Gå til innhold

Hvor sannsynlig er det at en date vil tenke at det er uaktuelt å bli kjærester med meg bare pga bipolar diagnose?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har hatt diagnosen bipolar lidelse i 5 år nå og lever godt med diagnosen dvs jeg er godt medisinert og tar alle forhåndsregler. Har ikke hatt noen nye episoder på en god stund, har slitt mest med depresjoner og har bare hatt en mani. 

Hva vil en fremtidig kjæreste/date tenke om diagnosen? Og hvor sannsynlig er det at en date vil tenke at det er uaktuelt å bli kjærester med meg bare pga diagnosen?

Anonymkode: a0ace...5b8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hei, jeg ser ikke på det som et problem å ha en bipolar kjæreste, det er kanskje ikke for alle pga. mulige hendelser og innleggelser, men nå har det seg sånn at jeg faktisk har en bipolar kjæreste og det fungerer greit, fordi hun er medisinert. Kan jeg spørre hva medisinen du står på heter?

For oss er det viktig å unngå stress og prøve å være obs på endringer i humør og tilstand.

Anonymkode: 18688...781

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei, jeg ser ikke på det som et problem å ha en bipolar kjæreste, det er kanskje ikke for alle pga. mulige hendelser og innleggelser, men nå har det seg sånn at jeg faktisk har en bipolar kjæreste og det fungerer greit, fordi hun er medisinert. Kan jeg spørre hva medisinen du står på heter?

For oss er det viktig å unngå stress og prøve å være obs på endringer i humør og tilstand.

Anonymkode: 18688...781

Så fint å høre din erfaring. Medisinene jeg bruker er abilify, seroquel og wellbutrin. Enig at det er viktig å unngå stress og være obs på endringer.

Anonymkode: a0ace...5b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det vært fullstendig uaktuelt, dessverre. Jeg har levd nært på et familiemedlem med denne diagnosen, og erfaringene derfra gjør at det er et stort rødt flagg.

Problemet vi opplevde var at selv om personen hadde gode perioder, sluttet personen å ta medisinene fordi personen følte seg frisk i de gode periodene. Dette medførte mange gode og mange dårlige perioder. Det vil jeg ikke risikere igjen. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Uaktuelt her, dessverre. Det er slitsomt for et forhold. Og det er arvelig til eventuelle barn.

Anonymkode: f0b1b...bf9

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
SPOCA skrev (18 minutter siden):

For meg ville det vært fullstendig uaktuelt, dessverre. Jeg har levd nært på et familiemedlem med denne diagnosen, og erfaringene derfra gjør at det er et stort rødt flagg.

Problemet vi opplevde var at selv om personen hadde gode perioder, sluttet personen å ta medisinene fordi personen følte seg frisk i de gode periodene. Dette medførte mange gode og mange dårlige perioder. Det vil jeg ikke risikere igjen. 

Takk for ærlig tilbakemelding, og jeg ser godt poenget ditt. Bare lurte på om du fortsatt tenker det er helt uaktuelt selv om du visste personen hadde vært stabil på medisiner i flere år?

Anonymkode: a0ace...5b8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for ærlig tilbakemelding, og jeg ser godt poenget ditt. Bare lurte på om du fortsatt tenker det er helt uaktuelt selv om du visste personen hadde vært stabil på medisiner i flere år?

Anonymkode: a0ace...5b8

Ja, dessverre. Som regel vil man merke noe til det, selv om man er godt medisinert. Det er min erfaring. Selv om man sikkert kan være godt medisinert og ikke merke noe, er ikke det en sjanse jeg ønsker å ta. 

Å være pårørende til noen som har slike psykiske plager er både vanskelig og slitsomt. For meg er det uaktuelt. Redsel for tilbakefall er også vanskelig å leve med.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har en voksen sønn som prøvde seg på et sånt forhold, han var helt utslitt etter noen måneder, så han takla det ikke, og gjorde det slutt etter at hun hadde hoppet til sengs med flere når hun LIKSOM skulle være i forhold med han. Nektet å ta medisiner. Lånt noe sinnsykt med penger han aldri ser igjen. Maser ennå på han om å bli kjørt hit og dit og om han kan handle for henne, han har satt ned foten heldigvis. 

Anonymkode: b22b8...2e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt diagnosen bipolar lidelse i 5 år nå og lever godt med diagnosen dvs jeg er godt medisinert og tar alle forhåndsregler. Har ikke hatt noen nye episoder på en god stund, har slitt mest med depresjoner og har bare hatt en mani. 

