Bevisst strategi for DPS å ikke utrede for ADHD?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere tar helt feil når dere antar slike ting, og undergraver fagpersoners kompetanse. Det er mange typer tilstander med symptomer som er helt overlappende som ved ADHD, og som er mye vanligere og blir vurdert. Fordi det står oppramset symptomer ved ADHD overalt på nettet nå, betyr ikke det at det alltid skal utredes om man selv har mistanke om det. Det gjøres helhetsvurderinger, og psykologer utreder på indikasjon og utifra et sammensatt bilde, ikke enkeltsymptomer og funkjsonsfallni seg selv.

Anonymkode: 8919b...c11

Nei, det er du som tar feil. Det er dessverre altfor vanlig at man blir feildiagnosert med angst og depresjon i psykiatrien. Jeg var hos psykiater som bare var interessert i å kaste medisiner etter meg. Gikk aldri i dybden av ting.
Gikk senere privat, og han var sikker på at det var ADHD. Han plukket det opp temmelig umiddelbart. Det er IKKE gitt at fagpersoner gjør riktig vurdering, og dert er for j**lig at man skal måtte kjempe sånn for å få riktig type utredning/behandling. Også for ille at man skal måtte bla opp 25-30 000 kr av egen lomme for å gå privat. 

TS har typiske symptomer på ADHD. Utbrenthet og sykemeldinger med ubehandlet ADHD er det som skjer for mange. 
 

Anonymkode: 795cb...3a2

[K.B.]

Høres ut som du har diagnostisert deg selv via Tik-Tok og andre sosiale medier TS. 
Utredning for ADHD/ADD når du er voksen er ikke akkurat super vitenskapelig og dette kan fastlegen din også hjelpe deg med. Men å tro at du våkner opp til et nytt liv er en fantasi, jeg tror du bør se på hva du gjør som gjør deg utbrent, samt få startet på utdanning, så du ikke sitter i et lavtlønnet yrke uten jobbsikkerhet når du blir eldre.

[AnonymBruker]

K.B. skrev (8 minutter siden):

Høres ut som du har diagnostisert deg selv via Tik-Tok og andre sosiale medier TS. 
Utredning for ADHD/ADD når du er voksen er ikke akkurat super vitenskapelig og dette kan fastlegen din også hjelpe deg med. Men å tro at du våkner opp til et nytt liv er en fantasi, jeg tror du bør se på hva du gjør som gjør deg utbrent, samt få startet på utdanning, så du ikke sitter i et lavtlønnet yrke uten jobbsikkerhet når du blir eldre.

Ærlig talt, har du selv erfaring med dette? 

Det er altfor mange som gikk under radaren som barn, særlig jenter med ADHD uoppmerksom type. Dvs ADHD uten synlig hyperaktivitet. Det er et HELVETE å gå med dette i flere tiår ubehandlet. Utredning for ADHD er like vitenskapelig om den gjennomføres når du er 12 eller 47. 

Våkne opp til et nytt liv? Altså, forstår du ikke hvorfor man tar ADHD medisin, og hvordan denne faktisk fungerer? Ubehandlet ADHD gir utbrenthet, kjære uvitende deg. 

Anonymkode: 795cb...3a2

[K.B.]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ærlig talt, har du selv erfaring med dette? 

Det er altfor mange som gikk under radaren som barn, særlig jenter med ADHD uoppmerksom type. Dvs ADHD uten synlig hyperaktivitet. Det er et HELVETE å gå med dette i flere tiår ubehandlet. Utredning for ADHD er like vitenskapelig om den gjennomføres når du er 12 eller 47. 

Våkne opp til et nytt liv? Altså, forstår du ikke hvorfor man tar ADHD medisin, og hvordan denne faktisk fungerer? Ubehandlet ADHD gir utbrenthet, kjære uvitende deg. 

Anonymkode: 795cb...3a2

Ja jeg har personlig erfaring med dette, det er derfor jeg svarte.. Utredning for voksne er basert på selv rapportering og noen enkle kognitive tester, det er ikke som ved barn der foreldrene, lærere og andre som observerer barnet daglig kan komme med observasjoner som understøtter er hypotese om ADHD/ADD.. At det er store mørketall her som du sier er typisk drevet av sosiale medier, basert på en Amerikansk modell der alt skal behandles med medisiner. Det er derfor jeg spør om TS ser på mye på sosiale medier om emnet.

