Bevisst strategi for DPS å ikke utrede for ADHD?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man vurderes til utredning på grunnlag av symptomer og fubksjonsfall, ikke barndom først og fremst. Symptomer i barndom blir som oftest sjekket under utredningen. Man må gjerne insistere på at det ikke har betydning, men det har det. Hvis noen som skal si hvordan du var som barn, lyver, så må du påpeke det selvfølgelig. Men man kommer ikke unna at adhd gir symptomer også i barndommen. Ja, de kan til en viss grad maskeres eller reguleres av eventuelt tilleggsdiagnose, men symptomene må ja vært til stede.

Jeg sier ikke at ting ikke kan gå galt i henvisning og utredning, men det er ikke sånn at når man ikke får det "som man vil" eller trodde, så har det garantert gått galt i utredning etc.

Vi har også et valg. Hvis vi får avslag, kan vi velge å likevel sette opp et opplegg for oss selv som går på adhd-symptomer. Dette er en stor del av behandlingen uansett. Også adhd-behandling krever selvdisiplin og man kan ta i bruk ulike metoder også uten diagnose.

Anonymkode: 228a1...e18

Nei, men symptomer skal jo ha vært til strede fra barndom, og i mange tilfeller så kan man ikke dokumentere dette.  
Opplegg er fint for den som ikke har fått fullstendig kollaps og ADHD-burnout. Medisiner er for mange nødvendig, og den får man ikke uten diagnose. 

Anonymkode: 795cb...3a2

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (20 minutter siden):

Er langt på vei enig med deg. Men når folk henvises med klare symptomer OG kompatentopplysninger for symptomer og funn i barndommen, så burde ikke DPS avvise kun fordi «du har ikke falt ut av jobb enda», spesielt ikke siden fastlege ikke har lov til å utrede/diagnostisere. Og når man havner på DPS med depresjon og angst er det egentlig deres forsømte plikt å utrede årsaker til det, dessverre er det blitt samlebånd og viktigere (for ledelsen) å generere fine tall enn å la fagfolk gjøre jobben sin slik den er ment å gjøres og gi folk god nok hjelp. Ingen hadde akseptert denne måten å jobbe på i somatikken. (Jada, skjer mye slett jobb der også,  en ikke satt i system og bestemt av ledelsen). 
 

At mange i dag er så opptatt av å forklare hverdagsutfordringer med diagnoser ødelegger helt klart for dem med reelle problemer (og diagnoser). Men vi må ikke kaste barnet ut med badevannet heller…

Jo. Dps gjør det. Jobb er en beskyttende faktor så lenge du har den. Utdanning er også det.

De som kommer inn til utredning når du ikke gjør det, er de menneskene som der og da har et høyere funksjonsfall. Faktisk er funksjonsfallet et kriterie for utredning slik det er nå: Spesialisthelsetjenesten skal prioritere utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, jobb og hjemme.

Som sagt så er behandlere klar over at adhd er en skala. Du skal anses som på et visst sted på den skalaen for å få utredning. Det handler mye om symptomtrykk og da også om funksjonsfall på ulike områder i livet.

Anonymkode: 228a1...e18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

tipper det er veldig mange som kommer på DPS med ADHD-bestilling.. 

vet om en som fikk flere utredninger av DPS, hun hadde ikke ADHD i følge dem, men i følge private har hun ADHD. 

jeg er litt skeptisk, skal jo ganske mye til for at flere utredninger på dps skal vise til ingen ADHD? greit, kanskje 1 eller 2. men alle 3 testene? hos forskjellige behandlere?  synes det er så cringe... 🙈

 

Anonymkode: 44cf9...9b9

 

 

Anonymkode: 795cb...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

Anonymkode: 795cb...3a2

Hva? 

Anonymkode: 44cf9...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men symptomer skal jo ha vært til strede fra barndom, og i mange tilfeller så kan man ikke dokumentere dette.  
Opplegg er fint for den som ikke har fått fullstendig kollaps og ADHD-burnout. Medisiner er for mange nødvendig, og den får man ikke uten diagnose. 

Anonymkode: 795cb...3a2

Nei. Dette er feil. "Opplegg" er for absolutt alle med adhd og en ekstremt viktig del av behandlingen. Kognitiv atferdsterapi, ACT o.l.

Anonymkode: 228a1...e18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor skriver du om å prøve og redusere køen ved å feildiagnostisere pasienter med en diagnose som krever mindre ressurser?

