Bonusbarnet sliter meg ut.

[AnonymBruker]

Stemødre skal holde seg unna mens stefedre skal ta alt ansvaret? KG i et nøtteskall. 

Anonymkode: 4f355...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Please.

Tenker du det samme om Kronprinsen? 50 tallet ringte og ville ha tilbake holdningene sine.

Anonymkode: d71ed...4fa

Marius Borg Høiby er bonusbarnet fra helvete. Han er den siste jeg ville ha brukt som argument for å bli sammen med noen som har barn fra før. Tvert i mot bør tanken på han være grunn nok til å få folk til å holde seg langt unna.

Hvem som helst er bedre reklame for bonusbarn enn han.

Anonymkode: 1f749...a36

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du så mye ansvar. Barna er mors hovedansvar. Du skal være en bonus, ikke en forelder. Her må mor ta seg sammen og gjøre jobben sin. Barnet er hennes ansvar!

Anonymkode: dffab...871

[Snuppiluppi84]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Stemødre skal holde seg unna mens stefedre skal ta alt ansvaret? KG i et nøtteskall. 

Anonymkode: 4f355...57d

Ikke sant.

Hver gang en stemor klager så er beskjeden at ungene er fars ansvar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Please.

Tenker du det samme om Kronprinsen? 50 tallet ringte og ville ha tilbake holdningene sine.

Anonymkode: d71ed...4fa

Ja alle tenker det samme om Kronprinsen, og jeg regner med at han angrer dypt på situasjonen han satte seg i.

Det fungerer også som et utmerket eksempel på hvordan slike situasjoner kan være håpløse uavhengig av ressurser i familien og steforelders velvilje. 

Det er barnets biologiske forelder som må være villig til å ta tak. I tillegg er det genetiske forutsetninger du ikke har kontroll over, og ikke får gjort noe med.

Anonymkode: c0136...0be

[Kålrota]

DelvisPresley skrev (11 timer siden):

Fordi man definitivt vil angre.

Vi er mange som er bonusforeldre helt uten å angre. Det finnes ingen fasit som passer for alle. 

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (16 timer siden):

Fordi man definitivt vil angre.

Mange angrer på valg av partner uavhengig om de har barn fra før eller ikke. 

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (16 timer siden):

Fordi man definitivt vil angre.

Har forøvrig vennepar hvor hun hadde barn fra før, han ingen. De skal ikke ha felles barn. De har vært sammen i flere år, er gift, og har det veldig bra. Han er super bonus-pappa. 

 

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (5 timer siden):

Vi er mange som er bonusforeldre helt uten å angre. Det finnes ingen fasit som passer for alle. 

Nettopp! Folk ser ting så svart-hvitt...

Anonymkode: c11e5...374

[AnonymBruker]

For det første må mor og far ta ansvar, og få orden på oppdragelsen NÅ! Man kan tenke diagnoser, men dette kan også være et resultat av at foreldrene ikke gidder fordi de er så "slitne" av å ta seg av 3 barn de selv har valgt å sette til verden. Hvis de eldre er ok, så er det gjerne fordi de hadde mer overskudd med færre barn. Mest sannsynlig har barnet ekstra behov som foreldrene ikke er modne nok til å kunne takle.

Jeg har to barn med ADHD, men har vært på uttallige kurs, og har normal god oppdragelse med tydelige grenser og gode verktøy for at barna skal utvikle seg i positiv retning og være rustet til å fungere i et samfunn som er laget for mennesker uten diagnoser. Jeg har samboer som også har barn. Vi tar hovedansvaret for hver våre barn, men hjelper hverandre der vi kan. Jeg blir ikke sur om han ikke kan kjøre gutten min på fotballkamp. Det er mitt ansvar. Hvis ikke jeg eller samboeren min eller far kan, så hører jeg med andre foreldre.

Veldig forståelig at du reagerer på uhygienisk oppførsel! Blir kvalm bare jeg leser tråden her 😮 Det høres ut som far og mor vil bruke deg som avlastning. 

Anonymkode: eeeca...827

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 14.32):

Jeg er sammen med en dame som har barn fra tidligere forhold. Jeg hadde aldri vært i forhold med en med barn, før jeg møtte henne. Forelsket og noe naiv tenkte jeg at dette skulle gå fint. Jeg leste meg opp om det å være i forhold med en med barn, og følte meg forberedt…

Dessverre gikk ikke alt så fint som jeg håpet. Det går veldig fint med de litt eldre barna hennes. Der følger jeg de opp med idrett, skole og andre aktiviteter de måtte ha. På noen områder er jeg mer til stede enn både barnemor og far.  Dessverre gjelder det ikke alle barna. Minstemann i starten av skolealder er det helt personlighetskræsj med. 
Han er utrolig intens med masse energi, uhøflig, til tider ekkel, og hører sjelden etter det vi sier. 
Jeg blir så sliten av han at jeg er helt utslitt. Samtidig får jeg dårlig samvittighet over at jeg som voksen blir glad når et barn reiser til sin far for samvær, eller når jeg tar meg god tid til å gjøre ærend utenfor hjemmet når han er hjemme. 

Mor vet han har utfordringer mtp atferd og oppdragelse, men som regel stikker hun hodet i sanden, for hennes lille øyensten kan ikke være noe annet enn perfekt. 
Selv blir hun også utslitt av han og sender han ofte min vei eller til besteforeldre fordi hun ikke orker. Likevel vil hun at jeg har mer samvær med han og følger han enda mer opp. Hun blir gjerne sint om jeg sier at jeg ikke orker mer samvær. 
 

Jeg er frustrert og vet ikke om jeg klarer så mye mer. Føler meg ganske rådvill for jeg elsker jo henne og er blitt utrolig knyttet til de andre barna hennes. 

Et ekstra irritasjonsmoment er at barnefaren kun har 20% samvær med han og det synes hun er fint. Han lever stort sett ungkarslivet, mens jeg blir utslitt og får ikke tid til annet enn jobb og barn. Det føles urettferdig. 
 

Ønsker at noen deler tankene de gjør seg opp når de leser det jeg har skrevet.

 

Anonymkode: b04f0...41c

Jeg hadde lett jobbet noen timer ekstra de ukene + dratt å trent etter jobb for å unngå å være for mye med familien de ukene dette barnet hadde vært hjemme. Er uansett ditt partner sitt ansvar å ivareta barnets behov for både omsorg iform av grenser, konsekvenser og kjærlighet. Du skal være en evt bonus for disse barna om du skal være noe tilstede for dem.