[Paneera]

K.B. skrev (4 minutter siden):

Ja jeg har personlig erfaring med dette, det er derfor jeg svarte.. Utredning for voksne er basert på selv rapportering og noen enkle kognitive tester, det er ikke som ved barn der foreldrene, lærere og andre som observerer barnet daglig kan komme med observasjoner som understøtter er hypotese om ADHD/ADD.. At det er store mørketall her som du sier er typisk drevet av sosiale medier, basert på en Amerikansk modell der alt skal behandles med medisiner. Det er derfor jeg spør om TS ser på mye på sosiale medier om emnet.

Det stemmer ikke. Det hentes inn komparentopplysninger, ofte fra personer som kjente pasienten i barndommen.

[AnonymBruker]

K.B. skrev (20 minutter siden):

Ja jeg har personlig erfaring med dette, det er derfor jeg svarte.. Utredning for voksne er basert på selv rapportering og noen enkle kognitive tester, det er ikke som ved barn der foreldrene, lærere og andre som observerer barnet daglig kan komme med observasjoner som understøtter er hypotese om ADHD/ADD.. At det er store mørketall her som du sier er typisk drevet av sosiale medier, basert på en Amerikansk modell der alt skal behandles med medisiner. Det er derfor jeg spør om TS ser på mye på sosiale medier om emnet.

Jeg får jo medisiner nå også kun utfra hva jeg har fortalt psykologen. Jeg får antidepressiver.  Det er ikke sånn at psykologen min har intervjuet familiene min for å vurdere om jeg er deprimert. 

I tillegg har jeg ingen problemer med å kunne dokumentere at jeg sliter. Jeg er sykemeldt.  Psykologen kan få snakke med NAV, arbeidsgiveren min, familiemedlemmer, osv. Psykologen kan også få se vitnemålene mine. 

Jeg har også sagt at det ikke er sikkert at jeg har ADHD og at det ikke er sikkert jeg blir bedre av ADHD-medisiner. 

TS

 

Anonymkode: 40530...f32

[AnonymBruker]

K.B. skrev (19 minutter siden):

Ja jeg har personlig erfaring med dette, det er derfor jeg svarte.. Utredning for voksne er basert på selv rapportering og noen enkle kognitive tester, det er ikke som ved barn der foreldrene, lærere og andre som observerer barnet daglig kan komme med observasjoner som understøtter er hypotese om ADHD/ADD.. At det er store mørketall her som du sier er typisk drevet av sosiale medier, basert på en Amerikansk modell der alt skal behandles med medisiner. Det er derfor jeg spør om TS ser på mye på sosiale medier om emnet.

Dette er ikke riktig. 

Det er absolutt folk som sprer feilaktig informasjon om ADHD, men det betyr ikke at det ikke er mange mørketall av den grunn. Det er mange kvinner som faktisk har fått under radaren i oppveksten som har vist seg å ha ADHD. Mange har fått et nytt liv med medisiner, og slipper det evinnelige tankekjøret som sliter en helt ut - som kan føre til varig fatigue. TS sliter allerede med utbrenthet, og jeg vet av egen erfaring at det ikke er gitt at en psykolog fanger opp og vurderer pasienten riktig i det hele tatt.

Selvsagt kan det være andre årsaker hos TS, men uttalelsene dine blir så latterlige og bastante, med lite hold. Jeg kjenner flere som først har fått diagnosen i voksen alder, og det er ingen tvil om at de faktisk har ADHD. 

Og der det er mulig, så henter de faktisk inn opplysninger fra foreldre, søsken, venner som kjente en i oppveksten. De gjør en helhetsvurdering basert på symptomer og utfordringer/funksjonssvikt. Man kan jo bare lese seg til symptomer på PTSD og bipolar også, hvis man skal se så rigid på det. 

Anonymkode: 795cb...3a2

[K.B.]

Paneera skrev (22 minutter siden):

Det stemmer ikke. Det hentes inn komparentopplysninger, ofte fra personer som kjente pasienten i barndommen.

