Hvorfor så m,ye omsorg for hverandre i julen, men hva m/ de øvrige 362 dagene i året ?

[AnonymBruker]

Noen tilbringer julen på sykehus medan noen tilbringer julen alene, og  er tilfreds med det medan an føler på ensomheten,og  noen feirer julen saman med familie og venner  

Rett før jul ble ein akutt syk og  innlagd på sykehuset,og ble foretatt en oprasjon,og  sykehuset ønsket å ha meg der til obeservasjon noen dager selv om ein var  oppegående.  Julaften kom det mange pårørende som  besøkte  familiemedlemmer  som lå på sykehuset, og eit vitnesbyrd om de  savnet sin kjære på sykehuset.   Hjemme var  ektefelle  voksne barn m/ følge, barnebarn (10 stk ) samlet rundt  festmåltidet på Julaften.  Fekk etterhvert noen sms-er med bilde, og  julehilsner fra  familie  venner, og  kjente  med tradisjonelle  julehilsner med   yngste om   god   god bedring,, mne følte etterhvert en viss likgyldighet . Vårt hjem ligg omlag  35 min kjøretur fra sykehuset, og dette til tross var det ingen som tok seg bryet  å kome på besøk på julaften. 

Til orientering :

 Når barna   etterhvert flyttet ut bosette  de  seg rundt omkring  i landet ,og det  ble det en omstilling, også for foreldre. Kommunikasjonen , og tilhørligheten til  barna er gradvis blitt svekket.  Som foreldre har ein  vekslet på hvor ein m.a. har   feiret julen, men  i år som i fjor ble julenfeiring  lagt til  vårt  hjem. Som foreldre synes ein at det er koseleg når barn, og barnbarrn m/ familie kommer hjem,, men det har også sine utfordringer. Det er mye som må  forbredes / klargjøres i forhold til mat, sengeplasser, m.v.  Noe helt annet er  det for dem som har sine  familie / barn  i  nærmiljøet.   

 

Anonymkode: 0eaea...3db