Dette er da ikke noen vanlig greie hos dps.

Anonymkode: 228a1...e18

Nå er det svært mange historier om at DPS nekter å utrede for ADHD fordi symptomene tilskrives angst og depresjon selv om  pasientene faktisk har ADHD.  Så jeg tror absolutt at det er vanlig for DPS å prøve å redusere køen ved å presse symptomene inn i andre diagnoser enn ADHD. 

Kan legge til at fastlegen min har sagt det samme.  Hun har skrevet mange ADHD-utredninger. 

TS

Anonymkode: 40530...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå er det svært mange historier om at DPS nekter å utrede for ADHD fordi symptomene tilskrives angst og depresjon selv om  pasientene faktisk har ADHD.  Så jeg tror absolutt at det er vanlig for DPS å prøve å redusere køen ved å presse symptomene inn i andre diagnoser enn ADHD. 

Kan legge til at fastlegen min har sagt det samme.  Hun har skrevet mange ADHD-utredninger. 

TS

Anonymkode: 40530...f32

Dette forstår jeg ikke. Hvorfor utredes for adhd når pasienten allerede har adhd? Eller hva mener du?

Anonymkode: 228a1...e18

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jo. Dps gjør det. Jobb er en beskyttende faktor så lenge du har den. Utdanning er også det.

De som kommer inn til utredning når du ikke gjør det, er de menneskene som der og da har et høyere funksjonsfall. Faktisk er funksjonsfallet et kriterie for utredning slik det er nå: Spesialisthelsetjenesten skal prioritere utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, jobb og hjemme.

Som sagt så er behandlere klar over at adhd er en skala. Du skal anses som på et visst sted på den skalaen for å få utredning. Det handler mye om symptomtrykk og da også om funksjonsfall på ulike områder i livet.

Anonymkode: 228a1...e18

Funksjonsfall og -nedsettelse er mer enn jobb og skole. Og jeg fikk utredning jeg, ikke tenk på det! Etter over 40 år med kompensering og massive problemer som det ble satt andre merkelapper på i stedet, med for guds skyld «ressurssterk og relativt velfungerende», helt til noen gadd å dra hodet ut av skylappene. Og jeg har fått kommentaren «sikker på ikke du har ADHD….?» flere ganger enn jeg kan telle i åresvis, fra familie, venner, medstudenter, kolleger, sjefer, you name it. Eneste som nekta å se det fordi bl.a «du var jo flink på skolen og har jo tatt utdanning» var psykiatrien/dps. Men å gi meg andre diagnoser, prakke på meg medisiner med null effekt og masse bivirkninger, null stress. Du overforenkler noe voldsomt, og samtidig synliggjør du noe av problemet både i samfunnet og dps: man har definert «funksjonsfall/-tap» så snevert at det blir jævlig enkelt å ignorere og avvise folk med store problemer. Du fungerer ikke bra bare fordi du greier å jobbe når resten av hverdagen er kaos og du ikke greier annet enn å «hente deg inn» for å gå på jobb igjen, ikke har kontroll på økonomi, matinntak, husarbeid osv osv. Men så lenge det ser pent ut utenfra, «du går på jobb, er ikke kriminell og slår ikke andre» så er funksjonen din bra nok. Folk kan prøve et par uker i en kropp og hjerne med reell ADHD, så tror jeg pipa hadde fått en helt annen lyd… 

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (51 minutter siden):

Helsevesenet sitt behov for å kategorisere og sortere oss 😉Angst og depresjon er jo ikke sykdommer etter ordinær definisjon, det er et sett symptomer man har bestemt seg for at vi kaller noe. Psykiatrien burde i mye større grad «kopiert» inndelingen i diagnosesystemet fastlegene bruker, det er inndelt i symptom diagnoser og sykdomsdiagnoser. Depresjon, angst, spiseforstyrrelser f,eks er jo i all hovedsak symptom på noe annet. Men dette er en helt annen diskusjon. 
 

