Tråd for oss som skal finne kjærligheten i 2025

[AnonymBruker]

Det er tidlig, vi er ikke offentlige enda heller men vi legger planer for fremtiden. Han har en så sinnsyk beroligende effekt på meg, føler meg så trygg og elsket. En samtalepartner jeg kan stole på. En venn, kjæreste, elsker… 

Har levd et langt liv med en narsissist mann tidligere så jeg er skadet på flere måter men han her er den totale motsetningen. Bare snill, god og høflig å vil alle vel 🥰 Jeg har ikke sagt det til han men jeg elsker han (vi sier glad i deg, men det stikker dypere. Venter på rette tidspunkt for å si det)

Anonymkode: 3f57d...2bf

[KaffekoppQueen]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 17.28):

Takk for råd!

Har vært slik fra hans side i flere møter nå. Med møtet i går hvor han heller ikke prøvde å skjule det så tenkte jeg å prøve å finne et vis å få kontakt på. Når han ikke prøvde å skjule det så tenkte jeg snap kunne vært 'uskyldig'. Han står i en prosess nå som er krevende som jeg nylig stod i selv. Hvis han eventuelt spurte hvorfor jeg la han til tenkte jeg at jeg kunne si at hvis han ville ventilere ifht den krevende prosessen så kunne han bare ta kontakt. Da hadde jeg troverdig forklaring😂 

Anonymkode: 606b6...bd9

Spørs deres forhold til Snap. Men hvis dette er noe som brukes, så tenker jeg kjør på. Hva har du å tape?

Jeg fikk noen måneder med mye moro 😇

[KaffekoppQueen]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2025 den 23.46):

Det er tidlig, vi er ikke offentlige enda heller men vi legger planer for fremtiden. Han har en så sinnsyk beroligende effekt på meg, føler meg så trygg og elsket. En samtalepartner jeg kan stole på. En venn, kjæreste, elsker… 

Har levd et langt liv med en narsissist mann tidligere så jeg er skadet på flere måter men han her er den totale motsetningen. Bare snill, god og høflig å vil alle vel 🥰 Jeg har ikke sagt det til han men jeg elsker han (vi sier glad i deg, men det stikker dypere. Venter på rette tidspunkt for å si det)

Anonymkode: 3f57d...2bf

Gratulerer 💕

[AnonymBruker]

KaffekoppQueen skrev (1 time siden):

Gratulerer 💕

Takk 😍 det er så herlig ❤️

Anonymkode: 3f57d...2bf

[Calaska]

Jeg dater fortsatt samme som jeg møtte for noen uker siden. 

Har en tendens til å bli utålmodig og trenger litt hjelp der, jeg vil egentlig prøve å ta det rolig jeg også. 

Hvor lenge dater man da før det blir mer, et forhold? 

Han har sagt tydelig at han vil bli kjent og at vi ikke er et par. Jeg har sagt tydelig at jeg forventer at vi ikke møter andre nå. Men han har aldri vært på datingapp eller noe sånt. Vi møttes jo på en fest i fjor (uten at noe skjedde bortsett fra at han var veldig oppmerksom i min retning og sa jeg var fin) og så tok jeg kontakt på snap et halvt år etterpå. 

Jeg skriver vel litt for å få lettet litt stress og utveksle erfaringer. 

Jeg sjekket og vi møttes for en måned siden. Jeg har ikke tidsperspektiv, adhd. Må virkelig gå noen runder med meg selv så jeg beholder perspektiv. 

Endret 26. februar av Calaska
Endringer

[Doolittle]

Dumt spørsmål (fordi jeg er ganske sikker på at dette er noe de fleste har kjent på en eller annen gang): Er det flere enn meg som kjenner på "jeg kommer til å være alene for alltid"-frykten? Ikke hele tida, liksom, men innimellom? 

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene for alltid, og jeg skjønner at det bare er en sånn selvdestruktiv "styggen på ryggen"-tanke, men jeg klarer liksom ikke å fjerne den helt. Har aldri helt klart det. Den har dukket opp når jeg har vært singel, slik som nå, og den har dukket opp når jeg har merket at ulike forhold har haltet litt eller rett og slett gått mot slutten. 

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg skriver dette. Mulig at det var et par av svarene i den der "har avvisning gjort deg sterkere"-tråden som gjorde at jeg plutselig åpnet litt opp for tanken. 

