Ikke likeverdige, burde jeg la han finne bedre?

[AnonymBruker]

Etter noen år som singel, har jeg endelig møtt mannen jeg ser for meg å slå meg til ro med. Han er trygg, god å snakke med og kjekk. Vi har bare vært oss i over 9 måneder, alt har vært kjempe fint, men merker nå, når vi snakker om å bli offisielle, at tvilen setter inn. 

Vi begge er i midten av 30 årene. Jeg har  barn fra før av, han har ikke. 

problemet er at jeg føler han fortjener bedre enn meg. Han har en meget godt betalt jobb og kommer fra en økonomisk sterk familie. Jeg derimot, har en helt ok betalt jobb, og har en mor som er trygdet og en far som er fra arbeiderklassen. 

jeg merker at jeg skammer meg og ønsker ikke å introdusere han til familien min. Han vet jo at moren min er trygdet og ca hva faren min jobber med. Faren min er en skikkelig hillbilly, moren min er et kapittel for seg selv (psykisk syk).  Foreldrene mine er i tillegg skilt og kan omtrent ikke være i samme rom, begge har funnet seg ny partner på godt og vondt. Den dagen mine foreldre går bort er det ingenting å arve, det plager ikke meg nevneverdig da jeg aldri har forventet noe, men tenker at noen jeg blir sammen med vil synes det er kjipt. 

Dette får meg til å tenke at han fortjener bedre, noen med en bedre økonomi og en svigerfamilie som ikke er så skadet og dysfunksjonell. 
 

Jeg er utrolig glad i denne mannen, men jeg sliter med å åpne meg opp om dette da vi har helt forskjellig bakgrunn og utgangspunkt. Jeg er redd for at jeg ikke kan bidra til å oppfylle drømmene hans, fordi jeg ikke har like mye å bidra med økonomisk.

Jeg ønsker han virkelig det beste i verden, det fortjener han. Jeg føler jeg er god på mange andre plan som en kjæreste, men ikke det økonomiske. 

Burde jeg la han gå? 

Anonymkode: 1bb6f...55a

[remix2020]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Etter noen år som singel, har jeg endelig møtt mannen jeg ser for meg å slå meg til ro med. Han er trygg, god å snakke med og kjekk. Vi har bare vært oss i over 9 måneder, alt har vært kjempe fint, men merker nå, når vi snakker om å bli offisielle, at tvilen setter inn. 

Vi begge er i midten av 30 årene. Jeg har  barn fra før av, han har ikke. 

problemet er at jeg føler han fortjener bedre enn meg. Han har en meget godt betalt jobb og kommer fra en økonomisk sterk familie. Jeg derimot, har en helt ok betalt jobb, og har en mor som er trygdet og en far som er fra arbeiderklassen. 

jeg merker at jeg skammer meg og ønsker ikke å introdusere han til familien min. Han vet jo at moren min er trygdet og ca hva faren min jobber med. Faren min er en skikkelig hillbilly, moren min er et kapittel for seg selv (psykisk syk).  Foreldrene mine er i tillegg skilt og kan omtrent ikke være i samme rom, begge har funnet seg ny partner på godt og vondt. Den dagen mine foreldre går bort er det ingenting å arve, det plager ikke meg nevneverdig da jeg aldri har forventet noe, men tenker at noen jeg blir sammen med vil synes det er kjipt. 

Dette får meg til å tenke at han fortjener bedre, noen med en bedre økonomi og en svigerfamilie som ikke er så skadet og dysfunksjonell. 
 

Jeg er utrolig glad i denne mannen, men jeg sliter med å åpne meg opp om dette da vi har helt forskjellig bakgrunn og utgangspunkt. Jeg er redd for at jeg ikke kan bidra til å oppfylle drømmene hans, fordi jeg ikke har like mye å bidra med økonomisk.

Jeg ønsker han virkelig det beste i verden, det fortjener han. Jeg føler jeg er god på mange andre plan som en kjæreste, men ikke det økonomiske. 

Burde jeg la han gå? 

Anonymkode: 1bb6f...55a

Jeg synes at du skal være åpen med han om din usikkerhet. Synd å la han gå hvis dere har det bra sammen og er glad i hverandre. Selv om han kommer fra en mer velstående familie har han valgt å være din. Hvis du åpner deg for han vil du få svar på hvordan han ser på dere og at han ønsker å være din selv om familiene deres er ulike. Dere må snakke sammen og være ærlig med hverandre. 

 

 

[AnonymBruker]

Som en mentalt syk kvinne som for øyeblikket er ufør 😂😢

Om han ikke tåler dem, har dere noe felles. Høres ut som kjærlighet. Så kan dere skamme dere over familien din sammen.

