Aldri noe anerkjennelse for arbeidet - hva handler det om?

[AnonymBruker]

Bare undrer meg, og lurer på om andre opplever det samme.

Jeg er det som kalles skoleflink (og ambisiøs), og har flere prosjekter osv. på gang. Et av disse er en master. Fikk nylig vite at jeg fikk A på masteroppgaven. Det ligger mange oppofrelser, kvelder, helger, ferier, og hardt arbeid bak dette. Når jeg fornøyd, og stolt, fortalte en venninne av meg om resultatet, var responsen: "Gratulerer så flott! Men vi visste jo at du fikk A, du er så flink." 

Et annet eksempel, og faktisk fra samme venninne, var en arbeidssituasjon jeg håndterte bra og fikk skryt fra ledelsen av. Veldig tung og jrevende oppgave, hvor jeg virkelig fikk utfordret meg selv og lært mye nytt. Og, jeg tvilte mye på egen kompetanse. Når jeg da fikk skryt for god håndtering, og forteller dette i en samtale til venninna (bei, jeg skryter ikke ofte nettopp på grunn av reaksjonene jeg skriver om her), så fikk jeg i retur: "Ja men selvfølgelig klarte du det, du er jo flink."

Jeg har flere slike eksempler, også de motsatte. Der jeg, etter at livet skjedde privat, ikke leverte på en eksamen. Responsen fra venninna mi, som var veldig spent på om jeg hadde klart å levere, var: "Det hadde jeg aldri trodd at du ikke skulle klare. Godt at du også er mennesklig"...

Poenget mitt er; Når jeg gjør noe jeg har jobbet jævlig hardt for, anerkjennes det rett og slett ikke. Det blir heller sagt at det er forventet av meg, klapp på skuldra liksom. Hva handler dette om, og hvordan løfte meg selv mer i slike samtaler/reaksjoner??

Jeg må påpeke at jeg alltid har tatt liten plass, noe sjenert og forsiktig. Aldri hevdet meg. Jeg ønsker å endre dette. Feks den A'en på masteren; det kom ikke fordi jeg "er så flink" - den kom av harde prioriteringer, motivasjon og selvdisiplin...Selv om venninnen jeg skriver om nå (er for det meste hun som er slik), så sier jo hun gratulerer osv, men alltid med et lite "selvfølgelig fikk du til det"..

Anonymkode: f0287...ff4

[AnonymBruker]

Hun sier det jo rett ut, det forventes av deg, fordi du pleier å være flink.

Anonymkode: 072b7...4d6

[AnonymBruker]

Hvor er andres anerkjennelse så viktig for deg?

Anonymkode: 0f45d...b76

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det negativt at de som kjenner deg forventer at du klarer ting som du pleier å klare? Jeg leser ikke tilbakemeldingene du får slik som du gjør. Jeg tolker det som at venninnen din anerkjenner det du har klart og samtidig sier at du er generelt god på slike ting og derfor ikke er overrasket over resultatet. Det er jo ingenting negativt ladet med å si det?

Anonymkode: fcdc3...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Bare undrer meg, og lurer på om andre opplever det samme.

Jeg er det som kalles skoleflink (og ambisiøs), og har flere prosjekter osv. på gang. Et av disse er en master. Fikk nylig vite at jeg fikk A på masteroppgaven. Det ligger mange oppofrelser, kvelder, helger, ferier, og hardt arbeid bak dette. Når jeg fornøyd, og stolt, fortalte en venninne av meg om resultatet, var responsen: "Gratulerer så flott! Men vi visste jo at du fikk A, du er så flink." 

Et annet eksempel, og faktisk fra samme venninne, var en arbeidssituasjon jeg håndterte bra og fikk skryt fra ledelsen av. Veldig tung og jrevende oppgave, hvor jeg virkelig fikk utfordret meg selv og lært mye nytt. Og, jeg tvilte mye på egen kompetanse. Når jeg da fikk skryt for god håndtering, og forteller dette i en samtale til venninna (bei, jeg skryter ikke ofte nettopp på grunn av reaksjonene jeg skriver om her), så fikk jeg i retur: "Ja men selvfølgelig klarte du det, du er jo flink."

Jeg har flere slike eksempler, også de motsatte. Der jeg, etter at livet skjedde privat, ikke leverte på en eksamen. Responsen fra venninna mi, som var veldig spent på om jeg hadde klart å levere, var: "Det hadde jeg aldri trodd at du ikke skulle klare. Godt at du også er mennesklig"...