Hva vil en fremtidig kjæreste/date tenke om diagnosen? Og hvor sannsynlig er det at en date vil tenke at det er uaktuelt å bli kjærester med meg bare pga diagnosen?

Anonymkode: a0ace...5b8

Veldig sannsynlig. Hadde det vært meg hadde det vært 100 prosent usannsynlig 

Anonymkode: a879a...4ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg gjorde det. Men ble også hodestups forelsket. 

Det ble slutt og vi fikk tre barn. Det var egentlig ille diagnosen som var problemet, men kommunikasjonen. 

 

Anonymkode: 945f3...8fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tøft av deg å spørre ts, det er dessverre slik at om du har bipolar både 1 og 2 blir de sett på som et forferdelig menneske og du ser ikke deg selv i det hele tatt, og er bare vanskelig å være rundt. Slik ser samfunnet på bipolar, selv om det er feil. 
Jeg var på dps for utredning av ad/hd kom ut fra dps med en biplar 2 diagnose. Jeg var veldig glad da at mannen min kjente meg før "diagnosen" . Selv om jeg tror han hadde valgg meg likevel. 
Det samfunnet ikke vet er jo at de fleste av oss lever godt med sykdommen vår. 
Håper du kan tenke at den som fortjener deg skal tåle alle sidene dine også ❤️ 

Anonymkode: 02168...aa6

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Helt uaktuelt her. Har ingen erfaring med det, ønsker heller ingen erfaring med det. 

Anonymkode: e8689...6a3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

På grunn av min egen bagasje, hadde jeg aldri gått inn i et forhold med noen som er bipolar igjen. Jeg møtte en mann for mange år siden, han var fantastisk. Lite visste jeg at han var et resultat av en mani og ikke "ekte". Når nedturen kom, var jeg allerede gravid. Dårlig dømmekraft fra min side. Min ex har aldri innsett sine utfordringer og er av og på medisin og inn og ut av psykiatrisk. Han har aldri fått til livet. Det er synd i mannen. Dessverre arvet sønnen hans utfordringer og selv om han er ganske stabil nå, medisinert, så krever han fortsatt mye oppfølging. Det helvete vi sto i når han var i puberteten og ung voksen, unner jeg ingen. Det har vært en vond arv for han og mange brutte relasjoner. 

Anonymkode: 62526...6e1

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

dessverre. kjenner flere med diagnosen og for meg er det helt uaktuelt å med vilje skulle bringe en slik utrygghet og uforutsigbarhet inn i min tryggeste havn. ønsker barn, men en slik diagnose, eller tilsvarende, hos partner ville gjort at jeg valgte barnløshet pga frykt for arvelighet. er ærlig siden du spør. 

Anonymkode: 7b722...ec2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Jeg sier det motsatte av hva Pippi ville sagt:

"Du, dette har jeg faktisk prøvd! Ikke faen om jeg prøver det igjen!"

Sorry, men her svarer jeg bare brutalt ærlig.

Anonymkode: 4ec9f...05e

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt diagnosen bipolar lidelse i 5 år nå og lever godt med diagnosen dvs jeg er godt medisinert og tar alle forhåndsregler. Har ikke hatt noen nye episoder på en god stund, har slitt mest med depresjoner og har bare hatt en mani. 

Hva vil en fremtidig kjæreste/date tenke om diagnosen? Og hvor sannsynlig er det at en date vil tenke at det er uaktuelt å bli kjærester med meg bare pga diagnosen?

Anonymkode: a0ace...5b8

Hvis du legger det fram på den måten som du gjør her; at du er bipolar, men er godt medsinert, tar forhåndsregler og er velfungerende, kan jeg ikke se at det skulle være noen stor hindring. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ville vært skeptisk. Og grunnen er at min eks hadde vært gjennom medisiner, behandling og terapi før vi ble sammen seriøse. Det betød lite noen år seinere da han nekta å gjenoppta terapi til tross for at han ble mye dårligere. Vårt brudd var ikke pent.

For min psykes skyld kan jeg ikke risikere noe tilsvarende. 

Anonymkode: adab5...d04

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Som fremtidig far til mine barn: aldri. Beklager. Men nå er jeg ferdig med barn, og jeg hadde ikke lukket døren i fjeset på en med bipolar dersom alt annet stemte. Jeg hadde dog vært skeptisk og krevd helt åpne kort. 

Anonymkode: b83f4...2e6

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...