Du glemte å si at det kan hentes inn opplysninger, men du kan fortsatt få en ADHD/ADD diagnose uten en tredjeparts rapport om deg..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får jo medisiner nå også kun utfra hva jeg har fortalt psykologen. Jeg får antidepressiver.  Det er ikke sånn at psykologen min har intervjuet familiene min for å vurdere om jeg er deprimert. 

I tillegg har jeg ingen problemer med å kunne dokumentere at jeg sliter. Jeg er sykemeldt.  Psykologen kan få snakke med NAV, arbeidsgiveren min, familiemedlemmer, osv. Psykologen kan også få se vitnemålene mine. 

Jeg har også sagt at det ikke er sikkert at jeg har ADHD og at det ikke er sikkert jeg blir bedre av ADHD-medisiner. 

TS

 

Anonymkode: 40530...f32

Nei, men forskjellen er jo det at kriteriet for ADHD er at du må ha hatt de samme symptomene/utfordringene fra du var barn. Det er derfor familie/lærere blir intervjuet. Vitnemål sier lite om ADHD eller ikke. Flere med ADHD gjør det greit på skolen, særlig i fag de finner interessante. 

Hvordan fungerer antidepressiver for deg?

Anonymkode: 795cb...3a2

[AnonymBruker]

K.B. skrev (1 minutt siden):

Du glemte å si at det kan hentes inn opplysninger, men du kan fortsatt få en ADHD/ADD diagnose uten en tredjeparts rapport om deg..

Det kan man selvsagt. Men det har lite å si, fordi de med uoppmerksom type går av åpenbare grunner under radaren, slik at de skiller seg ofte ikke ut verken med dårlige karakterer eller ugagn. 

Veldig viktig å forstå at det å være barn innebærer at man har foreldre som ordner alt og skaper rutiner. Man har svært lite ansvar som 8 åring, man kler på seg, dukker opp på skolen, og spiser matpakken sin. Det er når man blir eldre og må klare seg selv at problemene blir mer merkbare. 

Anonymkode: 795cb...3a2

[K.B.]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg får jo medisiner nå også kun utfra hva jeg har fortalt psykologen. Jeg får antidepressiver.  Det er ikke sånn at psykologen min har intervjuet familiene min for å vurdere om jeg er deprimert. 

I tillegg har jeg ingen problemer med å kunne dokumentere at jeg sliter. Jeg er sykemeldt.  Psykologen kan få snakke med NAV, arbeidsgiveren min, familiemedlemmer, osv. Psykologen kan også få se vitnemålene mine. 

Jeg har også sagt at det ikke er sikkert at jeg har ADHD og at det ikke er sikkert jeg blir bedre av ADHD-medisiner. 

TS

 

Anonymkode: 40530...f32

Høres ut som et fornuftig svar TS. Depresjon skaper så mange problem i hverdagen, treghet, tåke i hodet osv. Prøve å få kontroll på depresjonen, for så å se om det er noe mer er en god strategi.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men forskjellen er jo det at kriteriet for ADHD er at du må ha hatt de samme symptomene/utfordringene fra du var barn. Det er derfor familie/lærere blir intervjuet. Vitnemål sier lite om ADHD eller ikke. Flere med ADHD gjør det greit på skolen, særlig i fag de finner interessante. 
 

Anonymkode: 795cb...3a2

Jeg skjønner ikke hvor du vil.  Om psykologen min har lyst på disse opplysningene så får hun dem. Det er ikke sånn at det er jeg som holder dem tilbake. Det er DPS som ikke vil ha dem fordi de ikke vil utrede meg for ADHD. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan fungerer antidepressiver for deg?

Anonymkode: 795cb...3a2

Jeg vet ikke. Men det er ikke slik at jeg kan jobbe bare jeg tar antidepressiver. Så det er ingen løsning på problemet. 

TS

Anonymkode: 40530...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke hvor du vil.  Om psykologen min har lyst på disse opplysningene så får hun dem. Det er ikke sånn at det er jeg som holder dem tilbake. Det er DPS som ikke vil ha dem fordi de ikke vil utrede meg for ADHD. 