Terskelen DPS har lagt seg på ang ADHD-utredning er problematisk fordi folk må bli utbrent og dekompensere først, og fastlegen kan ikke sette ADHD-diagnose. Å avvise fordi du fungerer for bra per nå, for utredning, ikke behandling nødvendigvis, for en diagnose fastlege ikke har lov å sette, det er helt hårreisende og kan ikke skjønne at det egentlig er i tråd med intensjonen i lovverket om prioritering. Du kan ha symptomer som absolutt påvirker hverdagen og gir problemer, men bli avvist fordi ikke alvorlig grad (ennå) og «ikke kapasitet». Prioriteringsveilederen for andre tilstander gjelder primært diagnoser fastlege også kan sette og starte tiltak for hvis det er mild-moderat grad. Med ADHD kan fastlege verken sette diagnose, medisinere eller gjøre særlig annet enn å gi «gode råd». Det er stemoderlig behandling av en pasientgruppe som har vært neglisjert og stigmatisert i mange tiår. Det er en skam. ADHD er mer enn litt konsentrasjonsvansker og maur i rompa… 

 

Ninaen skrev (38 minutter siden):

Siterer meg selv for kontekst

Psykiatrien vil ikke avvise en med psykosesymptomer, uavhengig av hvor uttalt, fordi fastlegen kan ikke håndtere og behandle dette. Og før noen sier «er jo ikke det samme da, psykose er alvorlig!», ja det er det, men ADHD kan også være svært alvorlig, og bli alvorlig, når man ikke får diagnose og riktig hjelp. Er det greit at folk ikke får diagnose og hjelp før de er endt i fengsel, nesten har dødd av overdose, eller har sulta i hjel? Fordi de greide seg jo tross alt på skolen, starta tross alt på studie, hadde jo jobb en periode, eller «var bare krevende og oppførte seg forjævlig». Og ang økning i diagnosen, det er ikke sånn at ADHD ikke har eksistert før, men man hadde ikke navn på det.  Hvor mange av tidligere generasjoner som døde i ung alder med ADHD pga risikoatferd i ulykker, vold, drakk seg i hjel osv… Eller som har levd dysfunksjonelle liv, påført familien sin traumer uforvarende, har hangla i arbeidslivet, eller ganske enkelt hatt flaks med hvem de støtte på og ga dem en sjanse på rett sted i jobb, og hadde lærere som så potensialet og ga rett hjelp og støtte. Mange voksne får nå diagnosen fordi barna deres blir utredet, og bevisstheten rundt den genetiske komponenten for både adhd, Tourette og autisme øker stadig. 

Takk for svar. 

Jeg er helt enig med deg i alt du skriver.

Som du også skriver så kan ikke fastlegen utrede for ADHD.  Jeg skjønner også at fastlegene ikke kan utrede for ADHD, for de har ingen trening i det.  Men om DPS ikke klarer å utrede alle som trenger utredning så bør det offentlige kjøpe plasser hos private utredere. Nå gjør de det til en viss grad, men det kjøpes er alt for få plasser. 

TS

 

Anonymkode: 40530...f32

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Takk for svar. 

Jeg er helt enig med deg i alt du skriver.

Som du også skriver så kan ikke fastlegen utrede for ADHD.  Jeg skjønner også at fastlegene ikke kan utrede for ADHD, for de har ingen trening i det.  Men om DPS ikke klarer å utrede alle som trenger utredning så bør det offentlige kjøpe plasser hos private utredere. Nå gjør de det til en viss grad, men det kjøpes er alt for få plasser. 

TS

 

Anonymkode: 40530...f32

Og DPS må absolutt fortsatt ha mulighet til å avvise på grunnlag av henvisningen og at symptomene som beskrives ikke anses å være adhd, men ikke fordi de har satt cut-off for funksjonstap/-nedsettelse så høyt at du må falle ut av skolen eller dette ut av jobb for å få utredning, og at definisjonen er satt så snever i tillegg. Og spesielt ved tilbakevendende depresjoner og angst burde adhd-utredning i dag være obligatorisk del av differensialdiagnostikken. Depresjon og angst er primært symptomer, ikke egne sykdommer, da burde det være helsevesenets forsømte plikt å prøve å finne årsaken. Og egentlig er det jo det. ADHD blir fortsatt stemoderlig behandlet, og det er fortsatt mye uforstand og utdatert kunnskap i helsevesenet. ADHD innebærer også fysiske utfordringer for de fleste, men det er lite kjent, og fysioterapeutene burde få mye større plass i både utredning og behandling! Google Liv Larsen Stray. Det er gjort mye viktig forskning, Sørlandet sykehus har stått for en del, og det er skremmende lite kjent. 

