Kunne du tenkt deg å være hjemme med barna?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 5.19):

Jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med mine to. De er tette i alder, og i tillegg tok jeg til meg et dagbarn (dette er en del år siden nå). Kontantstøtten og det faktum at vi leide og ikke hadde boliglån gjorde at jeg kunne være hjemme til de var 3 og 2,5.

Hadde uten tvil gjort det igjen. 

Anonymkode: 93ea9...f66

Slik hadde jeg det også. Nå er det 26 år siden. Vi leide, var unge og jeg var deltidsstudent. Jobbet litt inni mellom. Vi hadde ikke mye, men vi hadde det greit og mye tid.

Nå er jeg 48 år, og har en karriere bak meg som jeg startet på da ungene var små, og jeg var 29-29. Jeg har nå eget firma, og bor en stor eid bolig 😅 ...og leier ut diverse selv. 

Vi har aldri fått noen penger av noen eller hjelp. Vi flyttet til andre siden av landet.. 

De som ikke har råd eller knytter hele sin identitet og karriere opp mot noen få år...hmmm. jeg tror dere tar feil. Dere har jo mange år å tjene penger. Jeg har tenkt å pensjonere meg om 10- 12 år. Da skal vi ha en rimelig formue og nok å leve av. Andre kan drive firma. 

Årene med barna angrer jeg ikke på.

Anonymkode: 64758...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen ting? Hvor mange av disse er givende og interessante for en voksen kvinne med normal intelligens? Kom gjerne med eksempel. 

Anonymkode: 15337...8d0

På biblioteket og låne ting man lærer av, gå på foredrag, besøke andre med barn der barna leker eller sover og vi voksne har lesesirkel eller andre diskusjonsforum. Igrunn alt arbeidende kvinner går på. Man er ikke bundet til huset fordi om man har små unger. Jeg kan ikke huske at hjernen hadde lite å drive med da jeg var hjemme. Latterlig tanke! 

Og ikke minst ; det var den mest givende og lykkelige tiden i mitt liv. 

Anonymkode: cbc40...e0c

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med barna mine, betalte for det selv  (hvis man ser bort fra kontantstøtte) og da jeg er alene. Var hjemme til minstemann var 3, da var det tid for barnehage. Elsker å være hjemme med barn men når de tipper 3 så trenger de mer enn bare foreldre, derfor er barnehage greit. Før 3 år i barnehage synes jeg er er uansvarlig men det er en upopulær mening.

Kjenner for øvrig en del menn som har valgt å være hjemme og inntil barna bar i passende alder for barnehage. 

Anonymkode: 0c8e1...001

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

På biblioteket og låne ting man lærer av, gå på foredrag, besøke andre med barn der barna leker eller sover og vi voksne har lesesirkel eller andre diskusjonsforum. Igrunn alt arbeidende kvinner går på. Man er ikke bundet til huset fordi om man har små unger. Jeg kan ikke huske at hjernen hadde lite å drive med da jeg var hjemme. Latterlig tanke! 

Og ikke minst ; det var den mest givende og lykkelige tiden i mitt liv. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Sitte i en lesesirkel og diskutere bøker med andre kvinner som bare går hjemme? Blir bare å snakke om barn og vondter 😂

Anonymkode: 15337...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

På biblioteket og låne ting man lærer av, gå på foredrag, besøke andre med barn der barna leker eller sover og vi voksne har lesesirkel eller andre diskusjonsforum. Igrunn alt arbeidende kvinner går på. Man er ikke bundet til huset fordi om man har små unger. Jeg kan ikke huske at hjernen hadde lite å drive med da jeg var hjemme. Latterlig tanke! 

Og ikke minst ; det var den mest givende og lykkelige tiden i mitt liv. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Og det at du trivdes og ikke husker at hjernen hadde lite å drive med er vel et tegn på at du personlig ikke har særlog behov for intellektuell stimuli for å trives i hverdagen. Mange andre kvinner har behov for intellektuell stimuli og spennende faglige utfordringer og er ikke fornøyd bare med baking og nabosladder.

Anonymkode: 15337...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg eier alt sammen med mannen. 3 av barna er store men jeg er hjemme. Jeg er vant til å være husmor så tenker ikke noe over det. 

