Barnløst par med mange søsken med barn

[AnonymBruker]

Ja, denne er kjent. Har ei barnløs søster, selv har jeg ett barn, mens andre søstre har fire barn. Det sier seg selv at det blir dyrere å gi til store familier enn til små. Her er vi bevisste på å gi vår barnløse søster gave, og gjerne litt dyrere gaver. Vi gikk gjennom den "diskusjonen" om å gi kun til barn, men konkluderte oss fram til at det var sykt urettferdig. Men siden det allerede er bestemt hos dere at dere kun gir til barn, er det kanskje vanskelig å endre. Eventuelt, send ei melding og skriv ærlig at dere syntes det var litt trist og stusselig å være de eneste som ikke fikk særlig med gaver. Det må være lov å kunne si slikt til egne søsken, de er vel voksne og fornuftige? De har nok empati, sålenge de blir gjort oppmerksom på hvordan dere føler det.

Anonymkode: c02aa...1df

[AnonymBruker]

Jeg undres over voksne som har et behov for å motta håndkremer, badekåper, stearinlys og annet nips i gave. Som voksen er man da fullt i stand til å kjøpe slike ting selv. Å sitte å grine på nesa fordi man ikke får julegaver fremstår noe infantilt. 
 

(Nei, jeg får ikke julegaver selv, og får jobben med å rydde julepapir i et gavebonanza. Helt ok)

Anonymkode: 9f8e9...aff

[Uanonym bruker]

Helt greit å synes det er kjipt - men da må dere jo ta det opp, da? Hjelper jo ikke å bare sitte der fornærma uten å si noe?

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (11 minutter siden):

Helt greit å synes det er kjipt - men da må dere jo ta det opp, da? Hjelper jo ikke å bare sitte der fornærma uten å si noe?

Det synes ikke jeg man skal legge på ts. Her er det snakk om helt sykt frekke familiemedlemmer - det er de som burde tatt opp om ts virkelig synes det er greit å ikke ha gaveUTVEKSLING - men i stedet kun en enveisstrøm av gaver (inkl penger og tid) som tilfaller dem med barn. 

Anonymkode: d20c7...99f

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs. Vi har en i familien med mange barn som har foreslått at man kun gir til barna. Vi har ikke gjort noe nummer ut av det. Men dette er en veldig gjerrig person som elsker å spare. Jeg liker ikke gjerrighet. Men det er viktig for meg at det ikke går utover barna, så de får gaver.

Anonymkode: 404e3...a38

[AnonymBruker]

Søsknene dine må da ha fått med seg at dere kun satt der med hver deres gave? At de ikke skjemmes? Fikk dere i det minste gaver som vertskap? 

Synes det er her er såpass graverende at jeg hadde sagt noe. Det handler ikke om å være smålig eller grisk. Det handler om at du skal føle deg verdsatt av din egen familie. At de viser at de setter pris på deg og at de er oppmerksomme på situasjonen din.

 

 

Anonymkode: 6393c...bca

[Alice123]

Min mann og jeg har ikke barn, og har hver oss flere søsken hvor samtlige har barn. I min side av familien så gir alle til alle (vi voksne "bytter en flaske vin", de små gir gave til hverandre, jeg som ikke har barn får en fin gave av tantebarn). I min manns side av familien har den med flest barn bestemt at man bare gir gave til barna. Det første året antok jeg at vi (min mann og jeg) ville i det minste få en symbolsk gave av barna (type dorullnisse eller Fotoknutsen-fotokopp med bilde av ungene eller whatever). Men vi fikk faktisk ingenting.

Som så mange i tråden påpeker, så handler det ikke om den fysiske gaven, men om det relasjonelle.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Litt vanskelig det der. For de vil sikkert se på deres som kravstore og sutrete om dere tar det opp. Men jeg er enig med dere. Det er rart.

Jeg ville fra nå av gitt betydelig mindre summer. De gir færre gaver sannsynligvis da det koster og det kan bli overdådig. Dere kan gjøre det samme. Barn trenger ikke dyre gaver! 

Anonymkode: 45ffa...943

Skulle til å skrive det samme. Hvis dere ikke vil slutte å gi (tolker det jo heller som at dere også vil få noooe), så kan dette være veien å gå.. redusere forbruket deres i alle fall. Kanskje det føles litt bedre. 💖

Har dog et spørsmål, liker dere å stelle i stand jul til alle folka? Hvor mange var dere?

Hvis svaret er nei, hvorfor ikke feire jul på en annen måte? Reise bort? Evt. feire julaften hjemme «alene» og så heller ha en form for juleselskap med disse folka? Det skal vi neste år, en av de to alternativene. Vi har barn, men jeg orker ikke annen familie på julaften lenger. Da blir det også mer naturlig å gi litt mindre gaver (koster mindre), men de kan fortsatt være gjennomtenkte. 😊💖

Anonymkode: e98b2...4c1

[AnonymBruker]

Fikk du ikke engang gave fra dine egne foreldre? Men du/dere gav til dem? Misforstod jeg, eller hvordan gir det mening?