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (18 minutter siden):

Funksjonsfall og -nedsettelse er mer enn jobb og skole. Og jeg fikk utredning jeg, ikke tenk på det! Etter over 40 år med kompensering og massive problemer som det ble satt andre merkelapper på i stedet, med for guds skyld «ressurssterk og relativt velfungerende», helt til noen gadd å dra hodet ut av skylappene. Og jeg har fått kommentaren «sikker på ikke du har ADHD….?» flere ganger enn jeg kan telle i åresvis, fra familie, venner, medstudenter, kolleger, sjefer, you name it. Eneste som nekta å se det fordi bl.a «du var jo flink på skolen og har jo tatt utdanning» var psykiatrien/dps. Men å gi meg andre diagnoser, prakke på meg medisiner med null effekt og masse bivirkninger, null stress. Du overforenkler noe voldsomt, og samtidig synliggjør du noe av problemet både i samfunnet og dps: man har definert «funksjonsfall/-tap» så snevert at det blir jævlig enkelt å ignorere og avvise folk med store problemer. Du fungerer ikke bra bare fordi du greier å jobbe når resten av hverdagen er kaos og du ikke greier annet enn å «hente deg inn» for å gå på jobb igjen, ikke har kontroll på økonomi, matinntak, husarbeid osv osv. Men så lenge det ser pent ut utenfra, «du går på jobb, er ikke kriminell og slår ikke andre» så er funksjonen din bra nok. Folk kan prøve et par uker i en kropp og hjerne med reell ADHD, så tror jeg pipa hadde fått en helt annen lyd… 

Jeg overforenkler ikke. Jeg beskriver prosessen bak henvisning og utredning og hva som karakteriseres som funksjonsfall. Det er definitivt bedre å ha utdanning og jobb enn å ikke ha det. Det betyr ikke at folk ikke har problemer, men at de som står mest utenfor ofte kommer først. Flere dps-er begynner nå å ha fristbrudd på bortimot et halvår. Dps har ikke kapasitet til å utrede alle som blir henvist til dps for adhd-utredning.

Jeg har adhd, jeg, men det betyr ikke at utredning fikser alt. Jeg kan mest sannsynlig feks ikke jobbe fullt og jeg har måttet bytte jobb, utredning eller ei. Man må lære seg å leve etter hvem man er uansett om man får utredning eller ikke. Hvis man brenner seg ut gang på gang så er det noe som ikke fungerer, også uavhengig av om man har en diagnose eller ikke. 

Anonymkode: 228a1...e18

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (Akkurat nå):

Og DPS må absolutt fortsatt ha mulighet til å avvise på grunnlag av henvisningen og at symptomene som beskrives ikke anses å være adhd, men ikke fordi de har satt cut-off for funksjonstap/-nedsettelse så høyt at du må falle ut av skolen eller dette ut av jobb for å få utredning, og at definisjonen er satt så snever i tillegg. Og spesielt ved tilbakevendende depresjoner og angst burde adhd-utredning i dag være obligatorisk del av differensialdiagnostikken. Depresjon og angst er primært symptomer, ikke egne sykdommer, da burde det være helsevesenets forsømte plikt å prøve å finne årsaken. Og egentlig er det jo det. ADHD blir fortsatt stemoderlig behandlet, og det er fortsatt mye uforstand og utdatert kunnskap i helsevesenet. ADHD innebærer også fysiske utfordringer for de fleste, men det er lite kjent, og fysioterapeutene burde få mye større plass i både utredning og behandling! Google Liv Larsen Stray. Det er gjort mye viktig forskning, Sørlandet sykehus har stått for en del, og det er skremmende lite kjent. 

Jeg har aldri skrevet noe annet. Jeg skrev at de som trenger utredning må få det. Jeg har ikke skrevet at de om ikke trenger utredning må få utredning.  Jeg tror egentlig ikke vi er uenige. 

TS

 

 

Anonymkode: 40530...f32

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (26 minutter siden):

Og DPS må absolutt fortsatt ha mulighet til å avvise på grunnlag av henvisningen og at symptomene som beskrives ikke anses å være adhd, men ikke fordi de har satt cut-off for funksjonstap/-nedsettelse så høyt at du må falle ut av skolen eller dette ut av jobb for å få utredning, og at definisjonen er satt så snever i tillegg. Og spesielt ved tilbakevendende depresjoner og angst burde adhd-utredning i dag være obligatorisk del av differensialdiagnostikken. Depresjon og angst er primært symptomer, ikke egne sykdommer, da burde det være helsevesenets forsømte plikt å prøve å finne årsaken. Og egentlig er det jo det. ADHD blir fortsatt stemoderlig behandlet, og det er fortsatt mye uforstand og utdatert kunnskap i helsevesenet. ADHD innebærer også fysiske utfordringer for de fleste, men det er lite kjent, og fysioterapeutene burde få mye større plass i både utredning og behandling! Google Liv Larsen Stray. Det er gjort mye viktig forskning, Sørlandet sykehus har stått for en del, og det er skremmende lite kjent. 

