Midtlivskrise eller bare større forståelse av livet?

[AnonymBruker]

Fylte 40 år i år. Har egentlig ikke følt at jeg har kommet i 40-årskrisen (enda?), og livet har smilt til meg i hele 2024. MEN: jeg går med denne ubehagelige følelsen om at "this is it". At livet slik jeg kjenner det vil fortsette på den samme rette veien helt til graven. At uansett hvor mye jeg utfordrer meg selv ved å finne på nye spenningsfylte aktiviteter (fjellklatring, motorsport, fallskjermhopping osv), så er veien til graven så veldig, veldig rett. Alle svingene, omveiene og snarveiene er liksom borte. For i denne alderen er så mye hogget i stein: jeg er gift med ham jeg er gift med (på 18.året), jeg har de barna jeg har, jeg har det samme nettverket jeg alltid har hatt. Lite nytt i livet, altså. Og selv om jeg planlegger for nye opplevelser fremover, så virker det som om alt i livet likevel er på "plass". Selvsagt, jeg kan flytte, bli bestemor, bytte jobb og slikt, men livet føles fortsatt avgjort. 

Er dette en midtlivskrise, eller er det en realisering av hva livet faktisk er? Noen andre som kjenner igjen tankene?

Anonymkode: 6ef73...6d7