Barnefar som bidrar lite i graviditeten

[AnonymBruker]

Føler jeg bare må få ut en liten utblåsning her...

Jeg er høygravid, møkkaforkjølet, og redd/spent for fødsel som nærmer seg med stormskritt. Bor sammen med barnefar, som har bidratt så lite som overhode mulig gjennom hele graviditeten mens jeg har jobbet med bekkenløsning, gått på skole med praksisperioder, hatt eksamener og alt i snart 9 måneder. Vi har vært sammen i 6 år, og jeg begynner å kjenne på masse følelser, sikkert fordi jeg er så hormonell.... Det er jeg som har stått for innkjøp av alt av babyklær, møbler, stelleting. Jeg er den som har ryddet, laget mat, mens han roter og jeg må rydde opp klær fra gulv, glass og tallerkener, vaske klær, henge opp klær og legge tilbake, støvsuge og vasker mens han sitter å spiller på TV. Jeg har mye smerter, og følelser jeg har prøvd å snakke med han om, men jeg får ikke noe respons tilbake. Baby kan komme når som helst og det er viktig for meg at alt er ryddig og pent tilfelle baby kommer når som helst. 

Har prøvd å snakke med han om dette om han kan bidra. Dette gjør han irritert, noe som selvfølgelig også gjør meg veldig irritert. Da kaller han meg hormonell, og spør hvorfor jeg skal være så sur og fæl hele tiden og jeg går til gråten. Er det jeg som overreagerer?? Jeg kjenner på masse stress, noe som ikke er bra for den lille i magen, som allerede betyr hele verden for meg. Er det noen fler som har opplevd det samme hos barnefar? Virker som at han ikke helt skjønner at det er en liten en på veg.... Vil han virkelig være sånn når baby kommer ut også?

Jeg sover lite, og har nesten bodd på stuen fordi han har søvnapné og snorker meget høyt, og velger å ikke bruke maskinen sin. Han sover også i perioder flere timer om dagen. Ikke har han en jobb, da han ikke fikk fortsette videre pga vikarjobb og det er jeg som har måtte stått på hele veien for å få ting opp i opp med både skole og jobb. Noen som har noe tips for å håndtere situasjonen? Er selvfølgelig glad i han, men han trenger en oppvekker snart....

 

 

Anonymkode: 4e205...2a8

[AnonymBruker]

Han ble vel ikke sånn over natten da du ble gravid?

Dette har du selv valgt.

Anonymkode: 9d608...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er den som har ryddet, laget mat, mens han roter og jeg må rydde opp klær fra gulv, glass og tallerkener, vaske klær, henge opp klær og legge tilbake, støvsuge og vasker mens han sitter å spiller på TV.

 

Anonymkode: 4e205...2a8

Du la ikke merke til dette før du valgte å bli gravid med han?

Anonymkode: 7dbc3...634

[AnonymBruker]

Har han gjennomgått en personlighetsforandring ettet at du ble gravid, eller bare forventet du at han skulle gjøre det? Du sier at dere har vært sammen i 6 år, da vet du vel litt om hva som er hans normaloppførsel når det gjelder husarbeid, omsorgsevne og å snakke om følelser.

Anonymkode: fcfdb...102

[AnonymBruker]

Utnytt at du er «hormonell». Ta playstation og pælm den ut vinduet. Be ham pelle seg opp av stolen og rydd opp etter seg. Si at nå må han skaffe seg jobb så han kan bidra til å forsørge barnet sitt.

Han er hensynsløs. Han burde ligge på stuen og dure, så du fikk hvilen din i sengen.

Anonymkode: 06854...fc0

[hvaduikkeser]

Blir helt satt ut av sånne tråder. Er det ingen som kjenner de man får barn med eller? Jeg tror ikke noe på at de var ordentlige før graviditet/barn, men har vært en drittsekk hele tiden.

[Irak]

hvaduikkeser skrev (2 minutter siden):

Blir helt satt ut av sånne tråder. Er det ingen som kjenner de man får barn med eller? Jeg tror ikke noe på at de var ordentlige før graviditet/barn, men har vært en drittsekk hele tiden.

Noen er det nok litt fra før, så eskalerer adferden jo mer bundet man blir, for da sitter man litt i saksa....

Mens andre kan forandre seg over natta nesten kan det virke som...