Poenget mitt er; Når jeg gjør noe jeg har jobbet jævlig hardt for, anerkjennes det rett og slett ikke. Det blir heller sagt at det er forventet av meg, klapp på skuldra liksom. Hva handler dette om, og hvordan løfte meg selv mer i slike samtaler/reaksjoner??

Jeg må påpeke at jeg alltid har tatt liten plass, noe sjenert og forsiktig. Aldri hevdet meg. Jeg ønsker å endre dette. Feks den A'en på masteren; det kom ikke fordi jeg "er så flink" - den kom av harde prioriteringer, motivasjon og selvdisiplin...Selv om venninnen jeg skriver om nå (er for det meste hun som er slik), så sier jo hun gratulerer osv, men alltid med et lite "selvfølgelig fikk du til det"..

Anonymkode: f0287...ff4

Jeg er også flinkis, og god på mye. Folk blir stort sett misunnelige. Jeg hadde blitt glad for kommentarene fra venninnen din, mine «venner» er ikke like generøse med skryt. 

Anonymkode: 72d5d...2ea

[AnonymBruker]

Du får da anerkjennelse av de som kan vurdere innsats og resultat. Du skriver selv at du fikk gode tilbakemeldinger på prosjektet, og karakter på masteroppgaven er da en anerkjennelse.  Venninen din kan ikke vurdere din innsats eller resultater, og sånn sett har hun ikke mye å bidra med.

Anonymkode: a6dce...ded

[Daria]

Jeg skjønner ikke hvordan det å framheve at du er flink, er å ikke anerkjenne deg? Det er å legge til ros, ikke å trekke fra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men hvorfor er det negativt at de som kjenner deg forventer at du klarer ting som du pleier å klare? Jeg leser ikke tilbakemeldingene du får slik som du gjør. Jeg tolker det som at venninnen din anerkjenner det du har klart og samtidig sier at du er generelt god på slike ting og derfor ikke er overrasket over resultatet. Det er jo ingenting negativt ladet med å si det?

Anonymkode: fcdc3...b34

Ts

Jeg forklarte litt dårlig, men det handler om noe med tonefall i stemmen, ogdet lille som er vanskelig å sette fingeren på...

Har nok lagt ekstra merke til det siden en felles venn fikk halleluja-stemning sa han gjorde noe bra og ambisiøst. Jeg får derimot bare en "ok, men vi visste det"..

Vanskelig å forklare!

Anonymkode: f0287...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Bare undrer meg, og lurer på om andre opplever det samme.

Jeg er det som kalles skoleflink (og ambisiøs), og har flere prosjekter osv. på gang. Et av disse er en master. Fikk nylig vite at jeg fikk A på masteroppgaven. Det ligger mange oppofrelser, kvelder, helger, ferier, og hardt arbeid bak dette. Når jeg fornøyd, og stolt, fortalte en venninne av meg om resultatet, var responsen: "Gratulerer så flott! Men vi visste jo at du fikk A, du er så flink." 

Et annet eksempel, og faktisk fra samme venninne, var en arbeidssituasjon jeg håndterte bra og fikk skryt fra ledelsen av. Veldig tung og jrevende oppgave, hvor jeg virkelig fikk utfordret meg selv og lært mye nytt. Og, jeg tvilte mye på egen kompetanse. Når jeg da fikk skryt for god håndtering, og forteller dette i en samtale til venninna (bei, jeg skryter ikke ofte nettopp på grunn av reaksjonene jeg skriver om her), så fikk jeg i retur: "Ja men selvfølgelig klarte du det, du er jo flink."

Jeg har flere slike eksempler, også de motsatte. Der jeg, etter at livet skjedde privat, ikke leverte på en eksamen. Responsen fra venninna mi, som var veldig spent på om jeg hadde klart å levere, var: "Det hadde jeg aldri trodd at du ikke skulle klare. Godt at du også er mennesklig"...

Poenget mitt er; Når jeg gjør noe jeg har jobbet jævlig hardt for, anerkjennes det rett og slett ikke. Det blir heller sagt at det er forventet av meg, klapp på skuldra liksom. Hva handler dette om, og hvordan løfte meg selv mer i slike samtaler/reaksjoner??

