Å ta komplimenter

[AnonymBruker]

Jeg er ute av et langt forhold, med en mann som svært sjelden ga meg komplimenter for utseendet mitt. Han kunne en sjelden gang si jeg var fin (som i at han likte klærne jeg gikk i), men sa f.eks. aldri at jeg var sexy eller at kroppen min var deilig. Jeg har en pulevenn som derimot gir masse komplimenter, alt det jeg aldri hørte i forrige forhold. Men jeg klarer ikke å tro på det! 🙈 I starten blåste jeg ham bare av, jeg klarte ikke å ta det seriøst, hvorpå han nok ble litt såret eller skuffet, og jeg fikk beskjed om å ta meg sammen og tro på det, at jeg tross alt var voksen (har passert 40…) og ikke 16 år lenger 😜 Så nå mumler jeg et takk men klarer ennå ikke helt å ta i mot. Jeg skulle ønske jeg kunne ta komplimentene åpent i mot, men ingen har sagt noe slik til meg på 20 år, så hvorfor nå, etter 2 svangerskap og 10 kilo for mye liksom… Dere som klarer det, hva er hemmeligheten? (Luksusproblem, jeg vet, men lell…)

Anonymkode: 2320f...178

[SPOCA]

Kjenner meg igjen. Jeg er heller ikke vant med komplimenter, ikke før jeg traff mannen min. Han får aldri nok av meg, og viser det ganske tydelig. Det gjelder både fysisk, mentalt, intellektuelt og psykisk.

I starten var det veldig vanskelig, og det er det forsåvidt ennå, for jeg klarer jo ikke helt å tro det. Men, nå jeg klart å rasjonalisere det, det gjør det enklere. Altså; jeg stoler på min mann, han gjør meg trygg og han er en veldig fin mann, det gjør at jeg stoler på de komplimentene han gir meg. Hvilket igjen betyr at det han sier derfor må være sant, fordi han er en mann som sier det han mener, og som sier sannheten. Jeg tror altså rent rasjonelt at det er riktig.

Følelsesmessig er jeg ikke der i det hele tatt. Jeg tror på mannen min, men jeg føler det ikke slik. Jeg skulle ønske jeg klarte å se slik på meg selv, som han gjør på meg selv. Men, siden jeg stoler på han, så lar jeg ikke min egen usikkerhet ta overhånd. I stedet velger jeg å fryde meg over og virkelig kose meg over hans komplimenter og fine bemerkninger. Det gir meg selvtillit og stor glede. Og det gjør at jeg tør å gå i bikini på stranda eller ha på en kjole med litt utrigning og faktisk tørre å føle meg fin. 

Det har vel litt med å tørre å føle slike gode følelser også. Det er ikke så enkelt når man egentlig er vant til det motsatte. Jeg ser ikke meg selv som pen, attraktiv, sexy eller fin, men med mannen min har jeg lært meg selv at jeg kan være det.

Hvis du skjønner, vet ikke om dette gir mening?

Endret 27. desember 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

Jeg måtte bare øve meg 😅 Bare fortsett å si takk hver gang, det blir enklere etterhvert 😊

Anonymkode: 610cb...f00

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (3 timer siden):

Kjenner meg igjen. Jeg er heller ikke vant med komplimenter, ikke før jeg traff mannen min. Han får aldri nok av meg, og viser det ganske tydelig. Det gjelder både fysisk, mentalt, intellektuelt og psykisk.

I starten var det veldig vanskelig, og det er det forsåvidt ennå, for jeg klarer jo ikke helt å tro det. Men, nå jeg klart å rasjonalisere det, det gjør det enklere. Altså; jeg stoler på min mann, han gjør meg trygg og han er en veldig fin mann, det gjør at jeg stoler på de komplimentene han gir meg. Hvilket igjen betyr at det han sier derfor må være sant, fordi han er en mann som sier det han mener, og som sier sannheten. Jeg tror altså rent rasjonelt at det er riktig.

Følelsesmessig er jeg ikke der i det hele tatt. Jeg tror på mannen min, men jeg føler det ikke slik. Jeg skulle ønske jeg klarte å se slik på meg selv, som han gjør på meg selv. Men, siden jeg stoler på han, så lar jeg ikke min egen usikkerhet ta overhånd. I stedet velger jeg å fryde meg over og virkelig kose meg over hans komplimenter og fine bemerkninger. Det gir meg selvtillit og stor glede. Og det gjør at jeg tør å gå i bikini på stranda eller ha på en kjole med litt utrigning og faktisk tørre å føle meg fin. 

Det har vel litt med å tørre å føle slike gode følelser også. Det er ikke så enkelt når man egentlig er vant til det motsatte. Jeg ser ikke meg selv som pen, attraktiv, sexy eller fin, men med mannen min har jeg lært meg selv at jeg kan være det.

Hvis du skjønner, vet ikke om dette gir mening?

Ja, skjønner veldig godt hva du mener. Jeg tenker selv jeg er helt gjennomsnittlig når det gjelder utseende, kler meg pent og kan kanskje oppfattes som «søt», men har heller aldri sett på meg selv som pen eller sexy. Så når jeg nå får høre det kjenner jeg at jeg må jobbe med meg selv for ikke å be ham slutte å tulle, liksom… Og på en dårlig dag kan jeg lett tenke at det er noe han bare sier for å få meg til sengs.  Så fint å høre at du kan glede deg over det nå, håper jeg kommer dit også!

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg måtte bare øve meg 😅 Bare fortsett å si takk hver gang, det blir enklere etterhvert 😊

Anonymkode: 610cb...f00

Ja, merker at det er litt lettere nå å si takk enn for noen måneder siden, men jeg har nok litt å jobbe med 🙈😅

Anonymkode: 2320f...178