Kunne du tenkt deg å være hjemme med barna?

[AnonymBruker]

Jeg er barnehage lærer, og sliter med det å måtte ta meg av andres barn når jeg heller ville tatt meg av mine egne. Også blir jeg utmattet av jobben min, den tar på fysisk og psykisk. Jeg ville vært hjemmeværende hadde jeg kunnet velge. 

Anonymkode: ec9b3...2e5

[AnonymBruker]

Nå er våre mellom10 og 16, så det er ikke aktuelt. Det var heller ikke aktuelt da de var 0, 2, 4 og 6. Jobben er for oss begge en viktig del av livet. Den gir utfordringer og personlig vekst, og er en del av det sosiale livet. Selv om jeg er glad i håndarbeid og matlaging, aner jeg ikke hva jeg skulle brukt tiden hjemme til. 

Anonymkode: 5a481...775

[AnonymBruker]

Jeg syns det er merkelig at folk ikke vet hva de skal bruke hverdagen på med små barn hjemme. Det finns jo tusen ting både med og uten barna. 

Anonymkode: cbc40...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er merkelig at folk ikke vet hva de skal bruke hverdagen på med små barn hjemme. Det finns jo tusen ting både med og uten barna. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Jeg har vært hjemme i fire fødselspermisjon på ca 6 mnd, dvs permisjon med ett og fire var hjemme. Alle fire gangene var jeg glad for å gå tilbake på jobb, jeg kjedet meg hjemme. Det er mye man kan finne på, men hvis det ikke er givende på noen måte, kan jeg ka det være. Det var mye vi gjorde på formiddagen, som å bake eller være ute. Det er vanskelig å aktivisere flere barn i ulik alder, og barna lekte bedre uten min innblanding. Da ble jeg sittende der å kjede meg.

Anonymkode: 5a481...775

[Mandagsunge]

Ha i mente at den gode gammeldagse husmora ikkje hadde vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel, støvsugar, fryseboks, kjøleskap, fast fashion og heil- og halvfabrikata tilgjengeleg i kolonialen. Dei gjorde eit omsorgsarbeid som var naudsynt for at samfunnet skulle gå rundt, og ungar den gong såg mindre til dei enn det dagens barn ser til mødrar i lønna arbeid utanfor heimen. 

Eg ville ikkje ha vore heimeverande, rett og slett fordi mykje av den sosiale omgangen eg har med vaksne menneske er på jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være hjemme med barna. Jeg jobber derfor 50%. Mannen jobber 100%. For meg kommer familien desidert først, så jeg er først og fremst mor før karrierekvinne. Storkoser meg hjemme med ungene, og jeg opplever dem mye mer harmoniske nå enn da vi spurtet om kapp inne i det beryktede hamsterhjulet. Mannen kommer hjem til ferdig middag, rolige unger, lykkelig kone og rent hus. Han slipper å bidra så mye på hjemmebane, så livet vårt er vinn/vinn. 

Jeg jobber 50%. Både for å kunne bidra litt økonomisk, klare meg som pensjonist og å komme meg ut av huset, være en del av samfunnet og snakke om voksne ting med kollegaer. Jeg trives jo med kollegaer og på jobb, men det er bare en jobb. En plass man tjener penger og er lett erstattelig. Ingen kan erstatte en mamma. Jeg har ikke angret ett eneste sekund på valget. 

Anonymkode: ea8ef...0bc

[mommyaka]

Nei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har vært hjemme i fire fødselspermisjon på ca 6 mnd, dvs permisjon med ett og fire var hjemme. Alle fire gangene var jeg glad for å gå tilbake på jobb, jeg kjedet meg hjemme. Det er mye man kan finne på, men hvis det ikke er givende på noen måte, kan jeg ka det være. Det var mye vi gjorde på formiddagen, som å bake eller være ute. Det er vanskelig å aktivisere flere barn i ulik alder, og barna lekte bedre uten min innblanding. Da ble jeg sittende der å kjede meg.

