Skal jeg fortsette å prøve eller slå opp?

[Hannah..montana]

Jeg og kjæresten har vært sammen i tre år. I det siste halvåret har vi kranglet regelmessig over de samme tingene. Det startet med at jeg ville at han skulle prioritere meg mer og gi meg oppmerksomhet og kjærlighet via overraskelsesdater og blomster. Jeg ville at han skulle ringe meg hver dag sånn at vi hvertfall holdt kontakten hver dag, for det kunne gå dager hvor han ikke ringte fordi han gamet(alle jenters mareritt).

Etterhvert har det eskalert seg fordi han ikke har prøvd hardt nok til å fylle mine behov og jeg blir sintere og sintere for hver gang jeg føler meg oversett og han ikke får «tid» til ringe meg over to-tre dager.(må kanskje nevne at jeg virkelig trenger å spice opp forholdet etter såpass lang tid for jeg er på randen til å miste følelser). Etter flere måneder har typen tatt meg seriøst og begynt å gjennomføre behovene mine for alvor. Problemet er at jeg lurer på om det er for sent, for jeg klarer ikke å bli glad for det han gjør eller være takknemlig. Klarer ikke å komme meg unna tanken om at det tok han flere måneder og nesten et brudd på forholdet før han kunne ringe meg HVER dag, og gi meg en gave uten å prøve å få meg til å finne ideer til hva han kan gi meg. Det er ikke store ting jeg ber om og det er til slutt en tullete ting å krangle om, men det er prinsippet om at jeg forteller han hva jeg trenger og han utsetter det til det siste før han faktisk gjør noe.

hva skal jeg gjøre? Jeg blir helt gal av alle følelsene jeg får og mister av denne mannen, men jeg er kjempeglad i han og vil at det skal funke. Men har ikke mye håp og vilje igjen.

 

ps: sorry for en lang bibel av dumme problemer, må bare høre noen tanker.

[AnonymBruker]

Du har allerede forlatt forholdet, kvinner slår gjerne opp mentalt lenge før de faktisk slår opp og det er nok det du har gjort nå.

Det å stille ultimatum ofte et dårlig tegn i forholdet og ender som oftest i brudd. Det du kan trøste deg med er at bruddet ikke kommer til å gjøre så vondt for deg siden du har startet sorgprossesen for lengesiddn og utnyttet forholdet

Anonymkode: 9a58f...996

[AnonymBruker]

Hvorfor må han ringe deg hver dag? Høres masete ut..

Anonymkode: 256ae...19b

[AnonymBruker]

En gamer = alltid en gamer.

Der har du en mann som sitter og gamer i fremtiden også og ikke enser folk rundt seg, mens du blir den som må skifte bleier og passe på de små ungene deres.

Kvitt deg med han like så godt nå og finn deg en ordentlig mann som er oppmerksom på deg og tar hensyn.

Anonymkode: fc374...235

[AnonymBruker]

Hva gjør du for han?

Anonymkode: 3a3ea...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva gjør du for han?

Anonymkode: 3a3ea...58f

Hva har det med saken å gjøre?

Spørsmålet er om hun skal gå eller bli, og da er jo hovedsaken om hun får dekket sine behov i dette forholdet. 

Skal man sitte og fokusere på alt man er utilstrekkelig med overfor den andre, sier man også indirekte:

a. Det er ikke tillatt å gå ut av et forhold fordi man selv ikke har det bra. 

b. Andre er viktigere enn en selv. 

Kjenn på din egen magefølelse, ts, og stol på den. Drit i alt annet. 

Anonymkode: ba807...71e

[AnonymBruker]

Gå

Anonymkode: df302...1d6

[AnonymBruker]

Du høres ganske selvsentrert og egoistisk ut for å være ærlig. Mulig du bare ikke har fått godt nok frem hva du bidrar med, men et forhold skal altså gå begge veier. Det er ikke bare han som skal «serve» deg. 

Jeg forstår veldig godt at du ønsker å kommunisere med ham hver dag. Der er jeg enig i at han bør «step it up», men det er ikke kun han som skal ha ansvar for dette. Det gjelder begge to. 
 

Når det kommer til overraskelser, små gaver etc. så forstår jeg at det er koselig. Det er likevel ikke alle det faller naturlig for å ordne med dette. Min mann f.eks. alltid i siste liten med julegave og bursdagsgave - om det blir noe. Kan telle på en hånd de gangene han har overrasket meg med noe i form av blomster/gavet/opplevelser. Likevel, han er den beste, mest omsorgsfulle, varmhjertede personen og min aller beste venn ❤️

Han har rett og slett bare ikke lett for å planlegge i forkant/ komme på slike ting. Jeg gjør det innemellom, og han kunne sikkert ha godt av å øve seg litt, men å ha et «krav» om at han skal gjøre slik og slik, det føler jeg ville ødelagt hele gleden og poenget.

Anonymkode: 9a263...f02

[AnonymBruker]

La han gå, stakars mann. 

Anonymkode: 685fd...46f

[AnonymBruker]

Herlighet, det kommer jo aldri til å gå med den innstillingen, hele innlegget ditt roper «meg, meg, meg»! «Mine behov er viktigere enn dine», osv osv.

Jeg tror ikke du kan bli lykkelig i noe forhold hvis du ikke er mer opptatt av din kjærestes ve og vel, fremfor dine egne «behov». Synes du virker en smule umoden og som en dårlig og klagete kjæreste selv.

Anonymkode: 66c53...caa

[AnonymBruker]

Tror du bør finne en hvor dette er naturlig for han fra start, for nå ber du egentlig en vanlig fyr om å tilbe deg forbi normalen, bare fordi du føler for å få.

