Høytfungerende spekter - vennskap gjør så ufattelig vondt

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer på om det er flere som opplever at en spekterdiagnose gjør at vennskap -situasjoner så lett kan føles vondt? Har dere råd og tips til hvordan man kan hjelpe selg selv - når sosiale relasjoner alltid ender opp med å være uutholdbart sårende? At man f.els reagerer på avvisning, avlysning eller planer som ikke blir fulgt opp? Jeg kan ta dette ekstremt personlig og det kan svartmale en hel kveld for meg i sinnet 
 

Anonymkode: 27f5c...652

[AnonymBruker]

Dette må du jo rett og slett jobbe med, ellers spiser det deg opp totalt. 

Tenk att de som avlyser kanskje har gode grunner til å avlyse, ikke att de ikke vil vere med deg. Har de influensa med 40 i feber, eller bestemor døde, eller de rett og slett har sovet altfor dårlig, eller muligens har en dårlig dag og det sosiale batteriet er dødt, så betyr det ikke nødvendigvis att de ikke vil vere med deg, men att de bare er mennesker som ikke alltid er på topp, og ikke alltid greier å gjennomføre planer. 

Du er ikke perfekt, jeg er ikke perfekt, og innimellom alt dette skjer livet. Om du tenker deg hvor uendelig universet er der ute, og hvor små vi er på denne planeten, så ser du også hvor små alle våre feil og mangler er i den store og hele sammenhengen. 

Du er ikke bare spekteret ditt, du er deg, og din viktigste jobb her på jorda er att du skal ha det fint,og de rundt deg skal ha det like fint, og alt anna er så ubetydelig og lite, se foran deg en avlysning på noe du har gledet deg til, vil den plage deg i lenger enn 5 år? Neppe, vil du måtte gå videre i livet ditt? Ja. Trenger du å slå ihel deg selv med tanker fordi du begynner å overtenke på andre sine vegne? Nei, for du vet jo ikke hva andre tenker og tror akkurat da. Du kan ikke kontrollere de andre, men du kan til en viss grad kontrollere deg selv. 

Avvisninger og avlysning og att ting skjer utenfor din planlegging og ditt vante mønster, kommer garantert til å skje deg, som det vil skje vennene dine og alle rundt deg, i åra fremover, da må du vere parat, riste det av deg, slå i hel uheldige tankerekker og slite deg videre. Rett og slett, for dette er endel av det å leve, att en ikke alltid kan kontrollere livet rundt en, og dermed får en jo uventede variabler. 

Innimellom havner en også litt i feil flokk, med mennesker som kanskje ikke passer en helt, dette er de snille folka, som en jo liker og trivest greit med, men samtidig så er det litt avstand ute å går, desse må en jo forvente att ikke alltid stiller opp som forventet, for kanskje de ikke helt forstår alt med enn fordi en ikke er helt på samme planet, da må en av og til snike seg over på neste planet så en får puste uten maske, dette kan gjelde både deg og de.. 

 

 

 

Anonymkode: 8e536...506

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben. Jeg går konstant med gnagende dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å være den sosiale og aktivt deltakende vennen som enkelte i gjengen skulle ønske jeg var. Jeg tar for lite kontakt, ringer aldri (hater å snakke i telefonen, og spesielt skravling/småprat) og har altfor ofte lyst til å bare være hjemme og pjuske med egne prosjekter. Og når jeg har truffet vennene og hatt det trivelig, så ender jeg alltid opp med sosial hangover og overtenking. Jeg blir sliten og tom, og overtenker og tolker alt som er sagt og gjort i verste mening.

Har ingen tips til deg, annet enn å være ærlig med deg selv og venner om hvordan du tenker. Det er ikke sikkert de forstår deg, men da vet de i hvert fall hvordan ståa er. Jeg opplever at det faktisk hjelper å fortelle vennene om alle de rare tankene mine, og man får også sett det i et litt annet perspektiv selv. De vennene som er dine ekte og gode venner takler dette og vil akseptere deg for den du er.

Anonymkode: bbae4...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er ikke bare spekteret ditt, du er deg, og din viktigste jobb her på jorda er att du skal ha det fint,og de rundt deg skal ha det like fint, og alt anna er så ubetydelig og lite, se foran deg en avlysning på noe du har gledet deg til, vil den plage deg i lenger enn 5 år? Neppe, vil du måtte gå videre i livet ditt? Ja. Trenger du å slå ihel deg selv med tanker fordi du begynner å overtenke på andre sine vegne? Nei, for du vet jo ikke hva andre tenker og tror akkurat da. Du kan ikke kontrollere de andre, men du kan til en viss grad kontrollere deg selv.

Anonymkode: 8e536...506

Det er nettopp dette som kan være et stort problem for folk på spekteret. Andre "normale" folk glemmer sånne ting over tid, mens de på spekteret faktisk kan finne på å hente frem sånne ting fem år etter og gruble på det.

Anonymkode: bbae4...b2a