Når andres meninger overskygger våre egne erfaringer. Deres tanker om det her på KG?

[AnonymBruker]

Jeg har ofte opplevd at når jeg forteller om min erfaring om min tid hos DPS eller om da jeg ble utredet for ADHD her på forumet, så virker det som folk ikke tror på meg. Spesielt her på Kvinneguiden ser jeg kommentarer som får meg til å føle at jeg må forsvare meg. Det er som om jeg ikke passer inn i deres bilde av hvem som "fortjener" hjelp. Mange mener at jeg "fungerte for bra" til å ha blitt tatt inn hos DPS, som om det at jeg presset meg selv til bristepunktet ikke teller.

Sannheten er at jeg lenge fungerte "greit" i hverdagen, men kun fordi jeg drev meg selv ekstremt hardt – drevet av "flink pike-syndromet." Jeg klarte ikke å sette grenser. Selv om jeg nesten ikke spiste, sov minimalt, og ofte skalv av stress, møtte jeg likevel opp på forelesninger og holdt fasaden. Det tok tid før ADHD-utredning ble aktuelt, og det skjedde først etter at jeg fikk et skikkelig smell mens jeg var i behandling.

Det er også interessant å se hvordan folk ofte går i mot andres erfaringer, som om de ikke stemmer. Mange virker å ha en fast oppfatning av hvordan en psykisk lidelse eller en utredningsprosess "skal være," og om noen deler en erfaring som ikke passer inn i dette mønsteret, blir det automatisk tvilt på. Ofte får man høre at "det kan ikke ha vært sånn," eller at "det er ikke typisk for ADHD" bare fordi noen ikke forstår at erfaringer kan være svært individuelle. Det er viktig å huske at hver persons vei til hjelp og behandling er unik, og det er ikke alltid slik vi forventer det skal være. Jeg ser dette er en gjenganger på dette forumet 

Hva tenker dere om dette? Hvorfor tror dere det er så lett å dømme andres erfaringer, spesielt når det gjelder psykisk helse? Har dere selv opplevd å måtte "bevise" at dere trenger hjelp eller har trengt hjelp? Jeg er nysgjerrig på andres perspektiver!. 

Anonymkode: 18223...eec

[AnonymBruker]

Ofte blir man litt blind på egen situasjon, og da kan det faktisk være greit med et perspektiv utenfra.

Anonymkode: 18fca...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ofte blir man litt blind på egen situasjon, og da kan det faktisk være greit med et perspektiv utenfra.

Anonymkode: 18fca...0cb

Jeg ser hva du mener med perspektiver utenfra, og flere perspektiver kan være nyttige. Samtidig er det viktig å huske at når noen deler sine erfaringer, som for eksempel hvorfor de ble henvist til DPS, så er det deres virkelighet og opplevelse og dette er i samråd med en lege. De er som regel enige om hvorfor man blir henvist. Det er lett å anta at alle erfaringer bør være like, men virkeligheten er at de kan variere mye fra person til person. I stedet for å si hva som er sant eller ikke uten videre forklaringer, kan det være mer hjelpsomt å dele egne erfaringer, slik at vi kan forstå hverandre bedre og lære av mangfoldet i opplevelsene. Ts

Anonymkode: 18223...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har ofte opplevd at når jeg forteller om min erfaring om min tid hos DPS eller om da jeg ble utredet for ADHD her på forumet, så virker det som folk ikke tror på meg. Spesielt her på Kvinneguiden ser jeg kommentarer som får meg til å føle at jeg må forsvare meg. Det er som om jeg ikke passer inn i deres bilde av hvem som "fortjener" hjelp. Mange mener at jeg "fungerte for bra" til å ha blitt tatt inn hos DPS, som om det at jeg presset meg selv til bristepunktet ikke teller.

Sannheten er at jeg lenge fungerte "greit" i hverdagen, men kun fordi jeg drev meg selv ekstremt hardt – drevet av "flink pike-syndromet." Jeg klarte ikke å sette grenser. Selv om jeg nesten ikke spiste, sov minimalt, og ofte skalv av stress, møtte jeg likevel opp på forelesninger og holdt fasaden. Det tok tid før ADHD-utredning ble aktuelt, og det skjedde først etter at jeg fikk et skikkelig smell mens jeg var i behandling.

Det er også interessant å se hvordan folk ofte går i mot andres erfaringer, som om de ikke stemmer. Mange virker å ha en fast oppfatning av hvordan en psykisk lidelse eller en utredningsprosess "skal være," og om noen deler en erfaring som ikke passer inn i dette mønsteret, blir det automatisk tvilt på. Ofte får man høre at "det kan ikke ha vært sånn," eller at "det er ikke typisk for ADHD" bare fordi noen ikke forstår at erfaringer kan være svært individuelle. Det er viktig å huske at hver persons vei til hjelp og behandling er unik, og det er ikke alltid slik vi forventer det skal være. Jeg ser dette er en gjenganger på dette forumet 

Hva tenker dere om dette? Hvorfor tror dere det er så lett å dømme andres erfaringer, spesielt når det gjelder psykisk helse? Har dere selv opplevd å måtte "bevise" at dere trenger hjelp eller har trengt hjelp? Jeg er nysgjerrig på andres perspektiver!. 

Anonymkode: 18223...eec

Jeg tenker at mange som kommenterer her inne ikke vet hva de snakker om. Det trengs egen erfaring for å forstå mental helse.

Anonymkode: 7fdc4...a6b