Anonymkode: 46088...023

Men du må jo ha en inntekt dersom du blir sittende med hus selv om du eier på lik linje med mannen. Om dere har lån skal det jo betales, også er det jo alle andre reninger som strøm, kommunale regninger, mat osv. Om du ikke har noe inntekt hvordanskal du løse dette? 

uten opptjente pensjonspoeng, ingen inntekt om mannen din dør og inntekten hans stopper får du ikke veldig mye fra NAV om det er nødpenger, sosial stønad  eller hva man nå enn får.  Sparepenger vil jo bli brukt opp med tiden, ville du da gått ut i jobb? 

Jeg spør ikke for å være ufin, men lurer oppriktig på hvordan man tør å ta en slik sjanse.  

Anonymkode: d0da8...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aldri i livet! Mitt største oppnåelse i livet er ikke barna mine men karrieren min, jobben min og hvem jeg er! Jeg hadde gått på veggen om datteren min hadde en dag sagt - mamma alt jeg vil i livet er å bli mor! Da hadde jeg feilet so mor. Når hun allerede er født i en verden som er designet for å bryte ned kvinner er det viktig at hun ser moren sin stå på 💪

Anonymkode: f6e40...91f

Mener du virkelig dette? Jeg har hatt hele oppveksten min med lange dager i barnehagen og sfo for at mamma og pappa skulle jobbe, og jeg tror ikke det har vært bra for meg i det hele tatt. Det gjør i alle fall at jeg drømmer om det motsatte selv. Jeg byttet lett ut advokatkarriære med deltidsstilling i det offentlige for å gi barna mine noe bedre enn der jeg selv fikk.

Anonymkode: 3cfa0...967

[Hundejente]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 5.57):

Spørsmålet er jo om mannen din er rik nok til å fø på 3 barn og deg.

Anonymkode: d67bb...af9

nei, spørsmålet hennes er hva andre tenker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sitte i en lesesirkel og diskutere bøker med andre kvinner som bare går hjemme? Blir bare å snakke om barn og vondter 😂

Anonymkode: 15337...8d0

Du har et dårlig syn på kvinner. 

Synes forøvrig at det er like lite inspirerende å være på jobb og kun snakke jobb med kollegaer. Livet mitt er mer enn jobb. Ja jeg har en utdannelse og ja jeg liker jobben min, men helt ærlig så er det bare en jobb. Det er ikke min identitet. Min identitet er den jeg er på fritiden. Mine hobbyer, mine venner og familie, interesser og mål. Jobben gir meg bare penger å leve for. Angrer ikke på at jeg valgte å leve mer sparsommelig for å være mest mulig hjemme når barna var små. Karrieren kan vente, de årene barna er små kommer ikke på nytt. 

Anonymkode: fa1fc...1ae

[AnonymBruker]

Jeg sendte mine av sted med veldig god samvittighet! Begge var halvannet da de begynte. jeg hadde mulighet til å være hjemme med dem både fulltid eller bare litt, men jeg trengte å jobbe også. Ha voksenstimuli i løpet av dagen uten barn som tar fokuset. De var i barnehagen fra 9.30 til 15.30, sånn omtrent. Jeg hadde ikke så lange arbeidsdager (ikke på grunn av barna). 

Anonymkode: d82fa...00f

[AnonymBruker]

Helst uten barna. Ville bare vært alene. 

Anonymkode: 9f505...36a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har et dårlig syn på kvinner. 

Synes forøvrig at det er like lite inspirerende å være på jobb og kun snakke jobb med kollegaer. Livet mitt er mer enn jobb. Ja jeg har en utdannelse og ja jeg liker jobben min, men helt ærlig så er det bare en jobb. Det er ikke min identitet. Min identitet er den jeg er på fritiden. Mine hobbyer, mine venner og familie, interesser og mål. Jobben gir meg bare penger å leve for. Angrer ikke på at jeg valgte å leve mer sparsommelig for å være mest mulig hjemme når barna var små. Karrieren kan vente, de årene barna er små kommer ikke på nytt. 

Anonymkode: fa1fc...1ae

Da har du en kjedelig jobb. Skaff deg heller en bedre utdanning og spennende karriere. 