Depresjon og angst er diagnoser i seg selv.

Anonymkode: 228a1...e18

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg overforenkler ikke. Jeg beskriver prosessen bak henvisning og utredning og hva som karakteriseres som funksjonsfall. Det er definitivt bedre å ha utdanning og jobb enn å ikke ha det. Det betyr ikke at folk ikke har problemer, men at de som står mest utenfor ofte kommer først. Flere dps-er begynner nå å ha fristbrudd på bortimot et halvår. Dps har ikke kapasitet til å utrede alle som blir henvist til dps for adhd-utredning.

Jeg har adhd, jeg, men det betyr ikke at utredning fikser alt. Jeg kan mest sannsynlig feks ikke jobbe fullt og jeg har måttet bytte jobb, utredning eller ei. Man må lære seg å leve etter hvem man er uansett om man får utredning eller ikke. Hvis man brenner seg ut gang på gang så er det noe som ikke fungerer, også uavhengig av om man har en diagnose eller ikke. 

Anonymkode: 228a1...e18

Poenget er at det er en falitterklæring at dps må avvise folk de absolutt mener kan ha adhd og som har klare problemer kun fordi de ikke ligger nede for telling enda. Å påstå noe annet er å bagatellisere. Vi vet alle at dps har problemer med kapasitet, da må vi heller adressere DET problemet enn å understreke at folk ikke har nok problemer! Nå liggercut-off over det som er intensjonen, det betyr altså ikke at folk egentlig ikke har nok problemer, bare at dps ikke har nok ressurser. Og det er svært alvorlig når fastlegen ikke kan gjøre en dritt, ikke en gang sette diagnose, i motsetning til ved andre (psykiske) sykdommer.

Og ingen er vel uenig i at jobb og/eller utdannelse er bedre enn å ikke ha det(!) Problemet er at altfor store deler av samfunnet, inkludert helsevesenet, fortsatt tror at man ikke kan ha adhd om man har fullført skolen, har gode karakterer, har tatt utdanning, er i jobb. Og at man ikke tror at man kan ha store utfordringer knytta til funksjon selv om man greier de tingene samfunnet er opptatt av, selv om all energi går til det. 
 

Selvsagt må dps printere dem som er sykest, men man kan ikke si at man ikke har adhd eller kvalifiserer for diagnosen fordi hvis man avvises på dps har man ikke problemer nok med funksjon, når faktum er at dps avviser folk som absolutt fyller kriteriet for nedsatt funksjon kun fordi de ikke har kapasitet til å ta inn annet enn de mest alvorlige tilfellene(!) Kapasitet alene er egentlig ikke lov å avvise på, om man ellers oppfyller kriterier for utredning og/eller behandling, da skal man innvilges rett til nødvendig helsehjelp, få en frist og om dps ikke kan oppfylle må de sende deg privat for deres regning! Men det omgår man nå ved å sette cut-off høyt og avvise, og så kommer folk tilbake når studier, jobb og familie har gått til helvete i stedet. Det er sinnsykt er det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har aldri skrevet noe annet. Jeg skrev at de som trenger utredning må få det. Jeg har ikke skrevet at de om ikke trenger utredning må få utredning.  Jeg tror egentlig ikke vi er uenige. 

TS

 

 

Anonymkode: 40530...f32

Det er nettopp det dps gjør. De avgjør om man trenger en utredning. En behandler uttalte sa at fastleger nå henviser for adhd i 9/10 tilfeller, ofte fordi pasienten selv tror de har det. Av de som kommer inn for adhd-utredning er det ca. 1 av 10 som får diagnosen. Man kan ikke lene seg på at livet ikke går fremover hvis man ikke får hjelp fra dps. Selvfølgelig skal man gå inn for å få hjelp, men man kan ikke la dette bli omfattende og liksom noe som skal foresgøe ens egen skjebne.