Anonymkode: 7a68f...f91

[AnonymBruker]

Menn brur seg ikke i samme grad som kvinner om dette, generelt. Det er ikke din bakgrunn og ditt økonomiske bidrag han verdsetter med deg. 

Anonymkode: 6fc3a...359

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, jeg skal ta samtalen med han. Føler meg mer klar for det nå,når jeg har fått blåst ut og fått litt tilbakemeldinger på dette. 

tråden var ikke ment nedlatende til noen som er i en vanskelig situasjon. Ser den kunne komme frem slik med hvordan jeg beskriver foreldrene mine, men de er virkelig to veldig sære individer. 
 

Godt nyttår til dere alle. 

Anonymkode: 1bb6f...55a

[Festlig]

Etter å ha lest hva du skriver om situasjonen din så er det en ting jeg reagerer på , og det er at du poengterer at faren din er fra «arbeiderklassen» . Hva er det for etterkrigs-snakk ? 
Jeg trodde at vi i 2024 var ferdig med alt som hadde med klasseskille og det å sette folk i bås. 
For meg virker som du er mere «fisefin» med tilbøyeligheter til å skjemmes over familien din enn hva kjæresten din måtte ha av sånne tanker. 
Hvis du vil bli tatt for å være seriøs og ekte så må du kunne stå for hvem du er og akseptere røttene dine. 
Ingen som bestemme hvem en får til foreldre 

[AnonymBruker]

Festlig skrev (2 minutter siden):

Etter å ha lest hva du skriver om situasjonen din så er det en ting jeg reagerer på , og det er at du poengterer at faren din er fra «arbeiderklassen» . Hva er det for etterkrigs-snakk ? 
Jeg trodde at vi i 2024 var ferdig med alt som hadde med klasseskille og det å sette folk i bås. 
For meg virker som du er mere «fisefin» med tilbøyeligheter til å skjemmes over familien din enn hva kjæresten din måtte ha av sånne tanker. 
Hvis du vil bli tatt for å være seriøs og ekte så må du kunne stå for hvem du er og akseptere røttene dine. 
Ingen som bestemme hvem en får til foreldre 

Du reagerer på «arbeiderklassen», men bruker selv «fisefin»? 😂

Anonymkode: 0cc78...68f

[Festlig]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du reagerer på «arbeiderklassen», men bruker selv «fisefin»? 😂

Anonymkode: 0cc78...68f

Ja? Men les hele innlegget til TS da. 
Hun har ikke mye fint å si om din egen familie, og da må en jo kunne bruke et uttrykk som beskriver den holdningen ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du reagerer på «arbeiderklassen», men bruker selv «fisefin»? 😂

Anonymkode: 0cc78...68f

Haha, ja, jeg tenkte akkurat det samme. "Ikke snakk om klasseskiller med betegnelser man fortsatt bruker selv i SSB, men bruk langt mer nedlatende språk om andre grupper". Pot, meet kettle osv.

Anonymkode: 18501...fe0

[AnonymBruker]

Festlig skrev (13 minutter siden):

Etter å ha lest hva du skriver om situasjonen din så er det en ting jeg reagerer på , og det er at du poengterer at faren din er fra «arbeiderklassen» . Hva er det for etterkrigs-snakk ? 
Jeg trodde at vi i 2024 var ferdig med alt som hadde med klasseskille og det å sette folk i bås. 
For meg virker som du er mere «fisefin» med tilbøyeligheter til å skjemmes over familien din enn hva kjæresten din måtte ha av sånne tanker. 
Hvis du vil bli tatt for å være seriøs og ekte så må du kunne stå for hvem du er og akseptere røttene dine. 
Ingen som bestemme hvem en får til foreldre 

Det er ikke alltid så enkelt dessverre. Jeg endte selv opp med en mann fra en svært broket, fattig og spesiell familie. Tenkte ikke så mye over det da han selv var rimelig oppegående og lovende, og da hans eneste familie (faren) bor langt unna. Men bakgrunnen hans har dessverre slått ut i full blomst, og jeg klarer ikke lenger å demme opp for hans rotete og ustrukturert livsstil med rot overalt og ustrukturerte dager. I tillegg må vi må hanskes med en vanskelig svigerfar som maser etter penger. Jeg føler ofte at mannen min er en gratispassasjer og at min familie må demme opp for alt. Må innrømme at jeg blir mer og mer bitter.

Anonymkode: 1f807...5e8

[remix2020]

Ikke likeverdige? Dere er likeverdige som mennesker og så lenge dere to har en god dialog og kommunikasjon så trenger ikke ulikheter i arv, miljø, utdanning, yrke og inntekt, bety at dere ikke skal satse på kjærligheten sammen.

