forvirret

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvor jeg skal begynner eller hvorfor jeg i det hele tatt skriver dette. Er vel for å lufte tankene litt, kanskje noen har noen innspill til meg, eller kanskje ikke.

For noen mnd siden møtte jeg en fyr. Jeg likte han, han likte meg. Vi var på date: kjempekos! Var på enda en date: Like koslig! Men så er det problemet da.. Jeg har litt angst for nærkontakt og intimitet, og det passer jo ikke så bra å ikke like nærhet på en date. Jeg er rimlig uerfaren i kjærligheten, og å være nær hverandre og kyssing og sånt skremmer meg. Da backer jeg ut, selvom jeg innerst inne har lyst til å ha mer nærkontakt. Og når man har vært på date et par ganger så er det jo naturlig å kose/kysse litt men jeg får angst ved tanken på det. Fyren var sikkert frustrert fordi jeg valgte å ikke ta hintene han ga meg, jeg holdt liksom alltid litt avstand fra han (vet det kan høres barnslig eller umodent ut..) Og noen dager etter daten så rotet han med en annen jente i fylla. Jeg bestemte meg for å prøve å glemme han, og når jeg trodde jeg ikke kom til å ha mer med han å gjøre så gjenopptar vi litt kontakt. Litt flørting på sms og sånt. Skal være med han på mandag, en ny date. Antagelig siste daten jeg kommer til å ha med han, for jeg vet og skjønner at han vil ha mer nærhet enn jeg klarer å gi for øyeblikket. Så om det ikke blir kyss på daten så er det over og ut for oss, regner jeg med. Nå er jeg kjemperedd for den daten, vil så gjerne klare å åpne meg opp og slippe meg mer løs, la han forstå at jeg liker han veldig godt, men jeg klarer det ikke. Tror det er mange grunner for det, jeg har bl.a komplekser som jeg sliter med og dette har ført til at jeg har så og si null erfaring med kjærlighet. Tror han har mye mer erfaring. Og så skjønner jeg ikke hvorfor denne fyren bruker tid på meg, han er veldig kjekk og oppegående person som sikkert kunne fått hvem han ville! Problemet mitt er at jeg føler jeg leker litt med følelsene hans, på sms kan jeg si at jeg er betatt av han og jeg hinter til at det kan bli noe mellom oss, og da blir han glad, men i realiteten kan det jo ikke bli noe om jeg ikke klarer å slippe føleleser løs når jeg skal møte han. Føler jeg gir han falske forhåpniger, noe som kan ende opp i at jeg sårer han. Jeg sårer meg selv samtidig, det er hardt å vite at jeg kommer til å miste noe jeg egentlig vil ha, men jeg aldri kan få pga diverse forutsetninger..

Jeg kunne kanskje fortalt han akkurat det jeg har skrevet her, men det tør jeg ikke. Det tar tid før jeg stoler nok på en person til å fortelle han hva jeg tenker, og det ender med at jeg overkompliserer alt og ting går rett og slett til helvete..

Deilig å lufte hodet!

[Gjest Gjesta]

Hvorfor ikke bare fortelle han det???? Du trenger ikke komme men en laaaang avhandling om hvorfor, bare si at du liker han veldig godt men vil ta det rolig fremover. Er han virkelig interessert i deg og ser for seg et forhold så respekterer han det fullt ut.

Jeg sårer meg selv samtidig, det er hardt å vite at jeg kommer til å miste noe jeg egentlig vil ha, men jeg aldri kan få pga diverse forutsetninger..

Altså....snakk om å ta sorgene på forskudd!!! Den eneste som setter begrensninger for hvorvidt dette forholdet skal få utvikle seg videre er jo deg selv. Slapp av, ha litt mer tro på deg selv og slutt å forutse at ting kommer til å gå slik og slik. Ta det heller som det kommer.

Nå kommer du sikkert til å si at så enkelt er det ikke, men hvis du setter deg ned å tenker etter så er det egentlig ikke vanskeligere

Lykke til

[Jane How]

Fortell han det! Er det mer enn en flørt på gang fra hans side, er han sikkert med på å ta det rolig i starten.

Siden du liker han godt kan du likegodt prøve å få det til å bli noe (i ditt tempo), det vil ikke plutselig bli lettere senere! Og fungerer det ikke, har du hvertfall prøvd, kanskje det er enklere for deg med litt mer nærhet + lettere å si ifra en annen gang, når du har litt "trening".

Endret 3. mars 2006 av Jane How

[Gjest melker]

Slipp deg løs, jente! Det kommer aldri til å ordne seg ellers, og dette vil gjenta seg hver gang. Fortell ham det slik det er, og ikke skam deg fordi du ikke er helt a4 på kjærlighetsfronten.

Det er dessuten helt normalt å sette grenser, spesielt når det gjelder kos og sex. Smekk på lanken er vi gutta så vant til at du aner ikke

Ikke noe å være redd for, og hvis han er så oppegående som du sier vil han sannsynligvis skjønne at du trenger litt tid

[Gjest Gjest]

Tror du legger for stort press på deg selv. Jeg har levd en del år, har vært gift, har barn og forøvrig ingen komplekser. Men heller ikke jeg ville føle meg komfortabel med en for rask tilnærming. Man må da få tid til å bli kjent med folk. Men å nevne noe av det du går og tenker på er kanskje ikke så dumt?

[Gjest Stell@]

Hvorfor går du på den tredje daten hvis du ikke har tenkt til noe mer?

Og som de andre her sier... kan du ikke bare si det som det er? Hva har du å tape?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Dere har helt rett hele gjengen, den som intet våger intet vinner Men så er jo noen av oss født litt mer pysete. Tror jeg skal prøve å ta det som det kommer, er vel ikke noe annet å gjøre..

Hvorfor går du på den tredje daten hvis du ikke har tenkt til noe mer?

Den tanken har slått meg og..Jeg har ikke tenkt til noe mer, men tror jeg vil noe mer. Jeg er litt forvirrende..

Huff, nei...Det er ikke lett for oss stakkarer som gjør alt hundre ganger mer komplisert enn de egentlig er..

[Gjest Gjesta]

Huff, nei...Det er ikke lett for oss stakkarer som gjør alt hundre ganger mer komplisert enn de egentlig er..

Slik har jeg vært hele livet også, helt til jeg ble alvorlig syk for et år tilbake. Da fant jeg plutselig ut at livet ikke er så jævlig vanskelig som jeg hele tiden skulle ha det til, og at livet er alt for kort til å lage problemer ut at ting som egentlig ikke er et problem i utgangspunktet

Lykke til