Foreldrene hans vet ikke om meg!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Samboeren min og jeg er sammen på tredje året, vi har vært samboere i nesten to. Likevel vet ikke foreldrene hans om meg, og jeg har da selvfølgelig heller ikke møtt dem. JA, det er rart!!!

I hans "forsvar" - han har lite kontakt med sine foreldre, er på dagsbesøk kanskje fire ganger i året? De bor et par timer borte fra oss, er godt oppe i årene og ganske så "stedfaste" - de har aldri vært på besøk hjemme hos samboeren før min tid heller. Det er bare de tre i familien, foreldrene og min samboer - ingen søsken.

Når jeg tar det opp med ham, bare tøyser han det bort - selvfølgelig skal jeg få hilse på dem, det har bare ikke "passet seg sånn" enda. Jeg prøver å fortelle ham at jeg først og fremst synes dette er veldig sårt, men også at det vil bli utrolig vanskelig den dagen det kanskje skjer noe - foreldrene hans kan falle fra, eller hva om det skjer noe med samboeren min??? ("Eh ja, vi har visst ikke hilst på hverandre før - jeg er din sønns samboer gjennom flere år.")

HVA skal jeg gjøre med dette - jeg prøver som sagt å prate med ham om det, men uten at det skal bli "mas".... Noen som har gode råd å komme med?

(og ja, jeg regner forsåvidt med "spekulasjoner" nå -det får så være. Formålet mitt med denne tråden er å få litt input på hvordan å løse situasjonen.)

[Gjest Jalileh]

Er han utenlandsk? Bare spør...for det er ofte at de ikke presenterer damene sine ovenfor foreldrene sine.

Ellers så syns jeg det er veldig merkelig. Gidder ikke å synse så mye rundt det, bortsett fra at jeg mener dere burde snakke om dette.

Spør han rett ut og forlang et ordentlig svar.

[Gjest Bellatrix]

Dette høres rart ut, ja. Mas mer på han.

[Gjest Binna]

Det hørtes rart ut ja. Og ingen av grunnene til hans "forsvar" er gode nok. Jeg ville nok begynt å lure litt..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei, han er skikkelig traust nordmann - voksen mann på over 30. Han snakker mye om foreldrene sine, fortiden/barndommen osv - virker ikke som om det er noe voldsomme traumatiske minner som ligger og murrer heller. Han har to tidligere samboerforhold bak seg, hvor begge var introdusert ovenfor foreldrene. Et ok/et dårlig forhold mellom foreldre og ex....

:klø:

Jeg skjønner virkelig ikke hva greia er.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det hørtes rart ut ja. Og ingen av grunnene til hans "forsvar" er gode nok. Jeg ville nok begynt å lure litt..

←

Men hva er det å lure på egentlig? Han har bodd på nåværende bosted de siste 15 årene, har massevis av (langvarige) venner her - bygda han er fra er typisk "utflytter-bygd"...

Kan ikke skjønne hva han skulle ha å skjule.....

[Gjest Piper]

Jeg syns det hele virker veldig merkelig, for om han snakker så mye om de er det merkelig at han ikke snakker om deg til de. Du skla jo liksom være en stor del av livet hans, og jeg føler det skurrer et eller annet sted. Jeg ville faktisk ikke akseptert det, for jeg klarer ikke å forstå hvorfor han skal holde deg skjult.

En sak hadde vært i begynnelsen av forholdet, men dere er jo godt etablert.

Har ikek noen gode tips, foruten å sette hardt mot hardt.

[Malama]

Om han snakked med dem fire ganger i året, vil jeg si at første gangen han snakket med dem etter at han traff deg er det kanskje ikke så rart han ikke fortalte, men andre gangen, da hadde dere jo vært sanne i noen månder antakelig, og i alle fall innen det var gått et år ville det vært helt naturlig å informer om en kjæreste. Og en samboer, ikke minst!

Seriøst, det finnes ikke en eneste unnskyldning i at han "ikke snakker med dem så mye" som du sier. Jeg ville også begynt å lure. Hva det erå lure på? Hvorfor i all verden han holder sin samboer sjult for sin familie vel, hvorfor du må være en hemmlighet.

[Gjest Gjest]

For sært for meg det der. Hadde ikke sittet stille og funnet meg i å bli "gjemt bort" slik. Tenk bare sjokket på gamlingene om noen felles kjente kommer med "Åssen går det foresten med sønnen og den søte kona..."

Og tenk om du blir gravid...