Jeg må påpeke at jeg alltid har tatt liten plass, noe sjenert og forsiktig. Aldri hevdet meg. Jeg ønsker å endre dette. Feks den A'en på masteren; det kom ikke fordi jeg "er så flink" - den kom av harde prioriteringer, motivasjon og selvdisiplin...Selv om venninnen jeg skriver om nå (er for det meste hun som er slik), så sier jo hun gratulerer osv, men alltid med et lite "selvfølgelig fikk du til det"..

Anonymkode: f0287...ff4

Det høres ut som du gjør alt for å bli hyllet av andre og ikke for din egen del. Usunt og slitsomt. Hvorfor bryr du deg om hva denne venninnen sier og mener? 

Anonymkode: ff2a5...ea5

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden trekker du anerkjennelse fra venner? Holder det ikke at du selv vet hva du har oppnådd? 

Anonymkode: d496d...cbe

[AnonymBruker]

Mulig at de rundt deg legger merke til at du er en liten stener som setter høye krav til deg selv. 
Da er det en selvfølge at du forventer ros og skryt kanskje ? 
Men er du flink til å rose andre for deres innsats og milepæler? 

Anonymkode: d5c6e...b17

[AnonymBruker]

Men du sier jo at du alltid har vært flink. Da er det jo ikke så overraskende at du fortsatt er flink. 

Om noen som alltid har vært midt på treet får en A, er jo det en mye større bragd enn at du som alltid har vært flink fortsetter å lykkes. Tror du legger alt for mye i dette. Uansett, godt jobbet!

Anonymkode: 8add1...cbc

[AnonymBruker]

Ts

Det er ikke avgjørende å få ros altså. Aldri egentlig brydd meg om det fordi jeg gjør ting jeg liker og for min/familiens del. Jeg har bare undret meg over det jeg skrev... men jeg forstår at jeg kanskje har undret meg for mye😅

Men, har ikke dere opplevd det jeg (forsøker å) forklare? 

Anonymkode: f0287...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts

Det er ikke avgjørende å få ros altså. Aldri egentlig brydd meg om det fordi jeg gjør ting jeg liker og for min/familiens del. Jeg har bare undret meg over det jeg skrev... men jeg forstår at jeg kanskje har undret meg for mye😅

Men, har ikke dere opplevd det jeg (forsøker å) forklare? 

Anonymkode: f0287...ff4

Jeg opplever til stadighet at de som er selvgående, ansvarsfulle og dedikert til jobben sin får automatisk større ansvar enn de andre. 
Det forventes mere av deg og de stoler på at arbeidet blir gjort på skikkelig måte med alle viktige element. 
Til gjengjeld har gjerne alle samme lønn , men jobber ikke likt for lønna. 
Dette irriterer meg. 

Anonymkode: d5c6e...b17

[AnonymBruker]

De som ikke har tatt master selv vet ikke hvor slitsomt det er. 

Vanlig at man føler seg tom og lengter etter belønning etter master. Man får jo ikke egentlig det...Jeg husker jeg var utslitt og blakk. Og så skulle jeg konkurrere om jobber...

Anonymkode: 05913...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De som ikke har tatt master selv vet ikke hvor slitsomt det er. 

Vanlig at man føler seg tom og lengter etter belønning etter master. Man får jo ikke egentlig det...Jeg husker jeg var utslitt og blakk. Og så skulle jeg konkurrere om jobber...

Anonymkode: 05913...0d7

Jeg har master, så det vet jeg godt. Og den eneste anerkjennelsen jeg har behov for er fra meg selv.

Anonymkode: 0f45d...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det ligger mange oppofrelser, kvelder, helger, ferier, og hardt arbeid bak dette. Når jeg fornøyd, og stolt, fortalte en venninne...

Veldig tung og jrevende oppgave, hvor jeg virkelig fikk utfordret meg selv og lært mye nytt. Og, jeg tvilte mye på egen kompetanse. Når jeg da fikk skryt for god håndtering...

Når jeg gjør noe jeg har jobbet jævlig hardt for, anerkjennes det rett og slett ikke.

Anonymkode: f0287...ff4

Folk vet ikke nødvendigvis om all oppofringen din, og tvilen, og hva som faktisk ligger bak resultatene dine. Hvis du ikke forteller venninna di også om dem ser hun faktisk bare resultatet.

Hva annet kan hun anta enn at det kanskje kommer litt lett for deg, siden du ikke forteller henne om slitet.

Anonymkode: 13d15...8ba