Anonymkode: 5a481...775

Helt ufattelig for meg. 

Anonymkode: cbc40...e0c

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (26 minutter siden):

Ha i mente at den gode gammeldagse husmora ikkje hadde vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel, støvsugar, fryseboks, kjøleskap, fast fashion og heil- og halvfabrikata tilgjengeleg i kolonialen. Dei gjorde eit omsorgsarbeid som var naudsynt for at samfunnet skulle gå rundt, og ungar den gong såg mindre til dei enn det dagens barn ser til mødrar i lønna arbeid utanfor heimen. 

Eg ville ikkje ha vore heimeverande, rett og slett fordi mykje av den sosiale omgangen eg har med vaksne menneske er på jobb. 

Passer perfekt for dem som hater å være sosial på jobb jeg hater det spesielt hver dag er bare falskt og slitsomt. Vil heller vær hjemne med barna og kose meg med ekte venninner når jeg får tid. 

Anonymkode: 3923a...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dersom dere hadde hatt økonomi til det?

Eller i det minste gitt de kortere dager? Hva slags ordning ville dere hatt dersom du ser bort i fra det økonomiske? 

 

Jeg har tidligere IKKE likt å være hjemme, jeg gruet meg litt til permisjonen og gledet meg til å starte å jobbe igjen. Jeg kunne ikke tenkt meg å vært hjemme på fulltid uten å jobbe. 

Jeg er nok litt sånn enda, har det superfint på jobb, og det gir mange goder for meg som menneske mentalt, fysisk og ikke minst samt faglig sett. 

Men siden ca 15 november nå har jeg vært hjemme og sykemeldt pga lav blodprosent, også fikk jeg covid oppi det hele.  Hosten har akkurat gitt seg og formen er mye bedre. 

Jeg har hatt en enorm utvikling med barna og hatt de hjemme, hatt korte dager og vi har storkost oss, og ikke bare vært i det hamsterhjulet der det handler om å komme seg gjennom dagen. 

Jeg har for første gang i mitt liv hatt et ønske om å være hjemme og følge opp barna som en god gammeldags husmor. Vi har bakt, vi har laget middag sammen, jeg har riktignok ikke vært noe ute med de pga hoste og sykdom, samt hatt mine behov for å hvile, men det har jeg jo fått gjort da de har vært i bhg fra ca kl 10.15. ( kjernetid og ønsket senest levering er 10.30) også har jeg stort sett hentet kl 14.15-14.30 når de er ferdig med å spise fruktmåltid. Ikke hver dag, ,men kanskje 3-4 gr i uken i snitt, med mindre jeg har hatt en legetime o.l. 

Merker også tilknytningen til barna har endret seg, bare på denne korte tiden. Jeg STORTRIVES som mor og elsker å være sammen de. (hvertfall 95% av tiden, skal ikke stikke under en stol at det er også slitsomt når de krangler med hverandre, erter hverandre og er dyktig tystere for å spille hverandre opp mot hverandre, haha) 

Så, 3 barnsmoren som jeg er, er i full jobb, har alltid elsket jobben min gruer meg litt til å starte på jobb igjen på mandag. 

Hvordan har dere det og hva hadde passet best for dere som har barnehagebarn?

 

Anonymkode: d0da8...038

Har vært hjemme med begge barna til de var 3-4år. Så kortr dager etter det. Hadde gjort det igjen. Tidlig utr med alt,flinke,sosiale, og langt forann de andre hele veien. Har gjort mye kjekt med de opp igjennom og treffer jo andre barn og.

De er liten en gang, så her var det sånn vi ville gjøre det.

 

Anonymkode: 35ac8...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt ufattelig for meg. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Greit det, vi har forskjellige interesser igjen prioriteringer. Selv om det er ufattelig for meg at man sender søsken i barnehage når nan er hjemme i permisjon, respekterer jeg deres valg. Jeg respekterer også at noen vil være hjemme. Men for meg var det lite givende, og både barna og jeg var mer innstilt på tid sammen når vi kom hjem fra jobb/skoke/barnehage.