Jeg vet ikke. Men det er ikke slik at jeg kan jobbe bare jeg tar antidepressiver. Så det er ingen løsning på problemet. 

TS

Anonymkode: 40530...f32

Det var svar til det du skrev at det ikke var sånn at psykologen din  har intervjuet familiene min for å vurdere om jeg er deprimert. Det er jo ikke vanlig praksis når en voksen har symptomer på depresjon, men vanlig ved utredning av ADHD og autisme. 

Ofte slik at folk som får antidepressiva ikke responderer på det hvis det er ADHD som ligger i bunn. 

Jeg har ingen offisiell ADHD diagnose da jeg avbrøt utredningen privat. Men jeg er i en prosess hvor det ser ut som jeg kan få utredningen via DPS nå. Grunnen til at jeg avbrøt utredningen privat var at jeg ikke forstod. Altså, jeg har kjent mange med ADHD gjennom livet, og klarte ikke kjenne meg igjen. Men det var fordi jeg ikke forstod forskjellen på ADHD med og uten hyperaktivitet. 

For jeg har aldri vært hyper. Jeg var ikke den som satt og fiklet, satt urolig på stolen, eller klatret oppetter veggene. Men jeg hadde (har) indre hyperaktivitet, som for meg er så vanlig at jeg aldri har tenkt over det som avvik - bare veldig slitsomt. 
Et tankekjør uten like. Noen forklarte det som å ha på 40 radiokanaler samtidig, hvor du ikke har fjernkontrollen selv. Helt riktig. Det er kaos med kolliderende tanker, musikk, lyder, som kommer fra "ingensteder". 

F.eks så dagdrømme det mye, sånn utover normalen. Faller ut av samtaler pga det, er lisom i min egen verden. Slet veldig med å følge med i timene og i møter på jobb, med mindre det var noe veldig interessant. Men jeg var flink til å late som at jeg var "med", og det gikk bra helt til jeg fikk spørsmål fra lærer "hva snakket jeg nettopp om". Falle ut av samtaler gjør jeg som voksen også, fordi det er så mye tankevirksomhet og "fest"i hodet hele tiden at jeg har ikke sjans til å få med meg alt i samtaler bestandig. I hvert fall ikke hvis den andre personen snakker mye, og særlig ikke hvis det er musikk på i tillegg  🤯

Eksekutiv funksjon dalte kraftig da jeg ble voksen og måtte sørge for egne rutiner. Evne til regulering av følelser ble dårligere og dårligere, og jeg hadde mye sinneutbrudd. Ekstremt dårlig impulskontroll, dømmekraft, og konsekvenstenking. Sosiale antenner på avveie, ekstremt behov for forandringer (ommøblerte hele tiden, flyttet mye, malte leiigheten ofte m.m) Mistet ting hele tiden. Kom alltid for sent, selv om jeg hadde ekstremt god tid, og har slitt med relasjoner/holde på venner.

Begynner på en oppgave, blir distrahert, og 4 timer senere har jeg begynt på 5 andre oppgaver, for å så plutselilg huske hva jeg faktisk skulle. Hvis jeg holder på med noe og plutselig ser bilde av f.eks en golden retriever som interesserer meg, så kan det føre til så stor distraksjon at jeg hyperfokuserer og googler alt som har med golden retrievere å gjøre, og glemmer helt hva jeg egentlig drev med. Sliter med å lese bøker o.l fordi jeg klarer ikke feste blikket. 

Jo eldre jeg ble, jo mer vanskelig. Jeg begynte å bli veldig sliten, evnen til å maskere tok mer og mer slutt. Fikk problemer med sanseprosessering, og ble utslitt av lyder. Klarte ikke lenger ta offentlig transport uten å bli helt utslitt. Fikk store problemer med søvn, mye pga tankekjøret.

Dette er sånn kort oppsummert, og veldig typisk for ADHD. ADHD er langt mer sammensatt og dyptgående enn uro og konsentrasjonsvansker. Så du må se på helheten av utfordringene, når de oppstod, og hvordan ting har utviklet seg. Så formidle det til fastlege eller psykolog, og ta det derfra. 

