Hvorfor gidder folk å feire jul med familie de aldri omgås ellers? Hvorfor ikke bare bli alene?

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk veldig misunnelig på de som feirer jul alene. Hvor deilig er det ikke å velge middagen selv, kose seg med en god flaske von og bare nyte sitt eget selskap. For meg er jula, egentlig desember generelt, ett rotterace fra 1/12 til nyttårsaften. Med hus som må pyntes, pakkekalendere, julegaver, handling  og tilbereding av julemat som jeg ikke liker, men likevel må spise og tilberede fordi det er ikke jul uten ribbe. Julaften hos oss er stress, huset må være nyvaska, svoren må være sprø, middagen må serveres kl.1700 og alt dette skjer mens ungene er gira og i hæla på meg. Jeg gjør dette med glede, år etter år. Hovedsaklig fordi jeg har satt barn til verden som fortjener å oppleve julens magi, og for dem er dette årets fineste høytid. Også fordi jeg har en familie, foreldre og søsken som jeg har ett nært forhold til og som støtter meg mye ellers i hverdagen, både som barnevakter og som støttepersoner. Julen er min måte å takke dem på, så hver julaften kommer de til dekket bord hos meg. Men det er som sagt ett blodslit hvert år og jeg er som regel utslitt og i dvalemodus hele romjula frem til nyttår. 
 

Men jeg tenker på dere barnløse som er single, bor alene og har lite kontakt med familie ellers i året. Hvorfor gidder dere å bruke tusenvis av kroner på flybilletter og stresse «hjem» til jul? Hvor gøy er det å sitte der med kidsa til søsteren du utveksler sms med en gang i året, tanta du aldri ser, og broren du har ett anstrengt forhold til? Er det ikke mye bedre å være hjemme og heller bruke de tusenlappene på noe du har glede av? 
 

Min beste venninne er av den ovennevnte sorten. Hun er godheten selv, men kommer fra en splittet familie, der begge foreldrene har stiftet ny familie. Hun er det eneste barnet de har sammen. Hver jul bruker hun bortimot 10000- 15000 kr på å reise hjem til jul, ordne julegaver og tilbringe 5-6 etterlengta fridager med en «familie» som hun aldri hører noe fra ellers. Det er ikke noe usagt i mellom dem, men alle er opptatt av seg og sitt, kontakten begrenser seg til noen smser hvert år, som f.eks når hun har bursdag… Dette har jeg aldri turt å si til henne, men hvorfor gidder hun? Aldri i livet om jeg hadde giddet å bruke tusenvis av kroner på å feire jul med en familie som aldri bryr seg om ellers??

Anonymkode: 4c816...676

[AnonymBruker]

Å være alene i julen er det beste med å være barnløs. Jeg nyter roen og stillheten. 
 

Mann 40+

Anonymkode: b84ce...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er faktisk veldig misunnelig på de som feirer jul alene. Hvor deilig er det ikke å velge middagen selv, kose seg med en god flaske von og bare nyte sitt eget selskap. For meg er jula, egentlig desember generelt, ett rotterace fra 1/12 til nyttårsaften. Med hus som må pyntes, pakkekalendere, julegaver, handling  og tilbereding av julemat som jeg ikke liker, men likevel må spise og tilberede fordi det er ikke jul uten ribbe. Julaften hos oss er stress, huset må være nyvaska, svoren må være sprø, middagen må serveres kl.1700 og alt dette skjer mens ungene er gira og i hæla på meg. Jeg gjør dette med glede, år etter år. Hovedsaklig fordi jeg har satt barn til verden som fortjener å oppleve julens magi, og for dem er dette årets fineste høytid. Også fordi jeg har en familie, foreldre og søsken som jeg har ett nært forhold til og som støtter meg mye ellers i hverdagen, både som barnevakter og som støttepersoner. Julen er min måte å takke dem på, så hver julaften kommer de til dekket bord hos meg. Men det er som sagt ett blodslit hvert år og jeg er som regel utslitt og i dvalemodus hele romjula frem til nyttår. 

Men jeg tenker på dere barnløse som er single, bor alene og har lite kontakt med familie ellers i året. Hvorfor gidder dere å bruke tusenvis av kroner på flybilletter og stresse «hjem» til jul? Hvor gøy er det å sitte der med kidsa til søsteren du utveksler sms med en gang i året, tanta du aldri ser, og broren du har ett anstrengt forhold til? Er det ikke mye bedre å være hjemme og heller bruke de tusenlappene på noe du har glede av? 

Min beste venninne er av den ovennevnte sorten. Hun er godheten selv, men kommer fra en splittet familie, der begge foreldrene har stiftet ny familie. Hun er det eneste barnet de har sammen. Hver jul bruker hun bortimot 10000- 15000 kr på å reise hjem til jul, ordne julegaver og tilbringe 5-6 etterlengta fridager med en «familie» som hun aldri hører noe fra ellers. Det er ikke noe usagt i mellom dem, men alle er opptatt av seg og sitt, kontakten begrenser seg til noen smser hvert år, som f.eks når hun har bursdag… Dette har jeg aldri turt å si til henne, men hvorfor gidder hun? Aldri i livet om jeg hadde giddet å bruke tusenvis av kroner på å feire jul med en familie som aldri bryr seg om ellers??

Anonymkode: 4c816...676

Høres mer ut som du synes det er slitsomt å ha barn i desember. Selve julematen er jo bare 1 middag.

Jeg er barnløs og bor aleine, og tror faktiske jeg har det mer gøy i jula enn mange småbarnsforeldre. Jeg velger jo helt selv hva jeg bidrar med av gaver og mat, og har tid og penger til voksenting som å gå på julemarkedet og kjøpe smykker til meg selv. Nå har jeg et nært forhold til søsken, men jula er også for å tilbringe tid med onkler, tanter, søskenbarn og deres barn. Det er givende å møtes selv om det kanskje bare blir en gang i året. 

Og reiser man så holder man også kontakten med hjemstedet, som betyr en del for mange.

Pluss alle andre man kunne vært med, er også opptatt. 

Og stusselig å bare sitte hjemme nettopp på de dagene hvor alt er stengt og ingenting skjer. De andre 363 dagene i året kan man finne på masse ting. 

Jeg trenger ikke jula til å "nyte mitt eget selskap", jeg har jo mitt eget selskap hver eneste helg med mindre noe er planlagt. Det er ikke attraktivt. Kunne heller ønske noen dager hvor jeg fikk tildelt en baby ei helg (det har jeg faktisk også hatt, jeg tok med meg min venns baby på hytta). 

Kvinne 40+

Anonymkode: 01037...f58