Anonymkode: 5a481...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Helt ufattelig for meg. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Det som er ufattelig er at folk velger å få barn men sitter de i bhg lenge før de kan gå og snakke, til ukjente folk, laaaange dager.. Har de først fri sender de barna i bhg for det. Får de flere barn skal de andre i bhg for det, helst lange dager. Hvorfor få barn i  det hele tatt da om du ikke vil være med e engang dersom du har mulighet?

Anonymkode: 35ac8...f1f

[AnonymBruker]

Ikke 100%. Kunne tenkt meg å hatt en jobb hvor jeg jobbet 9-14 4/5 dager i uka slik at barna fikk kortere dager. 
Kjenner jeg blir veldig brakkesyk og får brukt hjernen alt for lite når jeg går hjemme over tid. Så måtte hatt noen timer jobb for min egen stimulering

Anonymkode: 27a9e...dd9

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme til jeg ble syv med en psykisk ustabil mor. Følte meg utenfor fra skolestart av, og den følelsen har fulgt meg i større eller mindre grad resten av livet. Det positive med å være hjemme var mye ro og at jeg ble veldig god til å tegne.

Jeg er _så_ glad for alt barna mine har fått gratis av sosial mestring og kompetanse gjennom barnehagen. Spesielt den ene, som har lignende personlighet som meg, har trengt det.

Jeg skulle imidlertid ønske at alle små kunne være hjemme til de var to år, og så hatt maks 6-7 timer i barnehagen til de begynte på skolen. Det tror jeg hadde vært bra for foreldre, barn, og for parforholdet.

Forresten: Det jeg ønsker meg aller mest er tid hjemme alene 🤪

Anonymkode: 17d72...339

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg syns det er merkelig at folk ikke vet hva de skal bruke hverdagen på med små barn hjemme. Det finns jo tusen ting både med og uten barna. 

Anonymkode: cbc40...e0c

Jeg føler virkelig jeg rekker alt jeg ønsker å bruke tiden min på, tross full jobb. Jeg har hage, kjøkkenhage/drivhus og matlaging som hobby og avslapping, baker, og lager mat fra bunnen. Jeg løper 5-10 km noen ganger i uka, enten tidlig morgen eller utpå kvelden. Har litt hjelp i huset, da det ikke er noe vi er veldig glad i å bruke tid på. Jeg er verken glad i å se TV, eller lese bøker, sparer jo en del tid der. 

Nå har jeg vel to timers tid til ting begynner å røre på seg her. Utover å gjøre klar litt god mat, og rydde bort et-par ting fra kvelden før, er det ingenting som må gjøres. Normalt ville jeg brukt tiden på å få unna litt jobb selv om det er Søndag, men har logget helt av i forbindelse med jul. 

Anonymkode: 808a8...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 5.14):

Dersom dere hadde hatt økonomi til det?

Eller i det minste gitt de kortere dager? Hva slags ordning ville dere hatt dersom du ser bort i fra det økonomiske? 

 

Jeg har tidligere IKKE likt å være hjemme, jeg gruet meg litt til permisjonen og gledet meg til å starte å jobbe igjen. Jeg kunne ikke tenkt meg å vært hjemme på fulltid uten å jobbe. 

Jeg er nok litt sånn enda, har det superfint på jobb, og det gir mange goder for meg som menneske mentalt, fysisk og ikke minst samt faglig sett. 

Men siden ca 15 november nå har jeg vært hjemme og sykemeldt pga lav blodprosent, også fikk jeg covid oppi det hele.  Hosten har akkurat gitt seg og formen er mye bedre. 

Jeg har hatt en enorm utvikling med barna og hatt de hjemme, hatt korte dager og vi har storkost oss, og ikke bare vært i det hamsterhjulet der det handler om å komme seg gjennom dagen. 

