Skolevegring og pleiepenger

[solsolsol]

Jeg er med i et par skolevegringsgrupper på Facebook da vi selv sliter med dette i mild grad (av samme grunn som barnet i artikkelen), dvs barnet går fremdeles på skolen fordi vi bestemmer det, men det er mye tårer og misnøye 😕

Uansett, ut fra hva jeg leser i gruppene tror jeg dessverre at ordningen med pleiepenger *IKKE* er en god løsning. Mange som har barn med mild angst av et eller annet slag, der foreldrene gjerne vil være hjemme. Det er ingen gulrot for dem i å faktisk få ungen på skolen. 

Jeg tenker at om ungen ikke takler skole bør man finne en måte å klare seg på der man har valgt hjemmeundervisning. 

[AnonymBruker]

Skulk med stil.. 2024 versjonen.

Anonymkode: e8268...d15

[AnonymBruker]

Her er artikkelen om noen føler for å lese før de kommenterer.

 

https://www.aftenposten.no/oslo/i/eMkAo9/elever-med-hoeyt-laeringspotensial-thomas-10-har-nesten-ikke-vaert-paa-skolen-siden-i-hoestferien-i-fjor

Anonymkode: c15f9...088

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (13 minutter siden):

Uansett, ut fra hva jeg leser i gruppene tror jeg dessverre at ordningen med pleiepenger *IKKE* er en god løsning. Mange som har barn med mild angst av et eller annet slag, der foreldrene gjerne vil være hjemme. Det er ingen gulrot for dem i å faktisk få ungen på skolen. 

Psykiske lidelser som angst går i arv og uførhet avler uførhet. En massiv belastning for resten av samfunnet.

Anonymkode: b9c8b...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 

Autisme-spekteret er enormt bredt. Så jeg tror det er lett å snakke forbi hverandre når man kun sier "ungen min har asperger og passet/passet ikke på Montessori". Dette kan være unger med helt ulike problemer selv om de har samme diagnose. 

Anonymkode: b9cc9...ec5

Edit: I tillegg har ofte personer med asperger også andre diagnoser. 

Rettet også skrivefeil i mitt opprinnelige innlegg. 

Anonymkode: b9cc9...ec5

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (9 minutter siden):

Jeg er med i et par skolevegringsgrupper på Facebook da vi selv sliter med dette i mild grad (av samme grunn som barnet i artikkelen), dvs barnet går fremdeles på skolen fordi vi bestemmer det, men det er mye tårer og misnøye 😕

Uansett, ut fra hva jeg leser i gruppene tror jeg dessverre at ordningen med pleiepenger *IKKE* er en god løsning. Mange som har barn med mild angst av et eller annet slag, der foreldrene gjerne vil være hjemme. Det er ingen gulrot for dem i å faktisk få ungen på skolen. 

Jeg tenker at om ungen ikke takler skole bør man finne en måte å klare seg på der man har valgt hjemmeundervisning. 

Pleiepenger kan være et tveegget sverd. Den er gull verst for de som bruker den riktig.

Har selv et barn som strever med sterk angst m.m.. og det hjelper ikke på at det er mobbing på skolen og på skoleveien.

Å bytte skole er ikke hensiktsmessig da utfordringene følger barnet da dette ofte er knyttet til barnets væremåte som følge av utfordringene. I vårt tilfelle så er barnet faktisk så full av erfaringer at hn er mye mer moden enn barn i samme alder og andre barn tolker derfor væremåten feil noe som fører til mobbing og utestengelse. og på skolen hn er nå så er det utrolig god tilrettelegging og oppfølging.

Tilretteleggingen som sagt bra og det går fremover, veldig sakte.

Det hn strever med krever mye oppfølging og da er pleiepenger et veldig sårt trengt hjelpemiddel for meg som er alene med barnet. Det gjør at jeg er fleksibel og faktisk er i stand til å jobbe så mye jeg kan samtidig som jeg får kapasiteten til å følge opp uten å ende opp "på gaten". Det har store verdier for meg i form av at jeg får beholde inntekten, jobben og ikke minst hjelper det på min egen mentale helse, for dette er faktisk tøft å stå i.