Bedritent er det ihvertfall! 

Endret 14 timer siden av Irak

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har han gjennomgått en personlighetsforandring ettet at du ble gravid, eller bare forventet du at han skulle gjøre det? Du sier at dere har vært sammen i 6 år, da vet du vel litt om hva som er hans normaloppførsel når det gjelder husarbeid, omsorgsevne og å snakke om følelser.

Anonymkode: fcfdb...102

Ts

Tenker at når man går gravid, har vondter, og gjør så mye mens han sitter hjemme og har masse tid, så kunne han vise litt hensyn og respekt. Men likevel lar han vær. Han har ikke forberedt seg på noen ting. Noen ting bør man endre på når man skal få barn, og jeg har prøvd å gjøre han bevisst på dette men han stenger det bare ute. 

Anonymkode: 4e205...2a8

[AnonymBruker]

Hadde satt ned foten og stilt noen krav, endrer han seg ikke da hadde jeg dratt han med til familievernkontoret og sagt at det var siste sjanse før jeg dro. Bedre å være alene med baby enn å ha to babyer. 

Anonymkode: 0a010...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Føler jeg bare må få ut en liten utblåsning her...

Jeg er høygravid, møkkaforkjølet, og redd/spent for fødsel som nærmer seg med stormskritt. Bor sammen med barnefar, som har bidratt så lite som overhode mulig gjennom hele graviditeten mens jeg har jobbet med bekkenløsning, gått på skole med praksisperioder, hatt eksamener og alt i snart 9 måneder. Vi har vært sammen i 6 år, og jeg begynner å kjenne på masse følelser, sikkert fordi jeg er så hormonell.... Det er jeg som har stått for innkjøp av alt av babyklær, møbler, stelleting. Jeg er den som har ryddet, laget mat, mens han roter og jeg må rydde opp klær fra gulv, glass og tallerkener, vaske klær, henge opp klær og legge tilbake, støvsuge og vasker mens han sitter å spiller på TV. Jeg har mye smerter, og følelser jeg har prøvd å snakke med han om, men jeg får ikke noe respons tilbake. Baby kan komme når som helst og det er viktig for meg at alt er ryddig og pent tilfelle baby kommer når som helst. 

Har prøvd å snakke med han om dette om han kan bidra. Dette gjør han irritert, noe som selvfølgelig også gjør meg veldig irritert. Da kaller han meg hormonell, og spør hvorfor jeg skal være så sur og fæl hele tiden og jeg går til gråten. Er det jeg som overreagerer?? Jeg kjenner på masse stress, noe som ikke er bra for den lille i magen, som allerede betyr hele verden for meg. Er det noen fler som har opplevd det samme hos barnefar? Virker som at han ikke helt skjønner at det er en liten en på veg.... Vil han virkelig være sånn når baby kommer ut også?

Jeg sover lite, og har nesten bodd på stuen fordi han har søvnapné og snorker meget høyt, og velger å ikke bruke maskinen sin. Han sover også i perioder flere timer om dagen. Ikke har han en jobb, da han ikke fikk fortsette videre pga vikarjobb og det er jeg som har måtte stått på hele veien for å få ting opp i opp med både skole og jobb. Noen som har noe tips for å håndtere situasjonen? Er selvfølgelig glad i han, men han trenger en oppvekker snart....

 

 

Anonymkode: 4e205...2a8

Hvor uendelig mange slike tråder er det ikke på nettet med tilsvarende problematikk?

Hvorfor klarer kvinner aldri å finne ut at menn ikke gjør noe hjemme, FØR  kvinnene blir gravide med disse ubrukelige mennene?

Anonymkode: e5dae...aca

[Olaug Olsen]

Kjør ultimatum eller utkastelse!

[AnonymBruker]

Kjære TS. Legg til 4 timer usammenhengende søvn og en skrikende baby, så har du nok et realistisk bilde på permisjonen din. 

Jeg hadde blitt alenemor. 

Anonymkode: 04bcf...d76

[AnonymBruker]

Du kan jo sammenligne med vår dag som ettbarnsforeldre, med meg som høygravid. Mannen sto opp med barnet, stelte barnet, lagde frokost og lunsj til det, mens jeg prøvde å sove videre. Mannen brukte en time på å få barnet til å sove luren sin, og har lagd middag til oss. Hva jeg har gjort i mellomtiden? Minimalt. Hvem blir å legge barnet i kveld? Mannen. 

