Å bare flytte inn i mannens oppsett?

[AnonymBruker]

Kunne dere tenkt å bare flytte inn i mannens "oppsett"? Altså du finner deg mann med hus og alt på stell liker han kjempegodt.. Så, når kommer man dit at man tenker at man kan flytte inn i oppsettet? 

Er litt redd jeg vil føle meg "på besøk", sårbar, lett å kaste ut. 

Anonymkode: e3e73...326

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kunne dere tenkt å bare flytte inn i mannens "oppsett"? Altså du finner deg mann med hus og alt på stell liker han kjempegodt.. Så, når kommer man dit at man tenker at man kan flytte inn i oppsettet? 

Er litt redd jeg vil føle meg "på besøk", sårbar, lett å kaste ut. 

Anonymkode: e3e73...326

Jeg gjorde det med eksen min, ikke fikk jeg endre noe heller, følte meg bare som en rekvisita i livet hans, på alle måter. Til slutt hadde han ikke tid eller energi til meg og lukka seg helt inne.

Anonymkode: 2a6e2...3d8

[exictence]

Hadde jeg likt ham godt, kunne jeg godt flyttet inn med det samme om han foreslo det. Samtidig betalt ham leie som dere ble enige om, og jeg ville fortsatt spart og kjøpe en egen leilighet som jeg kunne leie ut. Ville jo snakket med min kjære om økonomi mm

[AnonymBruker]

Muligens. Men jeg skulle ha hatt svært gode vilkår slik at jeg kunne beholde min egen leilighet og leid den ut til noen med kort oppsigelsestid. Aldri i verden om jeg hadde betalt normal husleie for å bo hos noen andre slik du beskriver. Pass deg litt her.

Anonymkode: 3335f...6b3

[AnonymBruker]

Det spørs. Får jeg endre noe eller ikke? Får jeg ikke det så er det ikke vårt hjem. Viktig at jeg å trives der og jeg har mine møbler i tillegg. 

Anonymkode: bf849...8ca

[AnonymBruker]

Nei, da hadde jeg heller blitt i mitt eget hjem. Skulle jeg flyttet sammen med noen ville jeg ikke godtatt å føle meg som en gjest. 

Anonymkode: 7462b...31f

[AnonymBruker]

Kjenner ei som flytta rett opp i dobbeltsenga  elskeren nylig hadde delt med sin ekskone og "ny svigermor" bodde i en del av huset.

Det gikk dårlig, men han solgte huset og de flyttet i leilighet. 

Anonymkode: f7adb...d3c

[AnonymBruker]

Nei takk. Flyttet fra min nåværende eltemann i starten av et lignende oppsett.  Og at det kostet for mye og fikk lite igjen.

Då han fikk valget om å bli med meg på en felles vei, eller brudd. Han valgte brudd. Noen år senere forsto  jan hva det handlet om, hva vi egentlig hadde  sammen. Så da dukket han opp med tomme blanke ark, det var plass til  oss to. Er arket tidligere knapt gadde plass til meg. Og levd lykkelig alle våre dager. 

Det var mye, bolig på hans hjemsted, kunne ikke gjøre  noe uten å måtte rådføre med familien. Alle mente forskjellig,  så alt kokte bort i uvennskap. Hengte opp en ny gardinstang. Det medførte familekrise, ett bonus barn i familien,  ser mor til bonus, styrte med trusler, og han var nok ikke helt ferdig med henne heller. Og mye mye annet. Så nei, å leve et liv der man ikke har fått bære med å forme egne rammer, det hadde jeg aldri gått inn i på ny. Jeg elsket han også når jeg dro.  Men det var helt uholdbart,  og ikke noe jeg ønsket å ha barn inn i heller. 

Så valget om å dra var helt riktig.  Og vi fant hverandre senere på nye prindipper

Anonymkode: 07c60...61e

[Roci]

Jeg og samboer var sammen i tre år før jeg flyttet inn hos ham. Det gikk bra på alle måter, og vi ble enige om hvordan vi skulle fordele det økonomiske før jeg flyttet inn. Jeg hadde ikke mulighet til å kjøpe meg inn på det tidspunktet, så jeg betalte halvparten av slikt som strøm, kommunale avgifter, hus- og innboforsikring etc. Internett har han gratis via jobben. I tillegg betaler jeg halvparten av rentekostnadene på huslånet hans, som en slags leie. Vi har en egen husholdningskonto der vi begge setter inn samme beløp månedlig. Vi tjener omtrent det samme. På denne måten fikk jeg mulighet til å sette av penger på sparekonto da jeg ikke hadde tryggheten av investeringen i huset/eiendommen. Skal sies at jeg er medeier i barndomshjemmet mitt sammen med søsken, og vi leier ut denne eiendommen inntil videre.

Hvis alt det økonomiske er i orden, vil jeg anbefale deg å tenke over hvordan du vil trives i hans hjem med hovedsakelig hans møbler og hans "ting". Har dere samme smak når det gjelder interiør? Er det greit for ham at du bytter ut noen av hans møbler med dine egne, evt. at dere kjøper nytt sammen? 

Av flere årsaker hadde jeg med veldig lite selv, og jeg kjente på at vi har ulik smak og stil når det kommer til innredning. Sakte men sikkert har jeg bodd med meg inn og gjort små endringer, og vi er enige om å bytte ut sofagruppen i sort skinn (grøss😄) så snart vi finner en vi liker og som passer vårt budsjett.  Bare for å nevne et eksempel.

[AnonymBruker]

Når jeg er hos kjæresten tar jeg meg til rette, og han hos meg. Hadde vi skulle bodd hos en av oss ville vi innredet sammen.

Nå skal vi kjøpe hus sammen da, så alt blir avgjort sammen.

Anonymkode: baa9d...48c

[knooters]

Jeg har lyst på to oppsett som vi bytter mellom alt etter som vi vil. Det gjør ikke noe at den ene har en bolig samtidig som den andre også har det. Tenk ett hus på landet og en byleilighet. Alt til sitt bruk Da er det også mye enklere å få dekket de ulike behovene, fremfor at begge er delvis misfornøyde. Da er det også greit at man innreder hvert sitt hus, og respekterer hverandres smak.