Jeg trives forsåvidt greit alene, og jeg tror ikke livet mitt ville bli trist og elendig om jeg ikke ble sammen med noen, selv om det er det jeg har lyst til. Rare greier.

Som sagt, dumt spørsmål, men jeg er nå litt spent på om noen har noen tanker rundt det likevel.

[Hinkelpinkel]

Doolittle skrev (45 minutter siden):

Dumt spørsmål (fordi jeg er ganske sikker på at dette er noe de fleste har kjent på en eller annen gang): Er det flere enn meg som kjenner på "jeg kommer til å være alene for alltid"-frykten? Ikke hele tida, liksom, men innimellom? 

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene for alltid, og jeg skjønner at det bare er en sånn selvdestruktiv "styggen på ryggen"-tanke, men jeg klarer liksom ikke å fjerne den helt. Har aldri helt klart det. Den har dukket opp når jeg har vært singel, slik som nå, og den har dukket opp når jeg har merket at ulike forhold har haltet litt eller rett og slett gått mot slutten. 

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg skriver dette. Mulig at det var et par av svarene i den der "har avvisning gjort deg sterkere"-tråden som gjorde at jeg plutselig åpnet litt opp for tanken. 

Jeg trives forsåvidt greit alene, og jeg tror ikke livet mitt ville bli trist og elendig om jeg ikke ble sammen med noen, selv om det er det jeg har lyst til. Rare greier.

Som sagt, dumt spørsmål, men jeg er nå litt spent på om noen har noen tanker rundt det likevel.

Jeg kjenner på det… oftere og oftere. Har vært på mange dater men de jeg liker trekker seg, og jeg begynner å miste selvfølelsen.

De få som har vært interesserte i noe mer føler ikke jeg noe for. 
Jeg er redd for å måtte være alene for resten av livet og begynner å føle meg litt desperat. Alt er egentlig bare trist. 😢 

[Trek]

Doolittle skrev (12 timer siden):

Dumt spørsmål (fordi jeg er ganske sikker på at dette er noe de fleste har kjent på en eller annen gang): Er det flere enn meg som kjenner på "jeg kommer til å være alene for alltid"-frykten? Ikke hele tida, liksom, men innimellom? 

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene for alltid, og jeg skjønner at det bare er en sånn selvdestruktiv "styggen på ryggen"-tanke, men jeg klarer liksom ikke å fjerne den helt. Har aldri helt klart det. Den har dukket opp når jeg har vært singel, slik som nå, og den har dukket opp når jeg har merket at ulike forhold har haltet litt eller rett og slett gått mot slutten. 

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg skriver dette. Mulig at det var et par av svarene i den der "har avvisning gjort deg sterkere"-tråden som gjorde at jeg plutselig åpnet litt opp for tanken. 

Jeg trives forsåvidt greit alene, og jeg tror ikke livet mitt ville bli trist og elendig om jeg ikke ble sammen med noen, selv om det er det jeg har lyst til. Rare greier.

Som sagt, dumt spørsmål, men jeg er nå litt spent på om noen har noen tanker rundt det likevel.

Sånn føler jeg det også. 

Kjenner på savnet og har lyst til å tro det finnes noen for meg der ute, men det ser ganske mørkt ut akkurat nå.

Så jeg prøver heller å fokusere enda mer på å ha det godt alene, for har jeg det så er det ikke så stor krise om jeg ikke finner noen, men litt leit likevel. 

Jeg er ikke slik laget at jeg kan være med noen bare for å være det. Så det blir den rette eller ingen. 

[Calaska]

Doolittle skrev (12 timer siden):

Dumt spørsmål (fordi jeg er ganske sikker på at dette er noe de fleste har kjent på en eller annen gang): Er det flere enn meg som kjenner på "jeg kommer til å være alene for alltid"-frykten? Ikke hele tida, liksom, men innimellom? 

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene for alltid, og jeg skjønner at det bare er en sånn selvdestruktiv "styggen på ryggen"-tanke, men jeg klarer liksom ikke å fjerne den helt. Har aldri helt klart det. Den har dukket opp når jeg har vært singel, slik som nå, og den har dukket opp når jeg har merket at ulike forhold har haltet litt eller rett og slett gått mot slutten. 

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg skriver dette. Mulig at det var et par av svarene i den der "har avvisning gjort deg sterkere"-tråden som gjorde at jeg plutselig åpnet litt opp for tanken. 