Anonymkode: 15337...8d0

[AnonymBruker]

Jeg var ufrivillig hjemme med barn i 4 år, på grunn av mannens jobb og vet at det kunne jeg ikke tenke meg. Det var også fint, men jeg var SÅ glad da jeg kunne kome meg i jobb igjen😄

Anonymkode: 5e54e...f7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

På biblioteket og låne ting man lærer av, gå på foredrag, besøke andre med barn der barna leker eller sover og vi voksne har lesesirkel eller andre diskusjonsforum. Igrunn alt arbeidende kvinner går på. Man er ikke bundet til huset fordi om man har små unger. Jeg kan ikke huske at hjernen hadde lite å drive med da jeg var hjemme. Latterlig tanke! 

Og ikke minst ; det var den mest givende og lykkelige tiden i mitt liv. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Om jeg havner i helvete, og ikke i himmelen, så er jeg redd dette er rommet djevelen hadde valgt for meg 😂

Anonymkode: 808a8...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men du må jo ha en inntekt dersom du blir sittende med hus selv om du eier på lik linje med mannen. Om dere har lån skal det jo betales, også er det jo alle andre reninger som strøm, kommunale regninger, mat osv. Om du ikke har noe inntekt hvordanskal du løse dette? 

uten opptjente pensjonspoeng, ingen inntekt om mannen din dør og inntekten hans stopper får du ikke veldig mye fra NAV om det er nødpenger, sosial stønad  eller hva man nå enn får.  Sparepenger vil jo bli brukt opp med tiden, ville du da gått ut i jobb? 

Jeg spør ikke for å være ufin, men lurer oppriktig på hvordan man tør å ta en slik sjanse.  

Anonymkode: d0da8...038

Nå er det ikke meg du spør, men mannen min tjener mye mer enn meg og vi har løst det med å ha gode forsikringer og investeringer slik at livet går rundt også hvis noe skulle skje med en av oss. Hadde jeg vært husmor så hadde det i hvert fall kjøpt meg tid til å finne en jobb og evt ta en annen utdannelse ved behov. 

GMT800 skrev (22 timer siden):

Helt uaktuelt å ikke være en del av arbeidslivet. Å mangle den sosiale arenaen og de faglige utfordringene, utvikling og holde seg oppdatert, og bare tråkke hjemme i matlaging, vasking og smådilldall? Uaktuelt. Hadde ikke sluttet å jobbe om jeg hadde vunnet 100 millioner heller, hadde bare byttet over til å kunne ha mer fleksibel arbeidstid.

 

Jeg ville heller ikke sluttet i jobben min hvis jeg ble steinrik over natten, bare så det er sagt. Men mye av det du nevner her kan man med litt innsats oppleve også utenfor arbeidslivet. Syns det skinner gjennom at mange ser ned på dem som velger å være hjemme. Nå er jeg to uker inn i juleferien og jeg kan ikke huske sist jeg fikk lest så mange bøker eller vært så sosial med venner. Har også vært på konsert og teater ila disse ukene, og ikke minst trent nesten hver dag. Jeg har også vært mye i naturen med ungene, og mener helt oppriktig at en tilsvarende hverdag sannsynligvis ville vært veldig helsefremmende sammenlignet med hamstehjulet vi har til daglig. Det er ikke slik at husmor = putefluffing og forkle.

Anonymkode: ca710...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå er det ikke meg du spør, men mannen min tjener mye mer enn meg og vi har løst det med å ha gode forsikringer og investeringer slik at livet går rundt også hvis noe skulle skje med en av oss. Hadde jeg vært husmor så hadde det i hvert fall kjøpt meg tid til å finne en jobb og evt ta en annen utdannelse ved behov. 

Jeg ville heller ikke sluttet i jobben min hvis jeg ble steinrik over natten, bare så det er sagt. Men mye av det du nevner her kan man med litt innsats oppleve også utenfor arbeidslivet. Syns det skinner gjennom at mange ser ned på dem som velger å være hjemme. Nå er jeg to uker inn i juleferien og jeg kan ikke huske sist jeg fikk lest så mange bøker eller vært så sosial med venner. Har også vært på konsert og teater ila disse ukene, og ikke minst trent nesten hver dag. Jeg har også vært mye i naturen med ungene, og mener helt oppriktig at en tilsvarende hverdag sannsynligvis ville vært veldig helsefremmende sammenlignet med hamstehjulet vi har til daglig. Det er ikke slik at husmor = putefluffing og forkle.

Anonymkode: ca710...ccf

Det du beskriver er ikke hvordan det er å være husmor. Dersom man ikke trenger å jobbe og kan bruke tiden på trening, lesing, henge med venner, konserter osv så er dette en dyr livsstil. Ikke noe folk flest kan få til på én lønning.  