Anonymkode: 795cb...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det var svar til det du skrev at det ikke var sånn at psykologen din  har intervjuet familiene min for å vurdere om jeg er deprimert. Det er jo ikke vanlig praksis når en voksen har symptomer på depresjon, men vanlig ved utredning av ADHD og autisme. 

Ofte slik at folk som får antidepressiva ikke responderer på det hvis det er ADHD som ligger i bunn. 

Jeg har ingen offisiell ADHD diagnose da jeg avbrøt utredningen privat. Men jeg er i en prosess hvor det ser ut som jeg kan få utredningen via DPS nå. Grunnen til at jeg avbrøt utredningen privat var at jeg ikke forstod. Altså, jeg har kjent mange med ADHD gjennom livet, og klarte ikke kjenne meg igjen. Men det var fordi jeg ikke forstod forskjellen på ADHD med og uten hyperaktivitet. 

For jeg har aldri vært hyper. Jeg var ikke den som satt og fiklet, satt urolig på stolen, eller klatret oppetter veggene. Men jeg hadde (har) indre hyperaktivitet, som for meg er så vanlig at jeg aldri har tenkt over det som avvik - bare veldig slitsomt. 
Et tankekjør uten like. Noen forklarte det som å ha på 40 radiokanaler samtidig, hvor du ikke har fjernkontrollen selv. Helt riktig. Det er kaos med kolliderende tanker, musikk, lyder, som kommer fra "ingensteder". 

F.eks så dagdrømme det mye, sånn utover normalen. Faller ut av samtaler pga det, er lisom i min egen verden. Slet veldig med å følge med i timene og i møter på jobb, med mindre det var noe veldig interessant. Men jeg var flink til å late som at jeg var "med", og det gikk bra helt til jeg fikk spørsmål fra lærer "hva snakket jeg nettopp om". Falle ut av samtaler gjør jeg som voksen også, fordi det er så mye tankevirksomhet og "fest"i hodet hele tiden at jeg har ikke sjans til å få med meg alt i samtaler bestandig. I hvert fall ikke hvis den andre personen snakker mye, og særlig ikke hvis det er musikk på i tillegg  🤯

Eksekutiv funksjon dalte kraftig da jeg ble voksen og måtte sørge for egne rutiner. Evne til regulering av følelser ble dårligere og dårligere, og jeg hadde mye sinneutbrudd. Ekstremt dårlig impulskontroll, dømmekraft, og konsekvenstenking. Sosiale antenner på avveie, ekstremt behov for forandringer (ommøblerte hele tiden, flyttet mye, malte leiigheten ofte m.m) Mistet ting hele tiden. Kom alltid for sent, selv om jeg hadde ekstremt god tid, og har slitt med relasjoner/holde på venner.

Begynner på en oppgave, blir distrahert, og 4 timer senere har jeg begynt på 5 andre oppgaver, for å så plutselilg huske hva jeg faktisk skulle. Hvis jeg holder på med noe og plutselig ser bilde av f.eks en golden retriever som interesserer meg, så kan det føre til så stor distraksjon at jeg hyperfokuserer og googler alt som har med golden retrievere å gjøre, og glemmer helt hva jeg egentlig drev med. Sliter med å lese bøker o.l fordi jeg klarer ikke feste blikket. 

Jo eldre jeg ble, jo mer vanskelig. Jeg begynte å bli veldig sliten, evnen til å maskere tok mer og mer slutt. Fikk problemer med sanseprosessering, og ble utslitt av lyder. Klarte ikke lenger ta offentlig transport uten å bli helt utslitt. Fikk store problemer med søvn, mye pga tankekjøret.

Dette er sånn kort oppsummert, og veldig typisk for ADHD. ADHD er langt mer sammensatt og dyptgående enn uro og konsentrasjonsvansker. Så du må se på helheten av utfordringene, når de oppstod, og hvordan ting har utviklet seg. Så formidle det til fastlege eller psykolog, og ta det derfra. 

Anonymkode: 795cb...3a2

Takk. Veldig trist at du sliter sånn.

TS

 

Anonymkode: 40530...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Takk!  Selv om det er fint at mannen din fikk utreding og diagnosen til slutt så er det trist at han måtte kjempe seg til den og at han ikke ble frisk nok til å jobbe. 