Feriedager nå, men bortsett fra at jeg har lagd en del middag har mannen gjort dette i månedsvis, selv med full jobb. Han er veldig sliten, og jeg har veldig dårlig samvittighet for å delta så lite, men formen har vært veldig dårlig, og når jeg først har klart noe de dagene jeg har følt meg bra, har jeg blitt dårlig etterpå. 

Klager han? Nei. 

Anonymkode: 47b57...125

[AnonymBruker]

Ts, senk skuldrene. Det blir mye bedre når bonusfar er på plass 😂

Anonymkode: d827d...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Føler jeg bare må få ut en liten utblåsning her...

Jeg er høygravid, møkkaforkjølet, og redd/spent for fødsel som nærmer seg med stormskritt. Bor sammen med barnefar, som har bidratt så lite som overhode mulig gjennom hele graviditeten mens jeg har jobbet med bekkenløsning, gått på skole med praksisperioder, hatt eksamener og alt i snart 9 måneder. Vi har vært sammen i 6 år, og jeg begynner å kjenne på masse følelser, sikkert fordi jeg er så hormonell.... Det er jeg som har stått for innkjøp av alt av babyklær, møbler, stelleting. Jeg er den som har ryddet, laget mat, mens han roter og jeg må rydde opp klær fra gulv, glass og tallerkener, vaske klær, henge opp klær og legge tilbake, støvsuge og vasker mens han sitter å spiller på TV. Jeg har mye smerter, og følelser jeg har prøvd å snakke med han om, men jeg får ikke noe respons tilbake. Baby kan komme når som helst og det er viktig for meg at alt er ryddig og pent tilfelle baby kommer når som helst. 

Har prøvd å snakke med han om dette om han kan bidra. Dette gjør han irritert, noe som selvfølgelig også gjør meg veldig irritert. Da kaller han meg hormonell, og spør hvorfor jeg skal være så sur og fæl hele tiden og jeg går til gråten. Er det jeg som overreagerer?? Jeg kjenner på masse stress, noe som ikke er bra for den lille i magen, som allerede betyr hele verden for meg. Er det noen fler som har opplevd det samme hos barnefar? Virker som at han ikke helt skjønner at det er en liten en på veg.... Vil han virkelig være sånn når baby kommer ut også?

Jeg sover lite, og har nesten bodd på stuen fordi han har søvnapné og snorker meget høyt, og velger å ikke bruke maskinen sin. Han sover også i perioder flere timer om dagen. Ikke har han en jobb, da han ikke fikk fortsette videre pga vikarjobb og det er jeg som har måtte stått på hele veien for å få ting opp i opp med både skole og jobb. Noen som har noe tips for å håndtere situasjonen? Er selvfølgelig glad i han, men han trenger en oppvekker snart....

 

 

Anonymkode: 4e205...2a8

Be han om å flytte ut. 

Anonymkode: b9e7a...425

[AnonymBruker]

Det verste er jo at han ikke har jobb. Det hadde skremt med i disse tider. Og få barn i tillegg. 

Anonymkode: 6da33...c24

[AnonymBruker]

Kast han ut, han er et rasshøl. Jeg har ikke ett menneske i min krets som hadde latt meg leve sånn der, og satt seg selv over meg som gravid.

Han bidrar jo åpenbart med ingenting, så hva taper du? En tilstedeværende far tror jeg ikke han kommer til å være på mange år uansett. Bedre å vite at man er alene om alt enn å forvente hjelp uten å få det. Så får han komme på banen for barnet når han har vokst opp. Han har åpenbart noen år igjen før han kommer dit.

Anonymkode: 9bf72...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kjære TS. Legg til 4 timer usammenhengende søvn og en skrikende baby, så har du nok et realistisk bilde på permisjonen din. 

Jeg hadde blitt alenemor. 

Anonymkode: 04bcf...d76

💯💯💯‼️‼️‼️

Anonymkode: 81823...d9d

[AnonymBruker]

Som mann så skjemmes jeg over "menn" som enkelte her må holde ut med.

Anonymkode: 080b2...48e

[mommyaka]

Så på 6 år har han alltid vært flink å rydde, lage mat, hjelpe deg med ting?

Forandre han seg da du ble gravid?