Anonymkode: 15337...8d0

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 5.14):

Dersom dere hadde hatt økonomi til det?

Eller i det minste gitt de kortere dager? Hva slags ordning ville dere hatt dersom du ser bort i fra det økonomiske? 

 

Jeg har tidligere IKKE likt å være hjemme, jeg gruet meg litt til permisjonen og gledet meg til å starte å jobbe igjen. Jeg kunne ikke tenkt meg å vært hjemme på fulltid uten å jobbe. 

Jeg er nok litt sånn enda, har det superfint på jobb, og det gir mange goder for meg som menneske mentalt, fysisk og ikke minst samt faglig sett. 

Men siden ca 15 november nå har jeg vært hjemme og sykemeldt pga lav blodprosent, også fikk jeg covid oppi det hele.  Hosten har akkurat gitt seg og formen er mye bedre. 

Jeg har hatt en enorm utvikling med barna og hatt de hjemme, hatt korte dager og vi har storkost oss, og ikke bare vært i det hamsterhjulet der det handler om å komme seg gjennom dagen. 

Jeg har for første gang i mitt liv hatt et ønske om å være hjemme og følge opp barna som en god gammeldags husmor. Vi har bakt, vi har laget middag sammen, jeg har riktignok ikke vært noe ute med de pga hoste og sykdom, samt hatt mine behov for å hvile, men det har jeg jo fått gjort da de har vært i bhg fra ca kl 10.15. ( kjernetid og ønsket senest levering er 10.30) også har jeg stort sett hentet kl 14.15-14.30 når de er ferdig med å spise fruktmåltid. Ikke hver dag, ,men kanskje 3-4 gr i uken i snitt, med mindre jeg har hatt en legetime o.l. 

Merker også tilknytningen til barna har endret seg, bare på denne korte tiden. Jeg STORTRIVES som mor og elsker å være sammen de. (hvertfall 95% av tiden, skal ikke stikke under en stol at det er også slitsomt når de krangler med hverandre, erter hverandre og er dyktig tystere for å spille hverandre opp mot hverandre, haha) 

Så, 3 barnsmoren som jeg er, er i full jobb, har alltid elsket jobben min gruer meg litt til å starte på jobb igjen på mandag. 

Hvordan har dere det og hva hadde passet best for dere som har barnehagebarn?

 

Anonymkode: d0da8...038

er hjemme pga kronisk sykdom. barnet har fulltidsplass i barnehagen, men har korte dager og taes fri i alle ferier, får fri her og der om vi skal ha en kosedag - eller om hun bare rett og slett har lyst til å være hjemme med mamma en dag. hater å være sjuk, men elsker at barnet mitt kan styre litt selv når og hvor lenge hun vil være i barnehagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Da har du en kjedelig jobb. Skaff deg heller en bedre utdanning og spennende karriere. 

Anonymkode: 15337...8d0

Hvorfor? Jeg liker jo jobben min. Hele poenget er jo at jeg vil ikke bli mer involvert i jobb, jeg vil ha fritid og gjøre egne ting. Flere som påstår i denne tråden at de aldri kunne gått hjemme å "sulle", for jobben er deres sted. Det synes jeg er trist og snevert. De mest interessante menneskene jeg har møtt, og på de arenaene jeg har fått flest venner, er fra tiden jeg var hjemme. Jeg mener ikke at man skal gi opp karriere når man får barn, men å skylde på at man ikke orker å gå hjemme pga kjedsomhet og lite stimuli, den unnskyldningen synes jeg er litt tynn. Da må man forsøke å utvide horisonten sin litt mer enn kun "jobb og kollegaer".

Anonymkode: fa1fc...1ae

[AnonymBruker]

Niks, det er absolutt ikke for meg..

Anonymkode: b8c3b...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det du beskriver er ikke hvordan det er å være husmor. Dersom man ikke trenger å jobbe og kan bruke tiden på trening, lesing, henge med venner, konserter osv så er dette en dyr livsstil. Ikke noe folk flest kan få til på én lønning.  

Anonymkode: 15337...8d0

Er det en fasit på hvordan en husmor skal være og hva hun skal gjøre? Lesing, trening, sosialisering og ut i naturen er tilnærmet gratis? Det eneste dyre jeg nevnte var konsert og teater. 

Anonymkode: ca710...ccf