AnonymBruker Skrevet 25. desember 2024 #1 Del Skrevet 25. desember 2024 Hei dere. Jeg sliter så enormt med depresjon for tiden. Jeg har slitt med depresjon hele livet, i tillegg til masse andre plager, men som jeg aldri har søkt hjelp for. Nå, etter 28 år med slit, har jeg gått på veggen. Jeg har vært 100% sykemeldt i et og et halvt år, men ting blir ikke bedre av den grunn, naturligvis. Jeg har ikke fått noen behandling ennå, kun utredning. Så langt har jeg blitt diagnostisert med adhd, og nettopp begynt med medisin som foreløpig ikke gir noen effekt. Jeg prøver selvsagt å gjøre ting for å få det bedre, men når det har gått så langt som nå så er det ikke så lett. Det krever nok lang tid med behandling, hjelp og hard jobbing, som i seg selv er demotiverende. Nå er jeg så deprimert at jeg ikke ser noen lys i tunnelen. En desperat følelse av at jeg må få det bedre, og at jeg ikke takler å ha det sånn her. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kan bli bedre når det er så tungt som dette. Spørsmålet mitt er, er det andre som har vært like langt nede, og som har blitt frisk? Er dette noe man egentlig kan bli helt frisk fra? Jeg mistenker at når jeg har slitt med depresjon opp og ned hele livet, og det nå sitter så langt inne som det gjør, så vil det kanskje henge i meg resten av livet, og at det bare er jeg som må lære meg å leve med det. Kan det stemme? Ønsker gjerne respons fra noen som faktisk har gått igjennom det samme. Jeg snakker om dette med andre, men de har aldri kjent på ordentlig depresjon, så de forstår faktisk ikke alvoret. De som ikke har kjent på depresjon tror kanskje bare at man er trist og lei, men så er det så mye mer enn det. Anonymkode: 8e9de...617 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 25. desember 2024 #2 Del Skrevet 25. desember 2024 Man kan lære seg å leve med det. Det blir mer som at man registrerer at det er der, bare at man lar det ikke ta fullstendig overhånd og får makten over ens selv...I perioder har det gjort det. De dypeste dalene har vært smertefulle og vonde... Det finnes mange grader av det så det spørs hvor mye du klarer å jobbe med det selv. Mange trenger assistanse fra lege som et slags lite dytt i riktig retning for ens selv. Klarer man å oppøve evnen til å le er det lettere å hanskes med. Det er min erfaring. Ikke gi opp! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå