Voksne mennesker som må låne penger av andre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 11.09):

Jeg er en mor som har barna mine 60% og jeg må ofte låne av moren min. Har fast jobb, bil og leilighet men etter at renta økte sånn så går det ikke rundt. Bruker mye på mat for vil at barna skal ha god og variert mat. 

Anonymkode: c8324...6ed

Det jeg ikke forstår i slike tilfeller er hvorfor man ikke kan være sin egen bank.

Du klarer jo å spare opp igjen og betale tilbake. Da har du penger du ikke trenger å bruke enkelte måneder, som så puttes inn på en konto, som du har den måneden noen noe uforutsett skjer. 

Anonymkode: 712a4...4f6

[AnonymBruker]

Nei jeg kjenner ingen voksne som låner penger. Ingen som har spurt meg hvert fall. Og nei. Jeg hadde ikke lånt ut heller. Jeg vet hva jeg har i lønn og lever etter det. Og jeg elsker å spare penger. Jeg vil live veldig behagelig som pensjonist hvert fall. 

Anonymkode: af78c...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2025 den 21.06):

"Jeg har ikke mulighet til å låne deg penger denne måneden, men kom gjerne bort på en kopp kaffe så kan jeg hjelpe deg å sette opp et budsjett "

Anonymkode: 29dcf...d1b

Hørtes hyggelig ut i teorien, men hvis jeg hadde måttet låne penger og fått den kommentaren hadde jeg følt det som å bli sparket enda lengre ned når jeg var nede fra før. Det er ikke gøy å spørre om å låne penger, man blottstiller seg litt og føler at man lever litt på nåde. 

Men, hvis jeg hadde fått lånt de pengene og fått den kommentaren når jeg leverte tilbake pengene hadde jeg blitt glad og takknemlig. Skulle gjerne hatt en person i livet mitt som tilbød seg å hjelpe meg å rette opp i økonomien min og sette opp budsjett. Jeg har prøvd selv flere ganger, men det er for overveldende for meg så jeg klarer aldri å fullføre.

Sikkert en dårlig unnskyldning, men jeg har hatt problemer med økonomi hele livet fordi jeg er altfor impulsiv (skylder på ADHD), det er ofte jeg "glemmer" å se lengre fram at det er dumt for økonomien å kjøpe den pc'n der på avbetaling, eller ta 2000 kroner av kredittkortet der for å kjøpe abonnement på spill f.eks osv.

Anonymkode: c9a9c...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hørtes hyggelig ut i teorien, men hvis jeg hadde måttet låne penger og fått den kommentaren hadde jeg følt det som å bli sparket enda lengre ned når jeg var nede fra før. Det er ikke gøy å spørre om å låne penger, man blottstiller seg litt og føler at man lever litt på nåde. 

Anonymkode: c9a9c...475

Ved å måtte ta det skrittet så har man jo allerede blottstilt seg. Dersom personen faktisk ikke kan låne bort penger den måneden, så er det en fin ting å spørre om å hjelpe til, fremfor å irritere seg så mye at man skriver et passivt agressivt innlegg på et forum som TS gjorde. Det er fint å heller forsøke å være et medmenneske. 

Anonymkode: 29dcf...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 23.17):

En av mine bekjente er avhengig av å låne penger av familie og andre for å få hverdagen til og gå rundt. Skal nevnes at vedkommende er 38år, i fast jobb.  

Anonymkode: 37932...c72

Rusmisbruk, eller spillegalskap. 

Anonymkode: b411f...e4f

[AnonymBruker]

Jeg har et par voksne venner som må låne penger. I det store og det hele er det fordi de ikke klarer å tenke på konsekvensene av ting, de er mer opptatt av sine egne følelser enn fornuft. Null kontroll, skeier ut om de har en dårlig dag og driter i alt. Det er slitsomt for alle rundt. Jeg har ikke penger å låne bort, men vet at de nesten forventer å få støtte av venner. Personlig har jeg aldri spurt om å låne noe som helst, så det er et komplisert og veldig ubehagelig felt for meg. I krisesituasjoner ville jeg forhørt meg med familie først.

Anonymkode: 5c6ee...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2024 den 23.17):

En av mine bekjente er avhengig av å låne penger av familie og andre for å få hverdagen til og gå rundt. Skal nevnes at vedkommende er 38år, i fast jobb.  

Jeg fatter rett og slett ikke hvordan det er mulig å være så uansvarlig for egen økonomi. Når pengene kommer på konto, mener jeg at en må prioritere pengene deretter. Slik er det vel for oss alle. 

Er dette virkelig normalt? Låne penger av familie og venner fordi en har brukt opp mesteparten av lønnen på fjas og tjas? Skal også sies at vedkommende gledelig låner bort penger til andre, og kan da sitte igjen med lite til seg selv. Evig runddans 🙄 
Lever jo fra hånd til munn. 

Har sjeldent penger til låns fordi jeg har både lån, regninger, mat etc og betale på. 
Jeg blir ansett som gjerrig om jeg sier jeg ikke har penger til låns😅

Har aldri opplevd at dette er normalen hos andre? Verken i min familie eller hos andre venner, men hos h*n  og familien virker dette og falle helt naturlig? 

Hadde dette vært en barnefamilie som slet, så kunne jeg forstått det, men dette er bare dumskap for meg når pengene for det meste går til fjas. Leve som en greve når en har penger mellom fingrene og fattig i det neste…

Anonymkode: 37932...c72

Hvordan VET du det er fjas da? Det kan være gjeld opp over ørene vet du. Pass på det selv du  

Anonymkode: f77b8...2e6

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei jeg kjenner ingen voksne som låner penger. Ingen som har spurt meg hvert fall. Og nei. Jeg hadde ikke lånt ut heller. Jeg vet hva jeg har i lønn og lever etter det. Og jeg elsker å spare penger. Jeg vil live veldig behagelig som pensjonist hvert fall. 

Anonymkode: af78c...e23

Hvis du lever lenge nok… 

[AnonymBruker]

Har lånt penger av foreldrene mine. Maks 25 000 av gangen. Ikke ofte. Grunnen er at jeg tjener nok til at det går rundt, men har ikke mulighet å spare mye. Har 20 000 på en konto som buffer, men foreldrene mine vil heller at jeg låner enn å bruke buffer og måtte spare opp igjen. Men jeg betaler det jeg låner tilbake. Klarer å betale feks 1000 i mnd, men må prioritere. Har kun lånt til depositum en gang, bil (spart selv, men manglet litt, de ville heller låne meg enn at jeg måtte betale unødvendige renter) og nytt kjøleskap og vaskemaskin da de røk samtidig. Men jeg låner ikke penger bare for å få råd til en ferietur feks.

Men jeg kjenner noen som låner 500kr-1500kt jevnlig av familie og venner. Noen ganger fordi hen ikke har råd til leie, mat osv. Men hen har ikke råd (ufør) fordi hen prioriterer feil. Drikker mye energidrikker, snuser, drar ofte på fest og skal delta på alt mulig. Da sier jeg nei til å låne. Redd vedkommende låner av flere samme måned og da ikke har råd å betale alle tilbake samtidig neste måned.

Anonymkode: 9d440...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 11.20):

Det er noen mennesker om ikke er i stand til å disponere penger fornuftig. Jeg kjenner en slik en som aldri har penger. Har kjent han lenge og han har alltid brukt opp hver eneste krone og så litt til, og vært helt ute av stand til å spare.

Slik har det vært så lenge jeg har kjent ham, og det har ikke blitt bedre. Kan ikke ha penger mellom hendene uten at det blir brukt opp. Har lånt av sine foreldre når det kniper som verst og har fortsatt mye gjeld til dem, har jeg hørt. Om han har noen kroner, blir det sløst bort på ny bil eller et eller annet surrball. Dårlige økonomiske valg hele veien.

Det siste geniale trikset jeg hørte om var at han satt igjen med flere hundre tusen kroner på konto etter hussalg. Dette skulle han bruke til egenkapital i ny bolig, men i håp om å tjene raske penger sendte han alt til ei søt jente i utlandet en plass som tok kontakt med han på instagram. Hun skulle investere det i krypto for han og det skulle bli så bra. Det var selvsagt svindel og både dama og pengene forsvant. Nå sitter han hjemme på gutterommet hos foreldrene, blakk, arbeidsledig og med en splitter ny leasingbil på utsiden som koster 5-6000,- i måneden. Jeg fatter ikke hvor idiotisk man kan klare å rigge seg til. Det er trist å se. Folk som han burde hatt tvangsoppnevnt en økonomisk verge.

Anonymkode: f0bbd...c3c

Kan jo lure på om det er diagnoser inne i bildet da? Enig i verge. Samme med bolig og sosialoppfølging. 

Anonymkode: 9d440...f0d

[AnonymBruker]

Ja, har lånt penger som (ung) voksen i forbindelse med flytting og uforutsette utgifter. Men har da alltid betalt det tilbake raskt. Begynner å bli noen år siden sist nå. 

I svigerfamilien min er det derimot noen som har utrolig dårlig økonomisk sans. Eventuelt så er de bare ansvarsløse. De har lånt av familie utallige ganger, både små summer og store. Ofte viser det seg at de har brukt penger på reiser og lignende og så må reddes ut av uføret fra andre. Eller de får ikke tilbakebetalt gjelda fordi de "plutselig" har kjøpt eiendom.. Sist nå hørte jeg at de hadde bedt om å låne penger slik at de kunne spandere på sin voksne sønn som kom på besøk. Når jeg er på samme alder håper jeg virkelig at jeg har råd til å ta med barna mine ut for å spise...

Så ja, noen mennesker velger dessverre konsekvent å ikke skøtte sin egen økonomi skikkelig og blir en byrde for andre. Dessverre har disse gjerne "enablers" I nær familie eller vennekrets som lar dem fortsette slik. 

Anonymkode: 8dfee...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ved å måtte ta det skrittet så har man jo allerede blottstilt seg. Dersom personen faktisk ikke kan låne bort penger den måneden, så er det en fin ting å spørre om å hjelpe til, fremfor å irritere seg så mye at man skriver et passivt agressivt innlegg på et forum som TS gjorde. Det er fint å heller forsøke å være et medmenneske. 

Anonymkode: 29dcf...d1b

Ja, det er det jeg sier: hvis man går til det skrittet og spør om å låne penger så har man blottstilt seg. Og da er det verre om personen sier "nei, jeg kan ikke låne deg penger, men jeg kan hjelpe deg å sette opp budsjett" - da hadde jeg ikke følt det som noe hjelp der og da, fordi jeg trenger pengene, ikke sette opp budsjett for det metter ikke magen den dagen f.eks. 

Hvis jeg da hadde fått låne penger og i samme slengen får spm. "vil du at vi skal sette oss ned og lage budsjett?" så hadde det vært helt greit. (eller om det spm. hadde kommet når jeg betalte tilbake)

Skulle gjerne hatt en økonom i nærheten som kunne hjelpe meg med budsjett. Jeg har prøvd mange ganger selv, men det blir bare overveldende og så sklir det helt ut før jeg får kommet skikkelig i gang.  

Anonymkode: c9a9c...475

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere voksne som holder på sånn i min nærhet. Felles for dem alle er at de først i godt voksen alder har fått diagnoser de burde fått før og deretter hjelp i form av medisiner og/eller terapi eller i det minste praktisk hjelp med det økonomiske. Diagnosene har vært bipolar, dissosiativ identitetsforstyrrelse, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, alvorlig ADHD, alvorlig dysleksi, bulimi etc i varierende konstellasjoner. Noen av de har fått kontroll på økonomien nå, mens noen i hvert fall er kommet et stykke på vei!  

Anonymkode: 4806d...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har lånt penger av foreldrene mine. Maks 25 000 av gangen. Ikke ofte. Grunnen er at jeg tjener nok til at det går rundt, men har ikke mulighet å spare mye. Har 20 000 på en konto som buffer, men foreldrene mine vil heller at jeg låner enn å bruke buffer og måtte spare opp igjen. Men jeg betaler det jeg låner tilbake. Klarer å betale feks 1000 i mnd, men må prioritere. Har kun lånt til depositum en gang, bil (spart selv, men manglet litt, de ville heller låne meg enn at jeg måtte betale unødvendige renter) og nytt kjøleskap og vaskemaskin da de røk samtidig. Men jeg låner ikke penger bare for å få råd til en ferietur feks.

Men jeg kjenner noen som låner 500kr-1500kt jevnlig av familie og venner. Noen ganger fordi hen ikke har råd til leie, mat osv. Men hen har ikke råd (ufør) fordi hen prioriterer feil. Drikker mye energidrikker, snuser, drar ofte på fest og skal delta på alt mulig. Da sier jeg nei til å låne. Redd vedkommende låner av flere samme måned og da ikke har råd å betale alle tilbake samtidig neste måned.

Anonymkode: 9d440...f0d

Men da klarer du jo også å spare mer enn du gjør. Og neste gang har du pengene selv. 

Anonymkode: 712a4...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, det er det jeg sier: hvis man går til det skrittet og spør om å låne penger så har man blottstilt seg. Og da er det verre om personen sier "nei, jeg kan ikke låne deg penger, men jeg kan hjelpe deg å sette opp budsjett" - da hadde jeg ikke følt det som noe hjelp der og da, fordi jeg trenger pengene, ikke sette opp budsjett for det metter ikke magen den dagen f.eks. 

Hvis jeg da hadde fått låne penger og i samme slengen får spm. "vil du at vi skal sette oss ned og lage budsjett?" så hadde det vært helt greit. (eller om det spm. hadde kommet når jeg betalte tilbake)

Skulle gjerne hatt en økonom i nærheten som kunne hjelpe meg med budsjett. Jeg har prøvd mange ganger selv, men det blir bare overveldende og så sklir det helt ut før jeg får kommet skikkelig i gang.  

Anonymkode: c9a9c...475

Men hvordan klarer folk uten diagnoser eller elendig impulskontroll, å komme i en situasjon der de må drive å låne på denne måten? 