Meninger om at foreldrene har sviktet er ikke alltid sannheten. Slike kommentarer bør man være svært forsiktig med. Faktisk er de helt unødvendig og har helt motsatt effekt.

Når mitt barn er ute av dette står hn mye sterkere enn de som bare blir oversett og presset ut i det. Mitt barn har da lært mestringsstrategier som er gull verdt i fremtiden i tillegg til at hn har utviklet en forståelse og omtanke som bare kan tilegnes ved erfaring og samtaleterapi.

Grunnen til at jeg er så sikker på dette er at jeg har vært der selv. Jeg ble ikke møtt på det i barndommen, men når det kom igjen i voksen alder fikk jeg jobbet med det slik som mitt barn driver med nå. Resultatet er at det skal ekstremt mye til før jeg knekker. Unormalt mye.

Det er helt forferdelig at det må skje med barnet på denne delen av livet, men når det først er her må vi ta tak i det.

 

Anonymkode: c15f9...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

 

Autisme-spekteret er enormt bredt. Så jeg tror det er lett å snakke forbi hverandre når man kun sier "ungen min har asberger og passet/passet ikke på Montessori". Dette kan være unger med helt ulike problemer selv om de har samme diagnose. 

Anonymkode: b9cc9...ec5

Men uansett her jeg bor virker det i hvertfall som Montessori er mye flinkere til å se hele barnet og å legge til rette hva de trenger, en hva offentlig skole kunne. Men ja Montessori rundt er og forskjellig ut fra ansatte, hva ansatte tar i kurs osv

Anonymkode: b62e1...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skolen trenger flere ressurser. Jeg er lærer, og det blir null ekstra ressurser om en elev trenger noe ekstra. Jeg har i mange år strukket meg utrolig langt, gjort langt mer enn det jeg synes kan forventes av en lærer. Aldri fått så mye som et takk for den ekstra innsatsen jeg gjør. Jeg har 29 elever i klassen og lager gjerne 4-5 ulike opplegg. Når en unge stikker av, så kan jeg ikke forlate de 28 andre, for to av de som er igjen i klasserommet trenger en voksen, ellers kan de fly i tottene på hverandre. 

Det er en evig skvis, dette. Bup og ppt kommer inn i bildet, det er snakk om å tilpasse arbeidsplaner, timeplaner, mengden arbeid, ringe hjem til foreldre daglig, skrive ned det som blir gjort. Det å være lærer er allerede en jobb som krever veldig mye. Selv med 4-5 elever som trenger ekstra tilpasninger som nevnt over, så er det null ekstra til læreren som står i det. Ikke flere voksne i klasserommet, ikke ekstra tid til å få gjort alt. Så da blir det arbeid til langt på natt, litt venstrehåndsarbeid til gjengen som "fungerer normalt", mye kjefting på egen familie hjemme fordi jeg er utslitt. 

Jeg ble utbrent for noen år siden, det har tatt lang tid til å komme seg tilbake. Jeg er ikke helt tilbake ennå, men humper meg gjennom. Jobb kan ikke tilrettelegge noe særlig for meg, for sånn er det å være lærer. Jeg ønsker ikke å bli utbrent igjen, eller være en mor helt uten overskudd, som bare går hjemme og kjefter. Så jeg kan ikke gjøre alle de tilpasningene som kreves, som bare blir en ekstra belastning for meg. 

Anonymkode: 9e1e3...025

Dette med ressursmangel er også det foreldrene tar opp i artikkelen.  Det ser heller ikke ut som det blir noe bedre. Utdanningsbyråden i Oslo lover kun at lærerne skal få mer informasjon om barn med høyt læringspotensiale.  Det blir ikke ingen ekstra lærere eller flere ressurser. 