Jeg trives forsåvidt greit alene, og jeg tror ikke livet mitt ville bli trist og elendig om jeg ikke ble sammen med noen, selv om det er det jeg har lyst til. Rare greier.

Som sagt, dumt spørsmål, men jeg er nå litt spent på om noen har noen tanker rundt det likevel.

Jeg har tenkt det ja, jeg er ikke i arbeid og det gir meg en følelse av at jeg ikke er attraktiv.. Og jeg har vært veldig ensom og det er vondt. 

To single venninner har fått kjærester og de forsvinner.. Sånn er det jo. Jeg møtte plutselig en nå og da er jeg mer opptatt også og føler meg ikke ensom lenger. Men det er også veldig stress med å være i en slik bli-kjent fase. Er så redd for å bli avvist eller forlatt, ikke være bra nok. 

 

[AnonymBruker]

Calaska skrev (2 timer siden):

Jeg har tenkt det ja, jeg er ikke i arbeid og det gir meg en følelse av at jeg ikke er attraktiv.. Og jeg har vært veldig ensom og det er vondt. 

To single venninner har fått kjærester og de forsvinner.. Sånn er det jo. Jeg møtte plutselig en nå og da er jeg mer opptatt også og føler meg ikke ensom lenger. Men det er også veldig stress med å være i en slik bli-kjent fase. Er så redd for å bli avvist eller forlatt, ikke være bra nok. 

 

Avvisning kan være vondt. Håper du klarer og legge de tankene på "hylla". Nyt det som er positivt for deg. 

Anonymkode: 09065...d4f

[DeLorean]

Doolittle skrev (17 timer siden):

Dumt spørsmål (fordi jeg er ganske sikker på at dette er noe de fleste har kjent på en eller annen gang): Er det flere enn meg som kjenner på "jeg kommer til å være alene for alltid"-frykten? Ikke hele tida, liksom, men innimellom? 

Jeg tror ikke jeg kommer til å være alene for alltid, og jeg skjønner at det bare er en sånn selvdestruktiv "styggen på ryggen"-tanke, men jeg klarer liksom ikke å fjerne den helt. Har aldri helt klart det. Den har dukket opp når jeg har vært singel, slik som nå, og den har dukket opp når jeg har merket at ulike forhold har haltet litt eller rett og slett gått mot slutten. 

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg skriver dette. Mulig at det var et par av svarene i den der "har avvisning gjort deg sterkere"-tråden som gjorde at jeg plutselig åpnet litt opp for tanken. 

Jeg trives forsåvidt greit alene, og jeg tror ikke livet mitt ville bli trist og elendig om jeg ikke ble sammen med noen, selv om det er det jeg har lyst til. Rare greier.

Som sagt, dumt spørsmål, men jeg er nå litt spent på om noen har noen tanker rundt det likevel.

Ja, jeg føler på det innimellom. Er ikke redd for å si det. Er en mann med mye følelser. Har noen dårlige perioder. Deprimert, alltid forbigående heldigvis. Men tøft av og til. Savner nærhet og noen å være glad i. Du er ikke aleine mister 🤗

[KaffekoppQueen]

Nei, føler ikke på det egentlig - enda. Kan jo være det kommer når man er alene lenger enn jeg har vært per nå. 
 

Var forresten på date i dag, med han jeg skulle møte her for litt siden. Gikk veldig bra om jeg må si det selv, og har allerede hørt fra han, så virker gjensidig. 

[Doolittle]

Calaska skrev (8 timer siden):

Men det er også veldig stress med å være i en slik bli-kjent fase. Er så redd for å bli avvist eller forlatt, ikke være bra nok. 

Ja, det er superstress! Alle følelsene på en gang, og helt surr i alt. Men på en fin måte også, synes jeg. 

Jeg tenker at det er helt naturlig å bli avvist en del ganger. Det opplever vi alle, og det er vondt hver gang, men vi kan jo ikke slutte å prøve av den grunn. Vi er jo bra nok, selv om vi har blitt avvist noen ganger. Det handler bare om å finne de man passer for, og så tørre å være sårbar og åpne seg for alt det vonde ved avvisningen for å kunne vinne alt det fine når det klaffer. 

[Doolittle]

Trek skrev (8 timer siden):

Så det blir den rette eller ingen. 

