Å være en riktig og god mor for et barn med mulig asd

[AnonymBruker]

Jeg begynner virkelig å tro at barnet mitt kan være på spekteret og lurer på hvordan jeg kan håndtere han riktig. Han er snart 7 år.

Første jeg reagerte på var at han som baby trengte veldig lite kos, ble urolig av å kose, bæres tett og sove sammen. Ble roligere av å ha egen seng, kunne bruke bæresele. Kunne sove oppå meg på dagtid, men det var det nærmeste vi kom kos. Ikke slik som søsken som alltid skal bæres, strykes, bysse, kose. 

Så var han en utrolig aktiv baby og svært tidlig ute med alt. Første ord kom tydelig allerede 10 mnd gammel. Pratet lengre setninger kjempe tidlig.

Språk har alltid vært en greie for han og det ser vi fremdeles, spesielt i skolen da selv det å gå opp et trinn i norsk er lett for han. Han er også veldig opptatt av fakta og har alltid noe å dele rundt dette. Om jeg forsøker å ha en samtale om sosiale settinger vi har vært i så fokuserer han på noe fakta i stedet. Avbryter gjerne samtalen for å fortelle en lengre historie med forklaringer og fakta.

Sosialt må jeg forklare han hva andre føler når han sier slik og sånn. Han kan gjerne si at han er smartere enn søsken. Ofte kaller han seg selv for smart og at han kan mer enn andre. Jeg forklarer at det er slik at du er flink på det du liker, men søsken er smart på ting hn liker. Ved spill så må han rope ut at han skal vinne for dette er han best på. Når det ikke blir helt slik så skal det spille spilles helt til han er best. Han er da oppslukt av dette spillet. 

Når han og yngre søsken leker sammen så kan brått lillebror finne på at det kommer en lilla dinosaur med solbriller. Han blir så frustrert og kommer med lang historie om når dinosaurer døde pg at det ikke fantes solbriller på denne tiden. Jeg forklarer han at det er fantasilek og i fantasien går alt an. Han svarer at han hater fantasilek. 

I skolen er han mer med eldre barn for å spille fotball. Skal han leke med klassekamerater så er det kun rundt prosjekter som å bygge snøborg eller grave lengst mulig ned i sanda.

I matveien har han en konsistens han absolutt ikke tåler og det er smør, rømme og lignende. Er det et fnugg av smør på en skive så blir den liggende. Jeg spør om han ikke kan spise rundt, men det falt han ikke inn. Om det er rømme i guacamole så merker han det tvert og brekker seg. Han tar heller ikke flytende ibux. Smør brukes kun som tynt lag under osten. På pizza og lasagne kan det ikke være for mye ost. 

I det siste har jeg opplevd at han tar alt bokstavelig. Når vi tuller med lillebror så ler lillebror for han forstår at vi tuller og har det gøy. Mens han blir kjempe sint. Her har vi en greie med når pappa promper så sier han "lillebror da.." lillebror ler, storebror blir sint for han har da absolutt ikke prompa. Lillebror kan fint si dette når han peomper selv "mamma da.." også ler han. Storebror blir helt fra seg "det var ikke mamma!" 

Vi kile på hånden til lillebror når han ser på tv, han begynner å smile også leker vi at hånden vår er en edderkopp som kiler. Storebror tåler ikke slik nærhet. 

Storebror har hatt en superfin juleferie for han har fått være i fred med sine interesser. Han har fått servert maten han liker. Han har sluppet tullingen vår. De har kun lekt prosjekter og veldig lite fantasilek. Så føler jeg som mor at jeg feiler og at jeg ikke gjør ting godt nok. Fordi det er så lite latter? Jeg vet ikke helt hva skaper følelsen, men jeg søker hele tiden etter å bli bedre for han. Noen tips til hva jeg kan gjøre? I blant spør jeg om han trenger noe mer, noe annet, noe jeg kan ordne for han. Jeg kjenner meg litt tapt rundt det å treffe han slik han ønsker. 

Noen råd?

 

Anonymkode: 32cb3...b6a

[AnonymBruker]

Du høres allerede ut som en veldig god mor❤️

Bare ta til deg kunnskap om autisme generelt.

Finn ut om han er sensitiv for sanseinntrykk, og informer ham om hva som skal skje fremover, slik at han har kontroll på ting.

Han koser seg antageligvis selv om han ikke viser det utad.  

Jeg er selv autist, og jeg finner stor glede i å researche ting og tilegne meg kunnskap.

Jeg har ikke så mye behov for venner, men setter pris på at familien er der.