Mamma er den siste i verden som slutter å gi meg gave. Mødre er selvsagt forskjellige, men min mor og svigermor har iallefall sterk samvittighetssans. Vet ikke om jeg hadde "turt" å ta opp dette direkte med søsken, men jeg hadde definitivt ventilert til mamma. Jeg bryr meg ikke om gaver, men jeg bryr meg veldig mye om rettferdighet. 

Anonymkode: a88ea...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 0.27):

I år ble det veldig tydelig da de eneste gavene vi fikk var en fra hverandre, mens vi ga til mange tusen til alle andre: 

Anonymkode: 14875...f79

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 0.41):

Kan jo legge til at selve feiringen var hos oss, og at vi da står for 80 % av maten pluss vertskap. 

Anonymkode: 14875...f79

Er da bare å slutte med svindyre gaver til gud og hver mann. Selvforskyldt problem.  

Anonymkode: c1895...f32

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir litt smålig inni meg av dette. Hadde hatt lyst til å kutte en god slump av hvert tantebarns gaver og kjøpt flere fine gaver til hverandre, mannen og meg altså. 

Anonymkode: d5925...f92

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 27.12.2024 den 22.53):

Helt greit å synes det er kjipt - men da må dere jo ta det opp, da? Hjelper jo ikke å bare sitte der fornærma uten å si noe?

Eller så bør voksne klare å tenke selv 

Anonymkode: 91355...b1b

[Tuppeluri]

Jeg har 4 søsken. De to eldste gir jeg ikke til ettersom jeg ikke har såå mye kontakt med de, men de har noen unger under 18 år og de gir jeg gave. 

Mine to andre søsken som jeg har et nærmere forhold til gir jeg gaver, regelrett fordi de ikke har barn. Jeg forventer ingenting igjen. Har egentlig sagt at jeg heller vil at de bruker pengene på ungene mine. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 0.27):

Vi er et (ufrivillig) barløst par, som har en del søsken på hver side som har barn. Det har blitt en "regel" nå om at det er kun barna som skal få gaver, og ikke vi voksne søsken.

Det er jo egentlig greit, men siden vi ikke har barn så blir det kun til at vi gir, og ikke får. I år ble det veldig tydelig da de eneste gavene vi fikk var en fra hverandre, mens vi ga til mange tusen til alle andre:  alle barn, pluss foreldre som får fra alle barna (vi søskene) pluss barnebarna. Jeg og mannen hadde en pakke hver som vi da hadde gitt til hverandre, mens det var helt gavebonansa for resten av familien. Det ble rett og slett litt trist syns jeg. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 14875...f79

Jeg har heller ikke barn. For to år siden ble vi enige om å ikke gi gaver til de voksne etter ønske fra svigerinnen min. Jeg må innrømme at jeg synes det var litt sårt å bruke så mye tid og omtanke på å finne gode gaver til nevøene mine, moren min, faren min og hans nye kone. Og så var det ingenting tilbake. Jeg sa ikke noe på det, men svigerinnen min skjønte av seg selv at det ble litt skjevt, så året etter og i år har jeg gitt gaver til nevøene mine, og de gir gave til meg. Det synes jeg er hyggelig. Trenger ikke være mye eller kostbart, men det at noen har brukt tid på å tenke ut en gave til meg setter jeg stor pris på.

Anonymkode: d5a34...c1e

[Josephine]

Jeg synes det er lite taktfullt, men hadde ikke laget en sak av det. Er ikke den største gleden ved julen å glede andre? 

[AnonymBruker]

Vi har heller ikke barn, mens jeg har en eldre søster som har 4. Dessuten har jeg søskenbarn som vi fra barndommen av feiret julaften med, som fikk barn, og som jeg fortsatte å gi julegaver til fram til de ble konfirmerte.

Alle bor i andre deler av landet enn oss, og vi har av praktiske/ulike årsaker i mange ikke feiret jul hos familie, men alene hjemme i byen der bare vi bor. Min søster med de 4 barna bestemte for ganske mange år siden at "vi voksne" skulle slutte å gi hverandre gaver, og bare "bare gi til barna". Det betyr at jeg i alle år har kjøpt inn til alle, inkl mine søskenbarns barn som jeg ikke kjenner, pakket inn og sendt i posten, og så sittet igjen på julaften alene med mannen min, og bare gaven fra han og våre respektive foreldre. Jeg gir også tantebarna mine gaver til bursdagene (etter hvert nå bare penger på Vipps). Jeg får (iblant!) en sms til takk, men jeg har aldri, aldri fått noe tilbake fra noen av dem. De eldste er nå 30, og jeg begynte å gi dem gaver fra de var født og jeg var i 20-årene mens de fremdeles ikke gir meg noe tilbake, så det er jo en slags tankevekker. Jeg har vel bare lært dem å få, da, og ingen andre har lært dem å gi. Synd - men mer synd for dem enn for meg.