Jeg tror det finnes mange som er rett, men ellers enig. Å være sammen med noen bare for å vøre sammen med noen er ikke bra for noen. Når jeg tenker over det er det nesten litt slemt mot den man er sammen med og kanskje tror at dette er helt topp fra begges side.

[AnonymBruker]

Doolittle skrev (10 timer siden):

Jeg tror det finnes mange som er rett, men ellers enig. Å være sammen med noen bare for å vøre sammen med noen er ikke bra for noen. Når jeg tenker over det er det nesten litt slemt mot den man er sammen med og kanskje tror at dette er helt topp fra begges side.

Jeg tror ikke det bare finnes en rett jeg heller og forhold krever jo tilpasninger fra begge to. 

Det jeg tenkte mest på er at når man er ensom så er det fort å prøve å få alle forhold til å fungere, også de som egentlig ikke har så godt ett utgangspunkt. Nettopp fordi man så veldig gjerne vil ha ett forhold. 

Den biten er jeg litt ferdig med for det blir aldri bra når den ene vil mye mer enn den andre. Jeg har ikke lyst på ett forhold for en hver pris. 

Anonymkode: f894f...353

[Trek]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke det bare finnes en rett jeg heller og forhold krever jo tilpasninger fra begge to. 

Det jeg tenkte mest på er at når man er ensom så er det fort å prøve å få alle forhold til å fungere, også de som egentlig ikke har så godt ett utgangspunkt. Nettopp fordi man så veldig gjerne vil ha ett forhold. 

Den biten er jeg litt ferdig med for det blir aldri bra når den ene vil mye mer enn den andre. Jeg har ikke lyst på ett forhold for en hver pris. 

Anonymkode: f894f...353

Vet ikke hvorfor den ble anonym 🤷‍♀️ men det var meg😅

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror ikke det bare finnes en rett jeg heller og forhold krever jo tilpasninger fra begge to. 

Det jeg tenkte mest på er at når man er ensom så er det fort å prøve å få alle forhold til å fungere, også de som egentlig ikke har så godt ett utgangspunkt. Nettopp fordi man så veldig gjerne vil ha ett forhold. 

Den biten er jeg litt ferdig med for det blir aldri bra når den ene vil mye mer enn den andre. Jeg har ikke lyst på ett forhold for en hver pris. 

Anonymkode: f894f...353

Der har du ett poeng. Jeg tror det er mange som gjør den feilen, bare for at de vil så gjerne være i ett forhold. Men for min del tror jeg ikke det hadde vært verd prisen. 

 

[Okapi]

Tror det er over og ut her nå, har fått en del korte svar og en "vi må snakke sammen"-melding. Kjedelig, men ikke så mye å gjøre med det. Får se hva som skjer, men er nok en fare for at jeg må begynne å pønske på Tinder-profil igjen.

[Doolittle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg tenkte mest på er at når man er ensom så er det fort å prøve å få alle forhold til å fungere, også de som egentlig ikke har så godt ett utgangspunkt. Nettopp fordi man så veldig gjerne vil ha ett forhold. 

Veldig enig! Det er det samme når et forhold som har sett bra ut begynner å slå sprekker og vise seg som ikke særlig bra. Ihvertfall for min del. Jeg har hatt en tendens i mine forhold til å holde fast litt for lenge. Kanskje prøve litt for hardt på noe jeg egentlig, innerst inne, har visst at ikke funket. Bare fordi det så så bra ut en gang.

[Engel]

Jeg tror nok de fleste single, av de som ønsker å finne noen, av og til har kjent på frykten for å forbli alene. Jeg har gjort det tidligere, enda jeg vet at jeg har jo allerede fått mye, som har et langt forhold bak meg som har gitt meg 3 barn. Og jeg kan gjøre det innimellom nå også, selv om jeg nå har landet mye mer i det å trives som singel. Så mye at jeg egentlig ikke leter etter noen akkurat nå. Men den ligger jo å gnager litt den tanken innimelom, skal jeg leve resten av livet mitt alene? Jeg håper jo å leve i minst 30 år til tross alt, og det er ikke mange årene før alle ungene har flyttet ut. Ser for meg at det fort blir mer ensomt da.

Jeg hørte forresten på en podcast i går hvor de kom litt inn på dette. Om dere ikke har hørt på "Datingmysteriet" så anbefales den på det varmeste! Ligger på Spotify i alle fall.