Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Må bare blåse ut litt!

Jeg gikk tur tidligere i dag med sønnen min på 6 måneder og min mor. Det siste stykket på vei hjem, gikk vi på fortauet langs en ganske trafikkert vei (60-sone). Har da en murvegg på venstre side, og bilveg på høgre. Plutselig ser vi en bil skrå opp på fortauet (det er liten høydeforskjell mellom fortau og vei), og komme mot oss i ca. 60 km/t. Kvinnen i bilen var opptatt med å skrive tekstmeldinger, og enset ikke at hun var på fortauet, før hun var rett foran oss. Jeg, som er gravid, hoppet som refleks foran vognen min, mens min mor skrek! Kvinnen så opp, og kom seg ut på veien igjen, MEN KJØRTE BARE VIDERE!!! Det var ikke mer enn en meter mellom bilen og meg!

Og her sitter jeg med nervene utenpå kroppen, og priser meg lykkelig for at alt gikk bra. Men fy ¤&#&(#¤= så nær det var på å gå gale. I sjokket fikk jeg ikke med meg annet enn at det var en blågrønn bil, og at kvinnen hadde mørkt, langt hår.. Vet ikke engang om hun fikk med seg hvor nær hun var! Jeg har alltid trodd at man var "trygg" på fortau, men der tok jeg feil!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner veldig godt at denne opplevelsen har satt en støkk i deg ja :klem:

Skulle hatt bilnummeret og fått dama anmeldt :sur::sur::sur:

Skrevet

Uff så fælt!!! :overrasket:

Hun skulle fått seg en real smekk... :sinnatagg:

Gjest Gjesta
Skrevet

At det går ann. Irriterer meg like mye hver gang over folk som bruker mobilen mens de kjører, uansett om det er sms eller ringing.

Godt at alt gikk bra ja! :troest:

Gjest Gjesta
Skrevet

:hår:

Det hørtes helt grusomt ut - det må ha vært forfedelig å se den bilen komme mot dere... :(

Og så kjørte hun bare videre - er det mulig...

Godt dere slapp fra det med skrekken! :kose:

Gjest Gjest
Skrevet

Huff, for en fæl opplevelse!

Jeg er alltid obs i overgangsfelt, men har ikke engang tenkt tanken på at biler kan kjøre opp på fortauet på den måten.

Heldigvis gikk alt bra! :klem:

Skrevet

Huff, for en fæl opplevelse. Og det at hun bare kjørte videre sier mye om dette menneske. Dette forklarer jo også hvorfor mobiltelefon bruk og bilkjøring ikke passer sammen.

Gjest Gjest
Skrevet

Herregu! jeg håper du kjenner henne igjen hvis du treffer på henne engang, og kan konfrontere henne med det. gjerne i andres påhør, så hun får seg i det minste en verbal og mental smekk for dette.

Skrevet

Er det mulig??? Vel, tydeligvis. Synd en ikke fikk tatt nummeret hennes og kunne anmeldt henne. Slike sjåfører skulle ikke hatt sertifikat på bil.

Jeg er ikke verdens beste sjåfør selv, men jeg hadde stoppet og sjekket at alt var i orden med menneskene jeg nesten hadde kjørt på i en slik situasjon. Heldigivis er mange fortau i dag utstyrt med en kant som tar knekken på felg og/eller dekk.

Jeg har blitt mer nærvøs og urolig for andre biler etter at jeg fikk bil selv og ser hvor mange som leser avisen eller sminker seg mens de kjører på motorveien i høy hastighet (opp mot 100).

Gjest utlogget
Skrevet

Huff!

Dette er veldig alvorlig. På kirkegården her oppe ligger en jente på fire år nettopp på grunn av bilkjøring og sms-skriving.

Men ingen tror at dette kan skje en selv. Det er skremmende.

Gjest Gjest
Skrevet

Kan jo forstå at kvinnen bare kjørte videre også. Hun ble sikkert litt sjokka selv men også letta fordi det tross alt gikk bra.

Hva om kvinnen hadde stoppa og gått ut av bilen da? I anfekt kunne noen kvinner slått til sjåføren, og hun våget vel ikke å gå ut av bilen for å møte 2 antatt forbanna kvinner. Å slåss mot 2 kvinner er ikke lett

Gjest Gjest
Skrevet

enn om bilen kom bakfra, du gikk på gangfeltet og hadde musikk i ørene?

Gjest Gjesta
Skrevet
enn om bilen kom bakfra, du gikk på gangfeltet og hadde musikk i ørene?

Men nå skjedde ikke det, heldigvis. Ingen vits i å male ut mer om hva som kunne skjedd vel?

Gjest Gjest
Skrevet

Huff, for en opplevelse!

En digresjon her, men hovedinnlegger sier at hun som er gravid hoppet foran vognen til barnet sitt. Er gravid selv, og har en liten fra før. Bare lurer på hvor lenge man prioriterer barnet sitt fremfor barnet i magen? Er det fra barnet i magen blir født, eller senere i svangerskapet, eller lenge etter fødsel? Har tenkt så mye på det... jeg vil ofre alt i verden for å beskytte barnet mitt, men hvor lenge vil jeg være villig til å ofre barn nr. 2?

Er det bare meg som tenker slik? Noen erfarne mødre som vet?

Skrevet
Huff, for en opplevelse!