Anonymkode: 42829...b7d

[Ellah]

Har du snakket med han om dette, annet enn å si at han skal ringe daglig og gi deg overraskelser? 

Et forhold handler om begge, ikke kun deg. Han er nok ikke en som vanligvis kommer med blomster eller planlegger dater, så at han i det hele tatt har begynt med det er jo en gest i seg selv. Jeg synes det er litt i overkant å forlange at kjæresten din skal kjøpe blomster og planlegge overraskelser, i alle fall når det ikke er slik han viser kjærlighet. Å ville kommunisere daglig er en annen ting, særlig når man ikke bor sammen kan jeg se at du har det behovet, det er likevel ikke bare hans jobb å ringe deg. Møt han på halvveien uten å forlange at alt skal være etter deg. Ring han når du vil prate med han, og la han ha kvelder der han gamer også. Planlegg dater du vil dra på, så kanskje han gjør det samme. 

 

[NiceOrNothing]

Hannah..montana skrev (13 timer siden):

Jeg og kjæresten har vært sammen i tre år. I det siste halvåret har vi kranglet regelmessig over de samme tingene. Det startet med at jeg ville at han skulle prioritere meg mer og gi meg oppmerksomhet og kjærlighet via overraskelsesdater og blomster. Jeg ville at han skulle ringe meg hver dag sånn at vi hvertfall holdt kontakten hver dag, for det kunne gå dager hvor han ikke ringte fordi han gamet(alle jenters mareritt).

Etterhvert har det eskalert seg fordi han ikke har prøvd hardt nok til å fylle mine behov og jeg blir sintere og sintere for hver gang jeg føler meg oversett og han ikke får «tid» til ringe meg over to-tre dager.(må kanskje nevne at jeg virkelig trenger å spice opp forholdet etter såpass lang tid for jeg er på randen til å miste følelser). Etter flere måneder har typen tatt meg seriøst og begynt å gjennomføre behovene mine for alvor. Problemet er at jeg lurer på om det er for sent, for jeg klarer ikke å bli glad for det han gjør eller være takknemlig. Klarer ikke å komme meg unna tanken om at det tok han flere måneder og nesten et brudd på forholdet før han kunne ringe meg HVER dag, og gi meg en gave uten å prøve å få meg til å finne ideer til hva han kan gi meg. Det er ikke store ting jeg ber om og det er til slutt en tullete ting å krangle om, men det er prinsippet om at jeg forteller han hva jeg trenger og han utsetter det til det siste før han faktisk gjør noe.

hva skal jeg gjøre? Jeg blir helt gal av alle følelsene jeg får og mister av denne mannen, men jeg er kjempeglad i han og vil at det skal funke. Men har ikke mye håp og vilje igjen.

 

ps: sorry for en lang bibel av dumme problemer, må bare høre noen tanker.

Så fort du må «tvinge « noen til å fylle behovene dine , er det game over . Det som ikke kommer naturlig , er ingenting verdt. 

[exictence]

Det er i hvert fall ikke oppløftende for ham å skulle ringe til deg og så er du sint.

Hvis min kjæreste gav lite lyd fra seg, ville jeg latt være å være sur eller sint når han faktisk ringte. Da ville jeg heller sagt: Så hyggelig at du ringer. Jeg blir glad hver gang du ringer.

Så ville jeg heller en annen gang vi satt sammen i fred og ro sagt at jeg skulle ønske han ringt oftere, og snakket med ham da.

[AnonymBruker]

Bare å avslutte. Endringene han har gjort nå, vil ikke vare. Når han tror det er trygt, vil han gå tilbake til gamle vaner.

Du har også allerede mentalt forlatt forholdet. Du brukte månedsvis på å fortelle hva du trenger for å være lykkelig i forholdet, og han tok deg ikke seriøst før du la frem et ultimatum. Dette vil skje hver gang, og plutselig blir du en person som titt og ofte hopper til å true med brudd for at noe skal skje. Det er ikke en dynamikk man ønsker i et forhold. Det er ikke bra for han, og det er ikke bra for deg. 

Finn deg noen som er like entusiastisk og 'på' som du selv: en fyr som kjenner på glede av å ringe og snakke om dagen, som automatisk strekker seg etter telefonen når noe gøy/rart/dårlig skjer og han ønsker å dele det med noen. En person som blir opprømt av tanken på å fikse små overraskelser for sin kjære.

Så kan han kjæresten din finne en person som er mer lik han selv, en person som glemmer seg bort i hobbyer og er glad i egentid. 

Anonymkode: 7cf3b...6b8

[Sannhetsøkende]

exictence skrev (2 timer siden):

Det er i hvert fall ikke oppløftende for ham å skulle ringe til deg og så er du sint.

Hvis min kjæreste gav lite lyd fra seg, ville jeg latt være å være sur eller sint når han faktisk ringte. Da ville jeg heller sagt: Så hyggelig at du ringer. Jeg blir glad hver gang du ringer.

Så ville jeg heller en annen gang vi satt sammen i fred og ro sagt at jeg skulle ønske han ringt oftere, og snakket med ham da.

Dette. 

Ikke vær for surmaga ts. Det er heller ikke alle jenters mareritt at "gutten" gamer.  Men hvis han neglisjererer alt annet så er det ikke bra. Men han her jobber vel og har ellers ordna forhold? Syns ikke man skal kreve heller, men snakke om det og møtes på halvveien.  La også han få ha sine stunder han gamer litt. Skjønner ikke hvorfor så mange er i mot det så lenge det ikke er altoppslukende.