Har dere arvet deres foreldres dårlige sider?

[AnonymBruker]

Nerveproblemer? Stahet? Aldersangst? Likegyldighet? Alkoholisme?

Anonymkode: 675af...675

[AnonymBruker]

Nei, takk og pris. Begge var alkoholikere, jeg drikker nesten aldri alkohol. Moren min var psykopat, og utsatte meg for fysisk og psykisk vold. Faren min voldtok meg regelmessig. 

Jeg er ikke psykopat, er veldig omsorgsfull. Har 2 barn jeg er en veldig god og kjærlig mor for. Og jeg har jobbet innen helse i alle år, og gjør en god jobb. 

Anonymkode: 92b84...3d6

[AnonymBruker]

Ja, dessverre. Jeg er alt for skarp i replikken akkurat som min mor, hespetreet. Skulle ønsker jeg var overbærende og diplomatisk som min far. Jeg jobber med saken, men går på trynet gang på gang. 

Anonymkode: 6dd0c...d89

[AnonymBruker]

Noen av dem, andre ikke. 

 

Anonymkode: 9dabd...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, dessverre. Jeg er alt for skarp i replikken akkurat som min mor, hespetreet. Skulle ønsker jeg var overbærende og diplomatisk som min far. Jeg jobber med saken, men går på trynet gang på gang. 

Anonymkode: 6dd0c...d89

Du er ikke alene, klarte å holde meg i tøylene men så kom overgangsalderen...

Anonymkode: c11cc...4ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du er ikke alene, klarte å holde meg i tøylene men så kom overgangsalderen...

Anonymkode: c11cc...4ba

Så overgangsalderen er egentlig undergangsalderen?

Anonymkode: 675af...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, takk og pris. Begge var alkoholikere, jeg drikker nesten aldri alkohol. Moren min var psykopat, og utsatte meg for fysisk og psykisk vold. Faren min voldtok meg regelmessig. 

Jeg er ikke psykopat, er veldig omsorgsfull. Har 2 barn jeg er en veldig god og kjærlig mor for. Og jeg har jobbet innen helse i alle år, og gjør en god jobb. 

Anonymkode: 92b84...3d6

Huff, dette var leit  lese. Men flott at det går bra deg

Anonymkode: 675af...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nerveproblemer? Stahet? Aldersangst? Likegyldighet? Alkoholisme?

Anonymkode: 675af...675

Nei, jeg har fint klart å finne på noe nytt og unikt for meg 😅 Selvfølgelig ser jeg at jeg har anlegg for at arv skaper miljø, men at jeg er oppmerksom på det er mer enn mine foreldre var, og jeg unngår i stor grad å tråkke opp igjen gamle stier. Når det er sagt, så har man jo tatt med seg gode egenskaper òg. 

Anonymkode: c0783...048

[AnonymBruker]

Nei, jeg er avholds og har kontroll på økonomien.  

Anonymkode: 6adf0...f97

[AnonymBruker]

Har arvet noe fra min mor, dessverre. Hun har alltid tatt ting veldig personlig, blir fort krenket og snur alle problemer til å handle om seg selv. F.eks. på jobben der noen skulle læres opp, og hun ikke fikk gjøre det, så tenker hun umiddelbart at det er fordi hun er for dårlig på jobb, selv om det er andre årsaker til at noen andre fikk oppgaven. 
Hvis en av søstrene hennes snakker om sine litt finere kunstervenninner, så blir min mor fornærmet og mener da at søsteren hennes ikke synes min mor er bra nok. I bunn og grunn handler dette om hennes dårlige selvtillit og selvbilde. 
Denne oppførselen ble jeg bevisst på som ung og har klart å lære meg til å reagere annerledes, men jeg kan fremdeles ofte snu situasjoner til noe negativt om meg selv. 

jeg fikk ikke jobben fordi jeg er for dum og stygg. Han ville ikke på date med meg fordi jeg er for tjukk. Jeg ble ikke invitert dit eller dit fordi jeg er dum, ubrukelig og ingen liker meg. 

forskjellen er at jeg ikke sier dette høyt og tar en indre samtale med meg selv. Jeg kan fort bli destruktiv og selvkritisk om jeg er sliten, overveldet, stresset osv, og jeg merker at disse indre samtalene hjelper. Jeg er bevisst og istedet for å tenke at det er fordi «sett inn noe negativt om meg selv» så forteller jeg meg selv at jeg kan ikke kontrollere andre, jeg er bra nok, jeg har mange gode venner, jeg har verdens fineste samboer, jeg får til det jeg virkelig ønsker osv osv. 

Der min mor ikke klarer å snu tankegangen sin, der klarer jeg det, selv om det er et og annet tilbakefall i blant. 

Anonymkode: 86820...a95

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er sta, tåler kritikk dårlig, blir fort irritert, svart-hvitt tankegang.

Anonymkode: 4905e...a70

[AnonymBruker]

Jeg ble som min mor, det likte hun godt. Usikker, dømmende, slem som forsvar, null selvfølelse og selvdestruktiv, ødela alle nære relasjoner og vennskap.

Så traff jeg veggen i hundre, forstod jeg måtte slutte, gikk noen år i traumeterapi og i dag er jeg en helt annen person og jeg gjør mitt beste. Moren min hater meg, jeg tar det som bekreftelse på at det går bra. Jeg har gått 12 steg program og sagt unnskyld til mange folk. 