En digresjon her, men hovedinnlegger sier at hun som er gravid hoppet foran vognen til barnet sitt. Er gravid selv, og har en liten fra før. Bare lurer på hvor lenge man prioriterer barnet sitt fremfor barnet i magen? Er det fra barnet i magen blir født, eller senere i svangerskapet, eller lenge etter fødsel? Har tenkt så mye på det... jeg vil ofre alt i verden for å beskytte barnet mitt, men hvor lenge vil jeg være villig til å ofre barn nr. 2?

Er det bare meg som tenker slik? Noen erfarne mødre som vet?

Har ikke barn selv, men jeg tror ikke det er lett å besvare et slikt spørsmål før situasjonen oppstår. Trolig vil en ikke rekke å tenke tanken en gang, men prøve så godt en kan og beskytte både barn i vogn og mage.

Uansett hvor redd en som sjåfør er for å gå ut av bilen og sjekke hvordan de gikk med menneskene en nesten kjørte på, synes jeg ikke en skal ta for mye hensyn til. Det er straffbart å reise uten å sørge for å sjekke at det står bra til med de andre menneskene, og det minste en kan gjøre er å si unnskyld!

Har selv opplevd å bli påkjørt av en eldre mann på en parkeringsplass, og siden jeg husket registreringsnummeret hans ble det meldt til politiet. Han stoppet ikke for å undersøke om det gikk bra, men kjørte videre og holdt på å kjøre på en gravid kvinne (som kom ut av butikken) like etterpå. Det ble selvfølgelig også meldt siden han ikke sjekket hvordan det gikk med henne heller.

Gjest Gjest
Skrevet
Har ikke barn selv, men jeg tror ikke det er lett å besvare et slikt spørsmål før situasjonen oppstår. Trolig vil en ikke rekke å tenke tanken en gang, men prøve så godt en kan og beskytte både barn i vogn og mage.

Uansett hvor redd en som sjåfør er for å gå ut av bilen og sjekke hvordan de gikk med menneskene en nesten kjørte på, synes jeg ikke en skal ta for mye hensyn til. Det er straffbart å reise uten å sørge for å sjekke at det står bra til med de andre menneskene, og det minste en kan gjøre er å si unnskyld!

Har selv opplevd å bli påkjørt av en eldre mann på en parkeringsplass, og siden jeg husket registreringsnummeret hans ble det meldt til politiet. Han stoppet ikke for å undersøke om det gikk bra, men kjørte videre og holdt på å kjøre på en gravid kvinne (som kom ut av butikken) like etterpå. Det ble selvfølgelig også meldt siden han ikke sjekket hvordan det gikk med henne heller.

Om hun var iallefall en meter unna - og oppmerksom på avstanden selv - så ser jeg ikke grunnen til å gå ut for å sjekke om noen er skadet. Lufttrykket fra en bil som kommer i 60 er ikke SÅ stort og bilen var tydeligvis godt unna kontakt med medtrafikantene.

Jeg ville heller ikke stoppet. Ingen var skadd, lærepengen hadde jeg allerede fått meg, og opphissende kvinnfolk med en unge å passe på er noe av det skumleste jeg vet. Blir ikke bedre at det var to av dem.

Skrevet
Om hun var iallefall en meter unna - og oppmerksom på avstanden selv - så ser jeg ikke grunnen til å gå ut for å sjekke om noen er skadet. Lufttrykket fra en bil som kommer i 60 er ikke SÅ stort og bilen var tydeligvis godt unna kontakt med medtrafikantene.

Jeg ville heller ikke stoppet. Ingen var skadd, lærepengen hadde jeg allerede fått meg, og opphissende kvinnfolk med en unge å passe på er noe av det skumleste jeg vet. Blir ikke bedre at det var to av dem.

Nok en gang, jeg synes det er rett og rimelig å si unnskyld når en har skremt noen på den måten. Det viser i hvertfall mor og barn at du ikke er helt likegyldig til det som skjedde. Å kjøre videre vitner ikke om ansvar.

Skrevet
Huff, for en opplevelse!

En digresjon her, men hovedinnlegger sier at hun som er gravid hoppet foran vognen til barnet sitt. Er gravid selv, og har en liten fra før. Bare lurer på hvor lenge man prioriterer barnet sitt fremfor barnet i magen? Er det fra barnet i magen blir født, eller senere i svangerskapet, eller lenge etter fødsel? Har tenkt så mye på det... jeg vil ofre alt i verden for å beskytte barnet mitt, men hvor lenge vil jeg være villig til å ofre barn nr. 2?

Er det bare meg som tenker slik? Noen erfarne mødre som vet?

Nå har jeg bare et barn og er ikke gravid, men tror man handler på instinkt i en sånn situasjon. Tenker ikke på at man har noen i magen om man kan redde barnet sitt.

Skrevet (endret)
Jeg ville heller ikke stoppet. Ingen var skadd, lærepengen hadde jeg allerede fått meg, og opphissende kvinnfolk med en unge å passe på er noe av det skumleste jeg vet. Blir ikke bedre at det var to av dem.

Jeg synes kanskje hun kunne unnskyldt seg for det skremselssituasjonen hun satt 2 voksne damer med et lite barn og et på vei i. Spurt om det gikk bra, kanskje?

Ja, det er ukomfortabel, men jeg kan garantere at det ikke er verre en å tru at man skal bli påkjørt/miste barnet(a) sine!

60 km/t er faktisk fort nok til at om hun hadde reagert et sekund senere, ville hun ha truffet.

Rettelse: skrev "tidligere" istedet for "senere".

Endret av hecuba

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...