Anonymkode: 712a4...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men hvordan klarer folk uten diagnoser eller elendig impulskontroll, å komme i en situasjon der de må drive å låne på denne måten? 

Anonymkode: 712a4...4f6

Det vet jeg ikke. 

Jeg har diagnose og elendig impulskontroll og kan bare snakke for meg selv. Jeg aner ikke hvordan normale mennesker funker.

Anonymkode: c9a9c...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det vet jeg ikke. 

Jeg har diagnose og elendig impulskontroll og kan bare snakke for meg selv. Jeg aner ikke hvordan normale mennesker funker.

Anonymkode: c9a9c...475

Det er egentlig så "enkelt" som at pengene ikke brenner i lomma. 

Som student hadde jeg en ok høyrentekonto, penger spart fra konfirmasjon, og sommerjobber. Denne rørte jeg kun en gang, da jeg trengte depositum. Tross at det fristet ofte. Både da jeg skulle hjem, og måtte velge mellom slitsom melkerute og direktefly. Eller da mobilen kranglet og kranglet. 

Som student hadde jeg lyst til å drikke øl på byen. Men i hodet visste jeg jo at to øl nå, betyr bønner og ris en uke, og da betyr maten mest for meg. 

Selv nå, når jeg har nok på konto, så er det tanken "er det verdt det?" som slår meg om jeg får lyst på en islatte på vei til jobb. De fleste dagene er svaret "nei, jeg får gratis kaffe på jobb". Men nå og da, om været er fint, eller jeg er i godt humør, så tenker jeg "ja, i dag er det verdt det". 

Anonymkode: 712a4...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er egentlig så "enkelt" som at pengene ikke brenner i lomma. 

Som student hadde jeg en ok høyrentekonto, penger spart fra konfirmasjon, og sommerjobber. Denne rørte jeg kun en gang, da jeg trengte depositum. Tross at det fristet ofte. Både da jeg skulle hjem, og måtte velge mellom slitsom melkerute og direktefly. Eller da mobilen kranglet og kranglet. 

Som student hadde jeg lyst til å drikke øl på byen. Men i hodet visste jeg jo at to øl nå, betyr bønner og ris en uke, og da betyr maten mest for meg. 

Selv nå, når jeg har nok på konto, så er det tanken "er det verdt det?" som slår meg om jeg får lyst på en islatte på vei til jobb. De fleste dagene er svaret "nei, jeg får gratis kaffe på jobb". Men nå og da, om været er fint, eller jeg er i godt humør, så tenker jeg "ja, i dag er det verdt det". 

Anonymkode: 712a4...4f6

Ser den.

Det er bare det at jeg stopper ikke opp og tenker at hvis jeg kjøper dette så kan jeg ikke spise middag resten av uka. Eller, det kan hende jeg klarer å tenke det i noen sekunder, men så bryr jeg meg ikke der og da. Da bare trekker jeg på skuldra og tenker at jeg ikke trenger middag uansett. 

Jeg vet jo at det er skikkelig dumt, men når hjernen ikke er på lag med følelsene og jeg agerer etter følelsene og ikke får til "delayed gratification" så blir det sånn. 

Jeg er ofte misunnelig på de som klarer å spare penger, legge til side og ha en buffer. Det meste jeg har spart noen gang var 4000 kroner tror jeg, en gang på 90-tallet. 

Anonymkode: c9a9c...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2025 den 8.04):

Men hvordan klarer folk uten diagnoser eller elendig impulskontroll, å komme i en situasjon der de må drive å låne på denne måten? 

Anonymkode: 712a4...4f6

Dårlig oppvekstkår kanskje? Jeg har ADHD, har alltid vært impulsiv, men har aldri blakket meg så mye at jeg ikke greier å betale regninger etc.. 

Anonymkode: 37932...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dårlig oppvekstkår kanskje? Jeg har ADHD, har alltid vært impulsiv, men har aldri blakket meg så mye at jeg ikke greier å betale regninger etc.. 

Anonymkode: 37932...c72

Det er nok en viktig faktor. Hjemme hos oss var det snakk om sparing, pengenes verdi, og slikt. Vi hadde både sparebøsse, og bankbok. Og det ble også snakket om lønnskonto, høyrentekonto og fond. 

Om vi hadde lyst til å bruke av sparepengene våre (slik vi fikk til bursdager, konfirmasjon, og slik) var det aldri "det er dine penger". Men en god prat om hva vi hadde lyst på, hvorfor, om det egentlig var verdt det, om man heller kunne vente til bursdag, og alt slik. Ikke på en negativ eller truende måte. Men for å vekke gode tanker og refleksjoner. 

Anonymkode: 712a4...4f6