Anonymkode: f2611...6c5

[William_S]

Det må i såfall en utredning til for å kunne stille diagnosen. Her vil fastlege og evt PP tjenesten i kommunen være til hjelp for videre henvisning. Dersom han virkelig er på spekteret er det å få diagnosen viktig for videre oppfølging fra skole etc. 

[AnonymBruker]

Ja, her synes jeg absolutt det er mer enn nok til å be om utredning. Du kan vise denne teksten til dem eventuelt.

Og så må du huske på at dere fungerer vidt forskjellig, så det du ser på som manglende latter = manglende glede, ikke er det samme for han. Altså, det dere tre andre ser på som gøy og moro, kanskje ikke er glede for han. Han vil kanskje ha det aller best om han får sitte alene og researche det han er opptatt av.

Kan du spørre han når han har det aller gøyest f.eks? Hvis svarene hans hovedsaklig er ting som han gjør alene, så er det best å fokusere på at dere tre andre kan fortsette med moro og lek som ellers. De fleste jeg kjenner med autusme føler ikke på utenforskap når de er alene, for de fleste stortrives i eget selskap, men det kan jo variere veldig fra person til person.

Men en tidlig diagnose vil hjelpe han veldig, for det er mange verktøy som er viktig samt støttenettverk i helsevesenet. Det blir vanskeligere dess eldre man blir. Uansett godt for han å vite før tenårene,  for det er gjerne først da det kan bli sårt å fordtå hvor ulik man er de andre. Mange stiller spørsmpk ved seg selv, mens andre får det  ikke i en "hva er galt med meg", men heller "hvorfor liker ingen andre det samme som meg?". 

Anonymkode: b824f...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg begynner virkelig å tro at barnet mitt kan være på spekteret og lurer på hvordan jeg kan håndtere han riktig. Han er snart 7 år.

Første jeg reagerte på var at han som baby trengte veldig lite kos, ble urolig av å kose, bæres tett og sove sammen. Ble roligere av å ha egen seng, kunne bruke bæresele. Kunne sove oppå meg på dagtid, men det var det nærmeste vi kom kos. Ikke slik som søsken som alltid skal bæres, strykes, bysse, kose. 

Så var han en utrolig aktiv baby og svært tidlig ute med alt. Første ord kom tydelig allerede 10 mnd gammel. Pratet lengre setninger kjempe tidlig.

Språk har alltid vært en greie for han og det ser vi fremdeles, spesielt i skolen da selv det å gå opp et trinn i norsk er lett for han. Han er også veldig opptatt av fakta og har alltid noe å dele rundt dette. Om jeg forsøker å ha en samtale om sosiale settinger vi har vært i så fokuserer han på noe fakta i stedet. Avbryter gjerne samtalen for å fortelle en lengre historie med forklaringer og fakta.

Sosialt må jeg forklare han hva andre føler når han sier slik og sånn. Han kan gjerne si at han er smartere enn søsken. Ofte kaller han seg selv for smart og at han kan mer enn andre. Jeg forklarer at det er slik at du er flink på det du liker, men søsken er smart på ting hn liker. Ved spill så må han rope ut at han skal vinne for dette er han best på. Når det ikke blir helt slik så skal det spille spilles helt til han er best. Han er da oppslukt av dette spillet. 

Når han og yngre søsken leker sammen så kan brått lillebror finne på at det kommer en lilla dinosaur med solbriller. Han blir så frustrert og kommer med lang historie om når dinosaurer døde pg at det ikke fantes solbriller på denne tiden. Jeg forklarer han at det er fantasilek og i fantasien går alt an. Han svarer at han hater fantasilek. 

I skolen er han mer med eldre barn for å spille fotball. Skal han leke med klassekamerater så er det kun rundt prosjekter som å bygge snøborg eller grave lengst mulig ned i sanda.

I matveien har han en konsistens han absolutt ikke tåler og det er smør, rømme og lignende. Er det et fnugg av smør på en skive så blir den liggende. Jeg spør om han ikke kan spise rundt, men det falt han ikke inn. Om det er rømme i guacamole så merker han det tvert og brekker seg. Han tar heller ikke flytende ibux. Smør brukes kun som tynt lag under osten. På pizza og lasagne kan det ikke være for mye ost. 

I det siste har jeg opplevd at han tar alt bokstavelig. Når vi tuller med lillebror så ler lillebror for han forstår at vi tuller og har det gøy. Mens han blir kjempe sint. Her har vi en greie med når pappa promper så sier han "lillebror da.." lillebror ler, storebror blir sint for han har da absolutt ikke prompa. Lillebror kan fint si dette når han peomper selv "mamma da.." også ler han. Storebror blir helt fra seg "det var ikke mamma!" 