Som mange har sagt tidligere  i tråden så er det ingen god løsning å kun sette de flinkeste ungene på eget rom med vanskeligere oppgaver. Det løser ikke problemet, for barna ser ofte på slikt som straff. Det barna trenger er mer oppfølging og da må det selvsagt være flere ansatte per elev. Det er ikke slik at læreren har ledig kapasitet til å ta på seg enda flere arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: b9cc9...ec5

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (39 minutter siden):

Jeg er med i et par skolevegringsgrupper på Facebook da vi selv sliter med dette i mild grad (av samme grunn som barnet i artikkelen), dvs barnet går fremdeles på skolen fordi vi bestemmer det, men det er mye tårer og misnøye 😕

Uansett, ut fra hva jeg leser i gruppene tror jeg dessverre at ordningen med pleiepenger *IKKE* er en god løsning. Mange som har barn med mild angst av et eller annet slag, der foreldrene gjerne vil være hjemme. Det er ingen gulrot for dem i å faktisk få ungen på skolen. 

Jeg tenker at om ungen ikke takler skole bør man finne en måte å klare seg på der man har valgt hjemmeundervisning. 

For en del foreldre er nok det å ha et barn som sliter med noe en del av identiteten, litt som hypokondere. det blir et prosjekt som definerer dem og som de næres av.

Skolen har ikke overskudd og mulighet til å møte alle elever på deres behov det er synd men sant.

Anonymkode: 80809...917

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (12 minutter siden):

Jeg er med i et par skolevegringsgrupper på Facebook da vi selv sliter med dette i mild grad (av samme grunn som barnet i artikkelen), dvs barnet går fremdeles på skolen fordi vi bestemmer det, men det er mye tårer og misnøye 😕

Uansett, ut fra hva jeg leser i gruppene tror jeg dessverre at ordningen med pleiepenger *IKKE* er en god løsning. Mange som har barn med mild angst av et eller annet slag, der foreldrene gjerne vil være hjemme. Det er ingen gulrot for dem i å faktisk få ungen på skolen. 

Jeg tenker at om ungen ikke takler skole bør man finne en måte å klare seg på der man har valgt hjemmeundervisning. 

Tror heller ikke at pleiepenger til foreldrene er noen god løsning for disse barna på lang sikt. 

En spesielt evnerik gutt i min klasse på barneskolen fikk jobbe med matte på videregående nivå og hadde en heltidsassistent. Men han hadde flere diagnoser, jeg tror at det blant annet var relativt tung autisme og noen fysiske utfordringer. 

Da vi ble eldre ble han flyttet til spesialskole. Trist for oss andre som lærte mye av å være sammen med et barn som var annerledes enn oss. Tror at det var en god løsning for ham å være sammen med oss, også. For selv om opplegget var tilpasset ham, måtte han også til en viss grad tilpasse seg oss ☺️

Den andre tanken jeg hadde etter å ha lest artikkelen, er at den kanskje er litt uredelig mot leseren?

For dersom det er slik at det kreves diagnoser for å få pleiepenger, synes jeg at man skulle opplyst om en slik diagnose i artikkelen. Familien er jo anonym.

I artikkelen fremstår det som at hovedproblemet er at gutten er faglig sterk, og skolen ikke kan tilby undervisning på hans nivå. Det blir et slags «mitt barn er et geni og veldig misforstått, da er det ikke rart at han utagerer»-narrativ.

Dersom problemet i realiteten er at gutten sliter med tilpasningsevne, impulskontroll, etc (pga. diagnoser), og at spesialtilpasset undervisning er et virkemiddel for å få det til å fungere, tenker jeg at det burde ha kommet klarere frem.

Jeg mener absolutt at det burde finnes midler til et litt mer tilpasset opplegg, det er slett ikke slik at man skal fokusere på barns utfordringer fremfor styrkene deres.

Men det er ikke sikkert at skolen deler problembeskrivelsen slik den fremgår av artikkelen, og det synes jeg er litt problematisk.

