Jeg mener samboeren er for hardhendt med barna

[AnonymBruker]

Jeg synes ofte at samboeren min er for hardhendt med barna,  altså ikke tilsiktet, men for uforsiktig slik at de skader seg. Noen eksempler :

Hvis han f.eks skal legge de og de tuller veldig mye og han må følge de tilbake i senga synes jeg han tar for hardt i armen deres, slik at de sier au. Han sier at han ikke tar hardt,  men de sier aldri det når jeg gjør det. Han legger de også ganske hardt i senga , slik at de blir lei seg.

Her om dagen skulle samboeren min slippe ut pusen så kommer han mellomste løpende bort , fordi han ikke vil at pusen skal ut. Han prøver å holde igjen døra, da tar samboeren min å dytter han vekk. Det er for så vidt greit, men han gjør det så hardt at han faller på bakken og begynner å gråte og sier han fikk vondt i rumpa og at pappa er dum. Igjen hevder samboeren min at han ikke mente å gjøre det så hardt, og det tror jeg jo på - men fortsatt mener jeg at han må lære seg å gjøre ting mer forsiktig. 

Et annet eksempel er hvis et av barna har tatt noe fra den andre, så river han ofte tingen så hardt fra de at de faller, eller at tingen setter seg fast i fingeren deres slik at de får sår osv.

I dag toppet det seg med at han og minstemann på 3.år spilte et spill sammen. Hun nektet å gi brettet til han da det var hans tur,  og begynte å hyle - hvor han da drar brettet hardt mot seg. Dette fører til at hun faller mot brettet og slår leppa på det slik at hun får et stort kutt på leppa, som blør ganske kraftig. Hun kommer løpende til meg, og jeg kjenner at jeg blir skikkelig irritert. Jeg sier da til han at han faktisk må være mer forsiktig med barna. Jeg skulle sikkert ikke sagt det foran barna, men jeg ble bare redd da jeg så alt blodet rundt munnen og var usikker på hvor det kom fra - pluss at hun skrek så høyt. Han blir da sur på meg og sier at det ikke var med meningen , og at det er skikkelig dårlig å si det foran barna. Han tar deretter dattera vår fra meg og sier at han skal ordne såret. Jeg prøver å si at jeg skal gjøre det,  men han bare tar henne, så jeg hadde ikke noe annet valg hvis ikke det skulle bli mer.

Nå er han skikkelig sur på meg siden jeg sa det foran barna,  og ga de inntrykk av at han gjør de vondt med meningen. Sønnen vår på 5.år kom etterpå å sa til meg at det ikke var pappas skyld. Så skjønner jo at det var dumt å si den kommentaren foran barna.

Er det jeg som overreagerer med at jeg mener slike episoder er unødvendig ? Hadde det skjedd en gang så, men det er en gjentagende greie.. 

Anonymkode: 1edcd...8c6

[AnonymBruker]

Hvorfor har du punktum mellom et tall og år? Det er jo helt feil. Å ja, mannen din høres helt idiot ut. 

Anonymkode: 1c930...9f5

[BobbySocks]

Synes det var helt på sin plass å si det foran barna. Han er en voksen, han må begrense seg, og så dytter han det nå over til at du er «slem». Han flytter fokus for å slippe å ta ansvar. Utrolig ugreit. 

[AnonymBruker]

Du skal absolutt stå opp for barna dine foran han jo! Du må faktisk lære de at slik oppførsel er helt uakseptabel, og han må endre seg nå eller komme seg i terapi. Det der er verken normalt eller greit fra en voksen. 

Anonymkode: a8897...9e0

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men er han motorisk klønete ? 
Dårlig følelse av nødvendig bruk av krefter? 

Anonymkode: 7024d...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke, men er han motorisk klønete ? 
Dårlig følelse av nødvendig bruk av krefter? 

Anonymkode: 7024d...5f0

Ja, han er helt sikkert det. Tror jo ikke han skader de med vilje, men han er uforsiktig så ofte og det ender med skader. Noe jeg synes er unødvendig.

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

[AnonymBruker]

Han er en mann, så han er kanskje den fysisk største i familien. For barna er det nok veldig skremmende å bli håndtert av noen som er 4-5 ganger så store som de. De fleste menn er så sterke at de enkelt kan skade både kvinner og barn, selv om de ikke mener å skade. Det er ingenting i veien med å si ifra om det. 

Anonymkode: 522b9...818

[AnonymBruker]

Jeg mener man skal ha felles front osv foran barna. MEN! Noen ganger må man bare i ting i klartekst, foran barna, for å vise dem at dette ikke var greit at de opplevde og at du støtter dem i at det var ugreit. 

Anonymkode: 5f0b4...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, han er helt sikkert det. Tror jo ikke han skader de med vilje, men han er uforsiktig så ofte og det ender med skader. Noe jeg synes er unødvendig.