Anonymkode: 228a1...e18

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Depresjon og angst er diagnoser i seg selv.

Anonymkode: 228a1...e18

Diagnose er ikke automatisk det samme som sykdom, les hva jeg skriver. Depresjon og angst er symptomer, altså symptomdiagnoser. Akkurat som tungpust, brystsmerter, utmattelse, hjertebank, muskelsmerter osv. Disgnoser er noe vi mennesker har konstruert for å ha system og kunne kategorisere. En rekke diagnoser er også spesifikke sykdommer, men mange diagnoser er «bare» symptomdiagnoser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

tipper det er veldig mange som kommer på DPS med ADHD-bestilling.. 

vet om en som fikk flere utredninger av DPS, hun hadde ikke ADHD i følge dem, men i følge private har hun ADHD. 

jeg er litt skeptisk, skal jo ganske mye til for at flere utredninger på dps skal vise til ingen ADHD? greit, kanskje 1 eller 2. men alle 3 testene? hos forskjellige behandlere?  synes det er så cringe... 🙈

Anonymkode: 44cf9...9b9

Hun fikk vel neppe 3 ADHD-utredninger hos DPS?  Her sitter jeg og kjemper for å få 1 ADHD-utredning. Slik jeg har forstått det så skal det ekstremt mye til for å få en ny utredning for samme diagnose hos DPS.  Jeg har aldri hørt om noen som får 3 utredninger. 

I tillegg er vel det som teller om venninnen  din fikk det bedre av å få behandling for ADHD. Jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er cringe. 

TS

Anonymkode: 40530...f32

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er nettopp det dps gjør. De avgjør om man trenger en utredning. En behandler uttalte sa at fastleger nå henviser for adhd i 9/10 tilfeller, ofte fordi pasienten selv tror de har det. Av de som kommer inn for adhd-utredning er det ca. 1 av 10 som får diagnosen. Man kan ikke lene seg på at livet ikke går fremover hvis man ikke får hjelp fra dps. Selvfølgelig skal man gå inn for å få hjelp, men man kan ikke la dette bli omfattende og liksom noe som skal foresgøe ens egen skjebne.

Anonymkode: 228a1...e18

Det er definitivt for mange som henvises, og fastlegene må bli flinkere til å kartlegge og filtrere på forhånd. Selvsagt skal ikke alle som tror de har adhd henvises, eller tas inn på dps for for utredning. Men DPS avviser definitivt også folk som har klare symptomer og definitivt oppfyller kriteriene for UTREDNING fordi de har endret cut-off for alvorlighetsgrad fordi det er kapasitetsproblemer. Og hva mener du folk skal gjøre når fastlege ikke har lov å sette diagnose og ikke kan gi behandling? 
En del dps avviser sågar kategorisk folk som har cptsd fra før fordi «stort overlapp av symptomer», og det til tross for at man nå vet at adhd gir økt sannsynlighet for å bli utsatt for traumatiske hendelser og at diagnostisering og behandling av adhd er viktig for prognosen av samtidig cptsd. 
Man kan i det minste være ærlig om at man har lagt lista skyhøyt og tatt kategoriske valg fordi man ikke har ressurser i stedet for å hive alt i «alle skal ha diagnoser nå for tida». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er nettopp det dps gjør. De avgjør om man trenger en utredning. En behandler uttalte sa at fastleger nå henviser for adhd i 9/10 tilfeller, ofte fordi pasienten selv tror de har det. Av de som kommer inn for adhd-utredning er det ca. 1 av 10 som får diagnosen. Man kan ikke lene seg på at livet ikke går fremover hvis man ikke får hjelp fra dps. Selvfølgelig skal man gå inn for å få hjelp, men man kan ikke la dette bli omfattende og liksom noe som skal foresgøe ens egen skjebne.

Anonymkode: 228a1...e18

Nei, det er bare å se alle historiene her om folk som har vært i psykiatrien i 20 år før de får ADHD-diagnosen. 

Men det er også  bare å se hvor  mange som går til private utredere. 

TS

Anonymkode: 40530...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Dette er feil. "Opplegg" er for absolutt alle med adhd og en ekstremt viktig del av behandlingen. Kognitiv atferdsterapi, ACT o.l.

Anonymkode: 228a1...e18

Så "opplegg"  kan også løse det evinnelige tankekjøret som føles som 40 radiokanaler som står på konstant? 

Anonymkode: 795cb...3a2