Anonymkode: f5566...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men uansett her jeg bor virker det i hvertfall som Montessori er mye flinkere til å se hele barnet og å legge til rette hva de trenger, en hva offentlig skole kunne. Men ja Montessori rundt er og forskjellig ut fra ansatte, hva ansatte tar i kurs osv

Anonymkode: b62e1...4b4

Det er ikke alle som har råd til privatskole. Jeg tenker tilbudet i grunnskolen bør gjennomgås. Kanskje tenke litt mer i retning praktisk undervisning. Mange kunne klart seg mye bedre med det.

Vi skal faktisk teste ut det på nyåret et par ganger i uken. 

Anonymkode: c15f9...088

[AnonymBruker]

Ikke la barna få velge. De er barn, og det er vi voksne som bestemmer over dem.

Mange foreldre i dag skaper angst hos barna ved å gi barna mange valg, og vi ser hvor usunt det er. 

Barn skal gå på skolen. Må bæres inn om så er. Stikker de av så må skolen ringe politiet som henter ungen tilbake til skolen. 

Anonymkode: 8e805...820

[Summeer]

Barnet har nok ikke bare eksepsjonelt høyt læringspotensiale alene, han er nok "dobbelt eksepsjonell", altså i kombinasjon med en diagnose av en eller annen sort siden det er snakk om utagering. 

Jeg har et eksepsjonelt barn, og vi fikk noe tilpasning for henne på barneskolen. Da hadde hun bøker for to-tre-fire trinn over og fulgte temaet til undervisningen men mer kompleks tematikk ved å velge en annen bok. Hun fikk også gå ut av klasserommet når hun ønsket. På ungdomsskolen fikk hun plass på talentsenter realfag og fritak fra oppmøte sånn at hun selv "valgte å gå på skolen", men måtte da gjøre prosjekter/følge et universitetsfag istedet. Det at hun faktisk kunne styre noe selv hjalp veldig, hvis ikke ville vi nok opplevd skolevegring vi og. Men det var ikke skolen som tilrettela, det var vi som fant alternativer. Videregående er mye bedre, hen går sammen med andre av samme kaliber og tar noen ekstra fag fra årene over.

[Summeer]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke alle som har råd til privatskole. Jeg tenker tilbudet i grunnskolen bør gjennomgås. Kanskje tenke litt mer i retning praktisk undervisning. Mange kunne klart seg mye bedre med det.

Vi skal faktisk teste ut det på nyåret et par ganger i uken. 

Anonymkode: c15f9...088

Privatskole koster overraskende lite. I underkant av 3000 kr/mnd i 10 mnd. Vi har et barn på Montessori inspirert videregående og det er helt supert!

[AnonymBruker]

Summeer skrev (1 minutt siden):

Privatskole koster overraskende lite. I underkant av 3000 kr/mnd i 10 mnd. Vi har et barn på Montessori inspirert videregående og det er helt supert!

Det er 3000kr jeg ikke har.

Anonymkode: c15f9...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For en del foreldre er nok det å ha et barn som sliter med noe en del av identiteten, litt som hypokondere. det blir et prosjekt som definerer dem og som de næres av.

Skolen har ikke overskudd og mulighet til å møte alle elever på deres behov det er synd men sant.

Anonymkode: 80809...917

Signerer denne. Det blir medavhengighet, og noe foreldrene føler er deres trygghet og identitet. For en del foreldre føles det nok behagelig og trygt å være hjemme med pleiepenger og å fortsette med å sy puter innunder armene på et stadig dårligere fungerende barn, angst går som regel i arv. Har selv en inngiftet i storfamilien som behandler sin ung uføre-datter som om hun skulle være psykisk utviklingshemmet. "Nei men Kari klarer jo ikke det, stakkars Kari klarer ikke det heller". Moren sliter også med nerver.

Anonymkode: b9c8b...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke la barna få velge. De er barn, og det er vi voksne som bestemmer over dem.

Mange foreldre i dag skaper angst hos barna ved å gi barna mange valg, og vi ser hvor usunt det er. 

Barn skal gå på skolen. Må bæres inn om så er. Stikker de av så må skolen ringe politiet som henter ungen tilbake til skolen. 

Anonymkode: 8e805...820

Altså du må realitetsorientere deg litt 🤣🤣

Her ble barnet mitt alvorlig skadet i en ulykke og det tok 7 timer før politiet var på skadestedet...