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Du får begynne der. 
Hvordan er han ellers ? Distré og lite oppmerksom ? 
Har han drevet med noe fysisk ? Sport av noe slag ? Litt rart at jeg spør om det, men ting kan ha en sammenheng 

Anonymkode: 7024d...5f0

[AnonymBruker]

Ts, hvor ofte har han vært uforsiktig med deg og andre voksne? Eller er det kun barn og andre underlegne (dyr f.eks) som får kjenne det når han blir irritert eller de kommer i veien? 

Anonymkode: b8735...a9e

[AnonymBruker]

Har de blåmerker?

Anonymkode: a1776...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts, hvor ofte har han vært uforsiktig med deg og andre voksne? Eller er det kun barn og andre underlegne (dyr f.eks) som får kjenne det når han blir irritert eller de kommer i veien? 

Anonymkode: b8735...a9e

Han kan være uforsiktig med meg noen ganger også,  som at han kan dytte meg ganske hardt bort fra kjøkkenbenken når jeg står foran søpla og han skal forbi. Men jeg sier ganske kjapt ifra at det går an å spørre , eller nekter å flytte meg , slik at han skjønner at han er for hardhendt. Eller hvis han skal forbi meg , så får han skumpet borti meg så hardt at jeg faller på bakken. Da sier han alltid unnskyld. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har de blåmerker?

Anonymkode: a1776...23a

Nei, de får ikke blåmerker når han tar tak i det de gangene de sier au. Men de ender jo opp med sår når han skal ta ting fra de, og gjør det hardt og ganske brått. De har falt sånn at de har fått kul i hodet, bitt seg i tunga eller slik som nå - kutt i leppa. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du får begynne der. 
Hvordan er han ellers ? Distré og lite oppmerksom ? 
Har han drevet med noe fysisk ? Sport av noe slag ? Litt rart at jeg spør om det, men ting kan ha en sammenheng 

Anonymkode: 7024d...5f0

Han har en fysisk hard jobb. Han er egentlig ikke distre,  bare uforsiktig og tenker ikke gjennom ting han gjør før etterpå. Reagerer mange ganger på instinkt. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han kan være uforsiktig med meg noen ganger også,  som at han kan dytte meg ganske hardt bort fra kjøkkenbenken når jeg står foran søpla og han skal forbi. Men jeg sier ganske kjapt ifra at det går an å spørre , eller nekter å flytte meg , slik at han skjønner at han er for hardhendt. Eller hvis han skal forbi meg , så får han skumpet borti meg så hardt at jeg faller på bakken. Da sier han alltid unnskyld. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Du får google Koordinasjonsproblemer (dyspraxia) og sensoriske problemer og se om du kjenner igjen noe av symptomene 

Anonymkode: 7024d...5f0

[Hactar]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Han har en fysisk hard jobb. Han er egentlig ikke distre,  bare uforsiktig og tenker ikke gjennom ting han gjør før etterpå. Reagerer mange ganger på instinkt. 

Ts

Anonymkode: 1edcd...8c6

Mange av situasjonene du beskriver trenger ikke fysisk inngripen i det hele tatt. Kanskje han «ikke vet hvor sterk han e»r, men når han vet at barna ofte får vondt, kan han jo med hell justere hvordan han håndterer situasjonene. Å dytte bort småbarn eller rive ting ut av hendene deres som første reaksjon ved konflikt, er helt unødvendig om det ikke er for å hindre dem i å skade seg selv eller andre.

Dere ønsker nok begge at barna skal lære seg å løse konflikter uten vold, men barna lærer mer av hva dere gjør enn hva dere sier. Det blir vanskelig å lære barna å bruke ord i stedet for å dytte, om far ikke gjør det selv.

Endret 14 timer siden av Hactar

[AnonymBruker]

Var han like hardhendt da barna var babyer, eller klarte han å beherske seg da?

Anonymkode: 705f5...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvorfor har du punktum mellom et tall og år? Det er jo helt feil. Å ja, mannen din høres helt idiot ut. 

Anonymkode: 1c930...9f5

Ikke feil. Kan skrives: på tredje året - på femte året

Anonymkode: 4c99d...b4c

[TarAldar1on]

Eh. Mannen din er voldelig. Kun en gang hat det skjedd at ett av mine barn har sagt au når jeg har tatt tak. Og det var en gang han løp avgårde mot en vei

[AnonymBruker]

Kan han ikke snakke? Han løser hindringer som 2 åringer, med å dytte. Hvis han kan snakke så kan han si feks "barn, pass deg fra døra, pusen skal ut en tur" eller til deg når du står i-veien-for-han (eller han skal dit du står) "kjære, kan jeg få kaste dette i søpla?" Og ikke bare flytte dere rundt som forstyrrende elementer. 

Hadde en eks som flyttet på meg om han skulle noe akkurat der jeg stod, jeg følte det ordentlig nedverdigende.

Anonymkode: aee9b...f7f