[Gjest Binna]

Men hva er det å lure på egentlig? Han har bodd på nåværende bosted de siste 15 årene, har massevis av (langvarige) venner her - bygda han er fra er typisk "utflytter-bygd"...

Kan ikke skjønne hva han skulle ha å skjule.....

←

eh... På hvorfor? Kanskje han rett og slett ikke tror foreldrene godtar samboern han, men det er ikke god nok grunn til å ikke la de møtes.

[salsera]

Snakker han aldri med foreldrene sine på telefonen? Ringer de aldri? Det hadde aldri fungert å skjule noe slikt hos oss, for selv om vi ikke bor helt sammen ennå, tar han da ofte telefonen når jeg ikke kan.

Stå på ditt. Det er på tide at foreldrene hans får greie på at han har en samboer nå!

[vixen]

Syns det høres litt merkelig ut ja... Kan du ikke si at du gjerne vil treffe dem. Om han blåser det vekk, så får du ta det opp som en litt mer alvorlig sak. Dere er tross alt samboere på 3.året. Han må skjønne at du begynner å lure når han ikke har nevnt deg...

[:-) anna]

Sett foten ned. Si at neste gang han reiser på besøk så skal du være med.

Så får han sørge for å fortelle om deg før det.

[Buster]

Unnskyld uttrykket, men dette er latterlig og dumt å høre på. Du burde absolutt kreve å få treffe foreldre eller at han informerer dem om deg, hva er poenget med å skulle la være. Skammer han seg over deg eller vil han rett og slett ikke gi deg den "kreditt" du fortjener?

Alle forhold har sine spesielle greier, men dette er er uholdbar situasjon i lengden. Du er tross alt en STOR del av hans liv om dere lever sammen. Nei du MÅ bare si rett ut til din kjære at du gjerne ønsker og fortjerner å skulle få treffe dem, og om dette ikke skulle skje, ja da er det noe som skurrer veldig etter min oppfatning.

Lykke til

[Phantasy]

Om han snakked med dem fire ganger i året, vil jeg si at første gangen han snakket med dem etter at han traff deg er det kanskje ikke så rart han ikke fortalte, men andre gangen, da hadde dere jo vært sanne i noen månder antakelig, og i alle fall innen det var gått et år ville det vært helt naturlig å informer om en kjæreste. Og en samboer, ikke minst!

Helt enig med denne!

Og sett hardt mot hardt! Dette synes jeg virket veldig rart. Iallefall så lenge dere har vært sammen i 3 år, og vært samboere i 2 år!

Hadde jeg blitt hemmeligholdt hadde jeg seriøst begynt å lure på hva som foregår, hva som er grunnen.

Ta en seriøs prat med samboeren din du.

Lykke til uansett hvordan du velger å gjøre dette

[Gjest Gjest]

Skammer han seg over deg eller vil han rett og slett ikke gi deg den "kreditt" du fortjener?

←

Det første som slo meg var at han kanskje heller skammer seg over noe med foreldrene. Kanskje har de noen problemer som han ikke tør fortelle deg om...

[-Lux-]

Jeg hadde også funnet det svært merkelig om jeg ikke hadde fått hilse på min samboers foreldre.

Det kan ligge grunner bak han kvier seg for å fortelle deg.

Sett deg ned med han og krev et skikkelig svar på hvorfor det er enklest for han å tøyse dette bort.

Etter 3 år ville jeg også syns det var på høy tid at man la det til rette for at "det passet seg sånn".

[Gjest Gjest]

Kanskje han lever et dobbel liv. Og har en kone og barn ikke så langt fra der foreldrene bor.

[Gjest Bøllefrøet]

Kanskje han lever et dobbel liv. Og har en kone og barn ikke så langt fra der foreldrene bor.

←

Huff.. La oss ikke håpe det da.. Men det skjer faktisk, selv om det høres helt sykt ut.. Men tror egentlig ikke det er tilfelle her da..

[Gjest Gjest]

Høres ut som han er flau over foreldrene sine, og ikke har så lyst til å vise deg bakgrunnen sin. Han er kanskje redd de skal komme til å si noe upassende til deg e.l. første gang de treffer deg. Er de alkoholikere? Har de det fryktelig gammeldags og rotete hjemme? Eller hva kan det være han skammer seg over?

Men du må stille han til veggs! Gi han 2 uker til å bestemme en dag dere besøker dem, ellers har jo dette med troverdigheten til samboeren å gjøre. Si du vurderer å flytte fra ham pga. dette. Denne saken er alvorlig nok til det. (selv om du kanskje ikke mener det alvorlig, går det an å true med det)