Anonymkode: fe102...72f

[AnonymBruker]

Summeer skrev (1 time siden):

Barnet har nok ikke bare eksepsjonelt høyt læringspotensiale alene, han er nok "dobbelt eksepsjonell", altså i kombinasjon med en diagnose av en eller annen sort siden det er snakk om utagering. 

Jeg har et eksepsjonelt barn, og vi fikk noe tilpasning for henne på barneskolen. Da hadde hun bøker for to-tre-fire trinn over og fulgte temaet til undervisningen men mer kompleks tematikk ved å velge en annen bok. Hun fikk også gå ut av klasserommet når hun ønsket. På ungdomsskolen fikk hun plass på talentsenter realfag og fritak fra oppmøte sånn at hun selv "valgte å gå på skolen", men måtte da gjøre prosjekter/følge et universitetsfag istedet. Det at hun faktisk kunne styre noe selv hjalp veldig, hvis ikke ville vi nok opplevd skolevegring vi og. Men det var ikke skolen som tilrettela, det var vi som fant alternativer. Videregående er mye bedre, hen går sammen med andre av samme kaliber og tar noen ekstra fag fra årene over.

Det tror jeg også. Har selv et 2E barn som strevde mye med skole, handlet ikke in å gidde. Var hjemme med graderte pleiepenger før. Nå 100 % da barnet ble alvorlig sykt på toppen

Anonymkode: 0c921...a34

[AnonymBruker]

Skulle ønske vi lærere kunne få si "nei, denne eleven kan vi ikke ha i klassen vår". Men dessverre er det ikke slik. Alle skal med uansett psykiske og fysiske utfordringer.. Det resulterer i dager med fullstendig kaos for alle voksne og barna i klassen. Det er rart hvor mange barn som har "høyt læringspotensial" og som utagerer fordi de kjeder seg... Det blir tydeligvis bare flere og flere av dem faktisk... Rart det der siden tester viser at barn i Norge ikke blir mer og mer kunnskapsrike, snarere tvert imot. 

Egentlig er dette barn som ikke evner å regulere seg selv og finne måter å lære seg ting på, og da har de en utfordring som bli pyntet på med et fancy navn.. 

I klasserommet er det autister, barn med OCD, barn med traumer, barn med ekstreme behov for å bli sett hele tiden, barn som ikke tåler tilsnakk, eller at andre snakker til dem eller ser på dem, barn som er ofre uansett hva de selv har gjort og som ikke evner å se seg selv i det hele tatt, barn med ADHD som ikke tar medisinene sine, barn med fysiske sykdommer og som trenger hjelp gjennom dagen og barn som strever faglig. OSV. 

Det er null begrensninger på hvem som skal med i normalklasserommet i dag, og hva det forventes at skolen, lærere og assistenter skal håndtere. Skjønner godt at flere og flere "normalelever" ikke orker å være på skolen og ikke føler at de lærer noe. For lærerne har ikke tid til dem i det hele tatt. Det brenner alltid et sted i klasserommet, og det er det som må prioriteres, ellers har vi elever som utagerer gjennom å slå andre, kalle voksne og barn de styggeste ting, kaste ting rundt, ødelegge eller skrike, eventuelt stikke av.. 

Dette er en helt normal skolehverdag, så det er ikke rart at det blir flere barn som ikke orker å være på skolen i støy og ubehag daglig. Men det er ingen hjelp å få, for BUP, PPT, eller andre som skal hjelpe til er aldri inne i klasserommet der hjelpen trengs. Det gis kun masse råd på papiret som er medarbeid. 

Anonymkode: d0358...1ff

[Wilma89]

Tror ikke man har noe grunnlag for å uttale seg før man har stått i situasjonen selv. Har en god venninne i tilsvarende situasjon. De har vell prøvd alt bortsett fra å fysisk binde fast jenta på skolen. Ufattelige mange instanser inne i bilde som prøver å hjelpe, men man kommer ingen vei🤷‍♀️