Anonymkode: 0b0c6...6df

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre arvet min fars hang til usunn mat, og min mors evne til å bli fornærmet over alt, og å ta alt som personlig fornærmelse. Det siste kostet meg forholdet, så prøver å forbedre meg. 

Anonymkode: 930c8...d9f

[AnonymBruker]

Jeg håper ikke det. Er så redd for å en gang i fremtiden klikke og blir plutselig som min mor. Psykopat og voldelig drama-queen. 
 

Idag er jeg voksen og mor til skjønne barn og veldig godt forhold til mannen min som jeg håper varer. Jeg ser på meg selv som hønemor og som bare vil det beste for min familie, i motsetning til min mor. 
 

Er det en ting jeg er glad for at jeg har arvet av mor så er det skjønnheten hennes. Resten håper jeg har arvet av min far.

Anonymkode: 865ba...80e

[AnonymBruker]

Tror jeg har arvet min fars ADHD i hvert fall. Etter jeg ble voksen har jeg også innsett hvor dømmende min mor er, for hun har alltid en negativ kommentar til det meste og de fleste hun ikke kjenner. Jeg har nok arvet noe av det også, men er klar over det og har jobbet veldig med å ikke være sånn. Har innsett hvor utrolig destruktivt det er å være så skeptisk til alle rundt seg.

Anonymkode: b74e5...d87

[AnonymBruker]

Ja, noen av de dårlige og noen av de gode, fra begge to. Jeg er sta og påståelig som min far, men også tålmodig, åpen og forståelsesfull. Jeg er rettferdig og omsorgsfull som min mor, men blir også lett stresset og kan være passiv aggressiv og litt dømmende, som henne. Jeg er også motsatt; der min mor er direkte er jeg konfliktsky, begge mine foreldre var/er relativt gode med økonomien, mens jeg er helt håpløs. 

Oppdragerstilen min er en blanding av min mors strenge og stabile, og min fars forståelsesfulle og vennskapelig oppdragelse. 

Jeg forsøker å finne en balanse, for begge hadde positive og negative sider som jeg er blitt påvirket av. Føler jeg har et litt større fokus på disse tingene enn mine foreldre hadde kapasitet til.

Vi er alle et produkt av vår bakgrunn. 

Anonymkode: 4eefc...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Så overgangsalderen er egentlig undergangsalderen?

Anonymkode: 675af...675

Føler egentlig den er mer frigjøringsalderen, vi er lei bullshit'n og brøler ut. Problemet er att brølet kommer over alt mulig, og ikke mer porsjonert og elegant. 

Anonymkode: 76901...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, takk og pris. Begge var alkoholikere, jeg drikker nesten aldri alkohol. Moren min var psykopat, og utsatte meg for fysisk og psykisk vold. Faren min voldtok meg regelmessig. 

Jeg er ikke psykopat, er veldig omsorgsfull. Har 2 barn jeg er en veldig god og kjærlig mor for. Og jeg har jobbet innen helse i alle år, og gjør en god jobb. 

Anonymkode: 92b84...3d6

Så fantastisk at du har snudd livet ditt til noe bra tross alt du har vært gjennom❤️

Anonymkode: 5fe43...2ca

[AnonymBruker]

Jeg blei ikke narsissist og alkoholiker, jeg banker ikke folk og er slem for å vere slem. 

Men oppdragelsen har dessverre lært å holde alt inne, også følelser, holder inne sinnet og aggressivitet, men også glede og latter, er nok litt frakoblet, og lukker meg lett inne i bobla. 

Lærte meg aldri selvtillit og til dels selvinnsikt, så fikk nok aldri nyttet mitt potensiale. 

Er langsint og gir folk for lett opp, slipper heller ingen særlig innpå meg, har mye angst, men den er pakket godt inn i ett litt hardt ytre, har mye empati, men vet aldri hvordan jeg skal vise den, sitter mer å tenker på folk og hvordan jeg skal hjelpe, enn å faktisk gjøre noe. Jeg er også elendig til å ta imot hjelp, skal fikse alt selv, og dropper heller problemer, enn å be om hjelp. Jeg har feks vært veldig syk og burde vert sykehusinnlagt, mrn jeg klagde jo ikke og tok husarbeidet istedenfor, siden jeg likavell var hjemme.. 

Men som en behandler engang sa til meg, det er ett under du er så bra som du er, og der jeg alltid har trodd jeg er svak, så er jeg derimot veldig sterk psykisk. 

 

Anonymkode: 76901...013

[AnonymBruker]

Har arvet evnen til å lett bli stresset av mine foreldre...det hater jeg.

Og temperament fra min mor og morfar. Mener at jeg er en mildere versjon enn min mor da..🫠

Har også arvet omsorgsfullheten fra henne og pappa.

Ser at jeg har arvet tendenser fra begge men er også glad for at jeg har egne sider også,tror f.eks at jeg er mer reflektert på enkelte områder og har bedre endringsvilje kanskje det har noe med alder å gjøre. Jeg er også mer fleksibel med fremmede og mer street smart enn dem hvis det går ann å si...

Føler at jo eldre man er jo mer satt blir man når det kommer til personlighet.

Anonymkode: 5fe43...2ca