Det første året vi sendte vekk alle pakkene jeg hadde gjort klare, og sto igjen med nesten ingen syntes jeg også det var litt sårt og trist. Men nå har jeg vendt meg til at sånn er det. Siden alle "barna" bor langt borte blir gavene jeg har forsøkt å gi dem med omtanke gjennom hele deres liv min måte å holde en form for kontakt med dem på, og jeg tenker derfor på det som et valg jeg gjør av gode grunner. Man skal ikke gi for å få igjen, men fordi man finner en mening i selve gesten. 

Anonymkode: c86e3...aba

[Sniff76]

Vi gir ikke gaver til/fra søsken som har barn. Gir til barna. Men gir gaver til de av søsknene våre som ikke har barn. Skjønner at du reagerer på dette.

[AnonymBruker]

Går det an å snakke om det i mer generelle vendinger ved en annen anledning? Et eksempel fra mitt liv:
Fattern synes det er veldig morsomt å sende melding til kona si når hun stopper for å lade bilen deres et sted. Av typen "åh, ser du er på Elverum nå" fordi han ser det i appen/får varsel/whatever. Hun synes det er vanvittig irriterende, men får ikke helt frem budskapet. Da jeg var der på middag forleden, så fortalte jeg om en kollega som gjør noe tilsvarende med sine barn og hvor teit jeg synes det er. Det gikk et lys opp for fattern, og han har nå lovet å slutte å melde/ringe kona når hun stopper for å lade.

Så i din situasjon, TS, så ville jeg kanskje fortalt om et barnløst vennepar som fikk XYZ til jul av nevøer og nieser, og at de satte sånn pris på det. 

Anonymkode: ab837...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle bor i andre deler av landet enn oss, og vi har av praktiske/ulike årsaker i mange ikke feiret jul hos familie, men alene hjemme i byen der bare vi bor. Min søster med de 4 barna bestemte for ganske mange år siden at "vi voksne" skulle slutte å gi hverandre gaver, og bare "bare gi til barna". Det betyr at jeg i alle år har kjøpt inn til alle, inkl mine søskenbarns barn som jeg ikke kjenner, pakket inn og sendt i posten, og så sittet igjen på julaften alene med mannen min, og bare gaven fra han og våre respektive foreldre. Jeg gir også tantebarna mine gaver til bursdagene (etter hvert nå bare penger på Vipps). Jeg får (iblant!) en sms til takk, men jeg har aldri, aldri fått noe tilbake fra noen av dem. De eldste er nå 30, og jeg begynte å gi dem gaver fra de var født og jeg var i 20-årene mens de fremdeles ikke gir meg noe tilbake, så det er jo en slags tankevekker. Jeg har vel bare lært dem å få, da, og ingen andre har lært dem å gi. Synd - men mer synd for dem enn for meg.

Anonymkode: c86e3...aba

Hvorfor gir du til folk du ikke kjenner, og fortsetter å gi når de er voksne? Den delen av det blir ditt eget ansvar, selv om jeg synes regelen "alt fokus på barna" blir helt feil, også for barna selv som ikke lærer seg å gi.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så i din situasjon, TS, så ville jeg kanskje fortalt om et barnløst vennepar som fikk XYZ til jul av nevøer og nieser, og at de satte sånn pris på det. 

Anonymkode: ab837...8bc

Det nytter neppe å gå rundt julegrøten. Med mindre de som fant på "kun barna" selv oppfattet denne julen hvor urettferdig det slo ut, så må man si fra direkte. Eller slutte å gi gaver selv.

Anonymkode: 6a4c4...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 11.44):

Dere som ikke har barn, bør få gavene selv. Iallefall en liten oppmerksomhet ♥️

Anonymkode: c5434...e39

Hvorfor skal ikke de barnløse få en ordentlig gave, som faktisk har en reell verdi? "Iallefall en liten oppmerksomhet ♥️" blir jo som da man under koronaen ble oppfordret til å klappe for sykepleierne. Det hadde vel vært mer rettferdig å gi dem ordentlig lønn/lønnsøkning i stedet? 

I min familie gjør vi det som flertallet her, jeg som er barnløs gir til mine tantebarn (ikke til søsken), og får gave tilbake fra hver barnefamilie. Selv om jeg får bra gaver tilbake, bruker jeg alltid mye mer penger enn det jeg "får tilbake", ettersom barna er mange flere enn antall familier (feks familie med tre barn: gir 3x500kr i gave, får gave for 500 tilbake, osv). Hadde jeg fått bare en dorullnisse i retur hadde jeg nok ikke vært like vennligsinnet. Er jo allerede nesten kvalm av å se hvilken overflod av gaver barna får, når de allerede har alt de trenger/ønsker fra før av - på samme måte som at jeg som voksen i 2024 kjøper det jeg trenger når jeg trenger det. Men det føyer seg også litt inn i samfunnets syn på at det er 1,4 barn (eller helst 2-3) som er standarden, og har man ikke det, blir man automatisk litt "avviker" og utenfor. I tillegg dreier jo høytidene seg først og fremst om barna, og da trenger man ikke å gå inn for å gjøre de som ikke har barn enda mer utenfor. 

Anonymkode: 56210...0db