[AnonymBruker]

Seriøst...jeg syns at folk som rakker ned på seg selv er så slitsomt. Er vel en grunn til at han har valgt deg? Hvorfor skal du trekke på deg en offerkofte og si " han fortjener noe bedre en meg" ..

Herregud , ta deg sammen.

Anonymkode: baf79...c56

[AnonymBruker]

Menn blir ikke sammen med noen om de kan få bedre. 

Anonymkode: 25f75...5ec

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for spam.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Menn blir ikke sammen med noen om de kan få bedre. 

Anonymkode: 25f75...5ec

For en merkelig kommentar gitt trådens tema og første post.

Anonymkode: 9bdc0...f0e

[AnonymBruker]

Stol på ham. Han er helt sikkert voksen nok til å kunne ta veloverveide og gode avgjørelser for seg selv og sitt liv. Og om ikke trenger du heller ikke ta fra ham lærdommen av å ta ukloke valg av og til. Det er sånt vi vokser på.

Jeg hadde blitt innmari provosert om noen skulle ta valg for meg på den måten der, som om jeg var et lite barn og ikke visste mitt eget beste. Du kan ta valg for deg, og så kan han ta valg for seg. Tillit er så mye mer enn bare hvordan partneren er rundt det motsatte kjønn. Og tillit er grunnmuren i et godt forhold.

Anonymkode: 56ca1...471

[AnonymBruker]

Ikke gjør dette verre enn det er. Fortell ham om din usikkerhet og økonomiske situasjon, så lar du han velge selv. Jeg vil anta han ikke bryr seg om dette i hele tatt, men kan jo ta feil.

Uansett ærlighet varer lengst, han finner ut av slikt uansett.

Det blir rart om det er DU som dumper HAM pga at DU føler HAN fortjener bedre. Det er faktisk noe han bør få velge selv, mens du må velge hva som er riktig for deg.

Anonymkode: 23120...0c5

[AnonymBruker]

Med så stor forskjell i bakgrunn så er det oppskriften på et havarert forhold. 

Folk flest finner de man har mest lik sosioøkonomisk status fra, og siden du allerede har et barn fra før så gjør ikke det saken bedre. Hvis ditt forhold til barnefar i tillegg er dårlig så er det med på å ødelegge for forholdet med den nye romansen. 

 

Anonymkode: 6dc2f...438

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Etter noen år som singel, har jeg endelig møtt mannen jeg ser for meg å slå meg til ro med. Han er trygg, god å snakke med og kjekk. Vi har bare vært oss i over 9 måneder, alt har vært kjempe fint, men merker nå, når vi snakker om å bli offisielle, at tvilen setter inn. 

Vi begge er i midten av 30 årene. Jeg har  barn fra før av, han har ikke. 

problemet er at jeg føler han fortjener bedre enn meg. Han har en meget godt betalt jobb og kommer fra en økonomisk sterk familie. Jeg derimot, har en helt ok betalt jobb, og har en mor som er trygdet og en far som er fra arbeiderklassen. 

jeg merker at jeg skammer meg og ønsker ikke å introdusere han til familien min. Han vet jo at moren min er trygdet og ca hva faren min jobber med. Faren min er en skikkelig hillbilly, moren min er et kapittel for seg selv (psykisk syk).  Foreldrene mine er i tillegg skilt og kan omtrent ikke være i samme rom, begge har funnet seg ny partner på godt og vondt. Den dagen mine foreldre går bort er det ingenting å arve, det plager ikke meg nevneverdig da jeg aldri har forventet noe, men tenker at noen jeg blir sammen med vil synes det er kjipt. 

Dette får meg til å tenke at han fortjener bedre, noen med en bedre økonomi og en svigerfamilie som ikke er så skadet og dysfunksjonell. 
 

Jeg er utrolig glad i denne mannen, men jeg sliter med å åpne meg opp om dette da vi har helt forskjellig bakgrunn og utgangspunkt. Jeg er redd for at jeg ikke kan bidra til å oppfylle drømmene hans, fordi jeg ikke har like mye å bidra med økonomisk.

Jeg ønsker han virkelig det beste i verden, det fortjener han. Jeg føler jeg er god på mange andre plan som en kjæreste, men ikke det økonomiske. 

Burde jeg la han gå? 

Anonymkode: 1bb6f...55a

Du må nå først snakke med han om dette som du tenker på.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Med så stor forskjell i bakgrunn så er det oppskriften på et havarert forhold. 

Folk flest finner de man har mest lik sosioøkonomisk status fra, og siden du allerede har et barn fra før så gjør ikke det saken bedre. Hvis ditt forhold til barnefar i tillegg er dårlig så er det med på å ødelegge for forholdet med den nye romansen. 

 

Anonymkode: 6dc2f...438

La nå det være opp til han å bestemme da, om han syns dette er viktig for han eller ei