Jeg har for første gang i mitt liv hatt et ønske om å være hjemme og følge opp barna som en god gammeldags husmor. Vi har bakt, vi har laget middag sammen, jeg har riktignok ikke vært noe ute med de pga hoste og sykdom, samt hatt mine behov for å hvile, men det har jeg jo fått gjort da de har vært i bhg fra ca kl 10.15. ( kjernetid og ønsket senest levering er 10.30) også har jeg stort sett hentet kl 14.15-14.30 når de er ferdig med å spise fruktmåltid. Ikke hver dag, ,men kanskje 3-4 gr i uken i snitt, med mindre jeg har hatt en legetime o.l. 

Merker også tilknytningen til barna har endret seg, bare på denne korte tiden. Jeg STORTRIVES som mor og elsker å være sammen de. (hvertfall 95% av tiden, skal ikke stikke under en stol at det er også slitsomt når de krangler med hverandre, erter hverandre og er dyktig tystere for å spille hverandre opp mot hverandre, haha) 

Så, 3 barnsmoren som jeg er, er i full jobb, har alltid elsket jobben min gruer meg litt til å starte på jobb igjen på mandag. 

Hvordan har dere det og hva hadde passet best for dere som har barnehagebarn?

 

Anonymkode: d0da8...038

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg elsker jobben min og stortrives der, det er en del av den jeg er. Men akkurat denne ferien kjenner jeg at vi som familie har det utrolig fint sammen uten alt hverdagsstresset og jeg gruer meg skikkelig til jobbstart! Vi har jobbet fullt hele veien med småbarn, og det har vært utrolig hektisk. Nå har vi bare et halvår igjen med barnehagebarn så vi er jo over en kneik straks. Likevel hadde det vært fint å kunne hatt middagen på bordet kl.16 for å spise i fred og ro før trening og andre aktiviteter.

Anonymkode: ca710...ccf

[AnonymBruker]

Hjemme, nei. Hvis vi hadde hatt økonomi til det så hadde det vært mannen som er hjemme. Jeg trives mye bedre med å jobbe enn det han gjør, og jeg tjener mye bedre.

Vi ville nok ikke holdt barnet helt hjemme heller, da hun trives veldig godt i barnehagen. Men hun hadde nok kanskje hatt mye kortere dager, sånn 10-14:30 (er der 9:30-16:30 nå).

Anonymkode: 6ba1b...768

[AnonymBruker]

Barna mine har korte dager på skole/i barnehage fra før, så nei. Vi har plenty av tid på ettermiddagen til å være sammen og er samme nesten hele tiden ila helgen. Jeg trenger å jobbe og barna trenger vennene sine.
Mitt barnehagebarn er ikke i barnehagen når skolen har fri, og jeg tar han av og til ut av barnehagen de dagene jeg har fri etter arbeidshelg.

Nå i julen (fredag) spurte hun meg: «Skal jeg ikke i barnehagen snart?». Nei sa jeg, du har fri til skolen starter neste uke. 

Da ble det «okk , off» fra jenta som savner vennene sine. Hun hadde kjeeeeedet seg hjemme med meg hver dag. 
 

Men folk er forskjellig.😀😀

Anonymkode: 7b98c...3e5

[exictence]

Ja, det kunne jeg tenkt meg

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men hadde jeg hatt nok penger hadde jeg gladelig vært hjemme med kattene mine. Er dritlei av å jobbe (spesielt den jobben jeg har) og drømmer stadig om å styre dagene mine selv, lage kunst og gå turer i nærområdet. Kanskje hadde jeg til og med kjedet meg nok til å være frivillig i den nye stiftelsen i byen.
Jeg er definitivt ikke laget for rotteracet der alle skal være så jækla "utadvendt, fremoverlent, glad i utfordringer og trives i et hektisk miljø"!

Anonymkode: 232d2...74c