Jeg er klar over at ADHD-utredning og ADHD-diagnose ikke er en mirakelkur. Dette handler mer om at når jeg ikke klarer å jobbe fordi jeg har ADHD-symptomer så blir det for dumt å ikke sjekke om det kan være ADHD og om å få ADHD-medisiner kan hjelpe meg. 

Er det 50 prosent sjanse for at jeg kan jobbe om jeg får ADHD-medisiner så er det fortsatt verdt å prøve.  Jeg har 30 år igjen av arbeidslivet. 30 år med trygd er enormt dyrt for både meg og samfunnet. I tillegg er det snakk om livskvalitet. 

Kan også legge til at det er flere som har blitt uføretrygdet fordi de fikk ADHD-diagnosen for sent. Jeg vet ikke om det er tilfellet med mannen din, men jeg har hørt det skje med andre.  

TS

Anonymkode: 40530...f32

Jeg har gått mange år selv og blitt fortalt at jeg hadde angst og depresjon. Til slutt gav det ingen mening for meg at utfordringene mine skyltes angst. Jeg fikk ikke denne forklaringen til å stemme. Vanskene var jo der hele tiden, ikke bare episodisk når jeg var utbrent. Det viste seg at «depresjon» var motvasjonsvansker og vansker med å starte og fullføre oppgaver, og «angsten» var indre hyperaktivitet og sensorisk overveldelse. Jeg har vært flere runder i dps og sagt at utfordringene mine alltid har vært der, noe de avviste.  Jeg har også sagt at jeg ikke har angst, men det ble ikke hørt. Siste gang jeg ble henvist for utredning av adhd så skrev legen min noe om lett kan tolkes som sosial angst. Og det ble hele forklaringen fra dps, sosial angst og gruppebehandling selv om jeg har gjennomført dette  tidligere uten virkning. Da ble jeg sint og protesterte. Nå er jeg utredet og fått diagnosen. Kombinert type. Medisinene virker godt og livet er endelig overkommelig. Jeg var ute av arbeidslivet men er nå på vei tilbake takket være medisiner. Så jeg vil bare råde deg til å ikke gi deg, fortell det du sier her om at du ønsker å stå i arbeid. Les journalnotatene og sjekk at du kjenner deg igjen i beskrivelsene av situasjonen din. formuleringene her er avgjørende. Ikke gi deg. 

Anonymkode: 0bd80...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har gått mange år selv og blitt fortalt at jeg hadde angst og depresjon. Til slutt gav det ingen mening for meg at utfordringene mine skyltes angst. Jeg fikk ikke denne forklaringen til å stemme. Vanskene var jo der hele tiden, ikke bare episodisk når jeg var utbrent. Det viste seg at «depresjon» var motvasjonsvansker og vansker med å starte og fullføre oppgaver, og «angsten» var indre hyperaktivitet og sensorisk overveldelse. Jeg har vært flere runder i dps og sagt at utfordringene mine alltid har vært der, noe de avviste.  Jeg har også sagt at jeg ikke har angst, men det ble ikke hørt. Siste gang jeg ble henvist for utredning av adhd så skrev legen min noe om lett kan tolkes som sosial angst. Og det ble hele forklaringen fra dps, sosial angst og gruppebehandling selv om jeg har gjennomført dette  tidligere uten virkning. Da ble jeg sint og protesterte. Nå er jeg utredet og fått diagnosen. Kombinert type. Medisinene virker godt og livet er endelig overkommelig. Jeg var ute av arbeidslivet men er nå på vei tilbake takket være medisiner. Så jeg vil bare råde deg til å ikke gi deg, fortell det du sier her om at du ønsker å stå i arbeid. Les journalnotatene og sjekk at du kjenner deg igjen i beskrivelsene av situasjonen din. formuleringene her er avgjørende. Ikke gi deg. 

Anonymkode: 0bd80...222

Hvordan har medisiner påvirket søvnen, hadde du problemer med søvn før medisiner? Jeg har ekstreme søvnvansker. Hadde ikke i oppveksten, men etter ca 30 års alder ble det akutt og varig. 