Vi kile på hånden til lillebror når han ser på tv, han begynner å smile også leker vi at hånden vår er en edderkopp som kiler. Storebror tåler ikke slik nærhet. 

Storebror har hatt en superfin juleferie for han har fått være i fred med sine interesser. Han har fått servert maten han liker. Han har sluppet tullingen vår. De har kun lekt prosjekter og veldig lite fantasilek. Så føler jeg som mor at jeg feiler og at jeg ikke gjør ting godt nok. Fordi det er så lite latter? Jeg vet ikke helt hva skaper følelsen, men jeg søker hele tiden etter å bli bedre for han. Noen tips til hva jeg kan gjøre? I blant spør jeg om han trenger noe mer, noe annet, noe jeg kan ordne for han. Jeg kjenner meg litt tapt rundt det å treffe han slik han ønsker. 

Noen råd?

 

Anonymkode: 32cb3...b6a

Det kan sikkert være asd, men det er også høy intelligens. Det kan være en utfordring i seg selv i norsk skole. Ville tatt kontakt med ppt og undersøkt om de kunde tatt en wisc test og kommet og observert.

Anonymkode: 99116...0ef

[AnonymBruker]

Hva synes han er gøy da? 
Jeg har en på 11 som har høytfungerende autisme og ligner i adferd slik du beskriver ditt barn. Og min har et knippe ting han liker godt. Å dele disse interessene med han gir nærhet selv om det utarter seg annerledes enn hos søsknene hans. 

Anonymkode: 1aaa9...275

[AnonymBruker]

Kanskje du også kan lufte tankene med læreren hans? Vil tro han/ hun også har noen tanker, også «sammenlignet» med andre 6- åringene?

Anonymkode: f6d86...36d

[AnonymBruker]

Du høres ut som en god mor. Jeg har et søsken som aldri fikk noe diagnose, men burde sikkert hatt det. Han er veldig lik sånn du beskriver din sønn. Jeg tror mamma har sørget mye fordi den kjærlige nærheten hun har med de andre barna fikk hun ikke med bror. Den umiddelbare gleden, kaste seg i armene og ligge i fanget når man gråter. Men mamma ble veldig god på å legge til rette for bror og det er den kjærligheten han behøver. Det å ikke bli ertet for ting som bare skaper stress eller å slippe at folk bruker ironi eller overdrivelser hele tiden. Hjelp til å takle det når venner gjør helt irrasjonelle ting. Hjelp til å takle at verden er kaotisk og aksept for at på hans rom er det bare hans regler som gjelder. 
 

Pappa har kastet seg på alle brors interesser og jeg husker de satt en hel jul med puslespill som var et verdenskart og pugget hovedsteder, folketall og sånn, mens mamma lekte i snøen med meg og de andre søsknene mine. 

Anonymkode: d357f...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du høres allerede ut som en veldig god mor❤️

Bare ta til deg kunnskap om autisme generelt.

Finn ut om han er sensitiv for sanseinntrykk, og informer ham om hva som skal skje fremover, slik at han har kontroll på ting.

Han koser seg antageligvis selv om han ikke viser det utad.  

Jeg er selv autist, og jeg finner stor glede i å researche ting og tilegne meg kunnskap.

Jeg har ikke så mye behov for venner, men setter pris på at familien er der.

Anonymkode: f2611...6c5

På reise sørger vi alltid for støydempende hodetelefoner. Er det noe mer man bør tenke på av lignende?

Anonymkode: 32cb3...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva synes han er gøy da? 
Jeg har en på 11 som har høytfungerende autisme og ligner i adferd slik du beskriver ditt barn. Og min har et knippe ting han liker godt. Å dele disse interessene med han gir nærhet selv om det utarter seg annerledes enn hos søsknene hans. 

Anonymkode: 1aaa9...275

Spill, generelle fakta, prodjekter som ligner jobb. Han vil heller bære ved enn å grave i sandkassa. Ski og slikt. Alt handler om å være best og å vinne. Tåler dårlig om andre viser seg bedre enn han. 

Anonymkode: 32cb3...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du også kan lufte tankene med læreren hans? Vil tro han/ hun også har noen tanker, også «sammenlignet» med andre 6- åringene?

Anonymkode: f6d86...36d

Også kan vi godt sitte med mattestykker en hel dag. 

Anonymkode: 32cb3...b6a

[AnonymBruker]

Kan godt gå tur, men da går han alltid langt foran oss. Så har han ofte en fin tur selv han ikke er med på praten. 

Anonymkode: 32cb3...b6a