dytter deg så du faller på bakken? Mannen er jo ikke god.. 

[AnonymBruker]

Nei, du overreagerer ikke. Og om han fortsetter så vil ungene skape negative minner knyttet til fysiske smerter når de tenker på han. Be han se for seg at han er et sted med barna og de dukker/skvetter bort når han rekker en hånd mot de. Om han ikke er voldelig med vilje så vil folk helt sikkert være overbevist om at han slår. 

Anonymkode: bb1fa...d15

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han kan være uforsiktig med meg noen ganger også,  som at han kan dytte meg ganske hardt bort fra kjøkkenbenken når jeg står foran søpla og han skal forbi. Men jeg sier ganske kjapt ifra at det går an å spørre , eller nekter å flytte meg , slik at han skjønner at han er for hardhendt. Eller hvis han skal forbi meg , så får han skumpet borti meg så hardt at jeg faller på bakken. Da sier han alltid unnskyld. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Så galant.

Han er voldelig og uberegnelig!

[Melus]

Jeg hadde blitt så rasende om det var min mann! Han hadde fått én sjanse til å skjerpe seg, bare én. 

[AnonymBruker]

Aldri har min mann (eller noen mann, jeg har både far, storebrødre i flertall, venner og ekser, skubbet meg då jeg faller i bakken! Og aldri har min mann skremt eller skadet barna våre ved å være brå. 
Han ER for hardhendt, han må være mer forsiktig mot alle! 

Anonymkode: d7f57...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, han er helt sikkert det. Tror jo ikke han skader de med vilje, men han er uforsiktig så ofte og det ender med skader. Noe jeg synes er unødvendig.

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Han høres litt ut som min mann, men vi har ikke barn enda. Han har store never, er stor og sterk, og ganske klønete. Han mister ting, slår bort i ting og har liksom  ikke helt kontroll over disse store armene. 

Jeg syns du skal ta en skikkelig prat med han: Det er ikke sikkert at han gjør noe med vond vilje her, men barna kan oppleve det for mye. Han må nok rett og slett lære seg å være mer forsiktig, men da må du snakke med han om det på en fin måte - og særlig siden han sikkert ikke ønsker å skade barna, så er det viktig at du heller ikke fremstiller det slik. 

Anonymkode: f85ee...e7c

[AnonymBruker]

Det der er faen ikke normal oppførsel av en voksen mann! Dytter en 2 åring så han faller??? Flekker til seg et spillbrett så  datteren deres faller og får kutt i leppa? Dytter deg så du faller i gulvet fordi du "står i veien"???? Det er jo helt sykt!!! Gi han et ultimatum; terapi og full skjerpings eller så går du fra han! 

Det går fint an å ringe krisesenter for gode råd i en slik situasjon selvom man ikke drar dit!

Anonymkode: 35685...595

[AnonymBruker]

Det er vel ikke normalt å rive et spill ut av fingrene på en 3-åring. Han høres oppfarende ut, og burde snakke med noen som forklarer han hvordan han bør oppføre seg. 5-åringen som unnskylder pappa er jo allerede et offer som er blitt påvirket. 

Anonymkode: a1539...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han kan være uforsiktig med meg noen ganger også,  som at han kan dytte meg ganske hardt bort fra kjøkkenbenken når jeg står foran søpla og han skal forbi. Men jeg sier ganske kjapt ifra at det går an å spørre , eller nekter å flytte meg , slik at han skjønner at han er for hardhendt. Eller hvis han skal forbi meg , så får han skumpet borti meg så hardt at jeg faller på bakken. Da sier han alltid unnskyld. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Veldig merkelig oppførsel. Både dette, og det du beskriver om barna. 

Her er vi virkelig aldri "fysiske" med hverandre. Aldri noe dytting. Skal vi forbi på kjøkkenet så bruker vi stemmen, og sier fra. Er det motvillige barn som skal til soverommet så starter man med ord, og forklarer, må mulig bære, men aldri om vi har dratt. 

Som noen allerede har nevnt. Den eneste gangen vi er fysiske er når noe er farlig, og vi må reagere raskt, og da kan det bli litt vondt/skummelt i farten. 

Er han slik mot kollegaer i kantina på jobb også? Generelt umoden? 

Anonymkode: 61d82...a22