Anonymkode: 795cb...3a2

[AnonymBruker]

Jeg er ufør som følge av psykiske problemer. Jeg har aldri bedt om utredning for noe som helst. For meg virke det underlig at man som pasient selv skal foreslå diagnoser, der fagperson bare skal finne grunner som kan bekrefte disse. Det er jo ikke som Dps bagatelliserer probleme dine? Kan du ikke bare overlate faglige vurderinger til dem? Evt. be om å skifte behandler om du mener din er inkompetent? Adhd er nok også en "populærdiagnose" for tiden, der mange av de som får den nå trolig feildiagnostiseres uansett. Tror mange henger seg litt opp i akkurat den diagnosen fordi den er mye diskutert i media, på nett osv.

Anonymkode: dcd4a...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nei, jeg tar ikke feil. Og overlappende symptomer er ikke unikt for ADHD. Det er alt for mange som må ty til privat utredning for at de endelig skal få rett diagnose og medisiner for ADHD. Kompetansen er for dårlig.

Anonymkode: f7d37...afa

Kompetansen er god og blir bedre. Altfor mange er overbevist om at de har adhd, og mener selv at siden de ikke får diagnosen eller blir utredet for deg, så er kompetansen dårlig. Men adhd er en utelukkelsesdiagnose med mange symptomer som overlapper med andre diagnoser, som angst, depresjon og traumelidelser. Ekskekutive funksjoner er fremdeles ofte dårlige ved andre diagnoser også. Uansett utredning bør man vurdere hva det er med livet ens som gjør at man brenner seg ut gang på gang. Det er faktisk ikke hensiktsmessig å fortsette i samme tralten, bare på adhd-medisin. Jeg måtte bytte jobb og legge om livet uansett.

Jeg skriver ikke dette for å overbevise ts om at hun IKKE har adhd. Kan hende det, og da kan man pushe for utredning hos fastlege for å henvises flere steder. Poenget er utredning og medisin ikke er kur, og at hun uansett må se på hvilke andre muligheter hun har for å leve livet.

Anonymkode: 228a1...e18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvordan har medisiner påvirket søvnen, hadde du problemer med søvn før medisiner? Jeg har ekstreme søvnvansker. Hadde ikke i oppveksten, men etter ca 30 års alder ble det akutt og varig. 

Anonymkode: 795cb...3a2

Det har hjulpet på søvnen. Jeg har hatt mest søvnproblemer som voksen. Det kommer av overbelastning. Som voksen må man gjerne først en lang dag på jobb og deretter andre plikter som også kan være veldig overveldende, som oppfølging av fritidsaktiviteter og møter osv. Lite hviletid og mye som skjer rundt meg gir masse ubearbeidede inntrykk som ødelegger søvnen. Hver gang jeg har vært utbrent har søvnen falt på plass etter en stund sykmelding og hvile. Så friskmeldes jeg  men symptomene kommer med en gang jeg er tilbake i hverdagen. Med medisiner klarer jeg å sortere inntrykkene bedre, men også lede tanker og følelser bedre. Da sover jeg også bedre. Jeg har fortsatt ikke trappet opp til et liv med hundre prosent plikter så jeg vet ikke rekkevidden av virkningene men jeg kjenner effekten godt. Fra å sove mellom 0-5 timer pr natt sover jeg nå 3-7

Anonymkode: 0bd80...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er ufør som følge av psykiske problemer. Jeg har aldri bedt om utredning for noe som helst. For meg virke det underlig at man som pasient selv skal foreslå diagnoser, der fagperson bare skal finne grunner som kan bekrefte disse. Det er jo ikke som Dps bagatelliserer probleme dine? Kan du ikke bare overlate faglige vurderinger til dem? Evt. be om å skifte behandler om du mener din er inkompetent? Adhd er nok også en "populærdiagnose" for tiden, der mange av de som får den nå trolig feildiagnostiseres uansett. Tror mange henger seg litt opp i akkurat den diagnosen fordi den er mye diskutert i media, på nett osv.

Anonymkode: dcd4a...715

Hvordan kan du si det? Jeg hadde blitt ufør dersom jeg ikke hadde kjempet for å få riktig hjelp! Jeg var på full vei dit. Nå jobber jeg.

Anonymkode: 0bd80...222