Å være den ene av søsken som er frisk når to andre er psykisk syke

[AnonymBruker]

Det er så utrolig vanskelig å leve med denne familien. Jeg er eldst og den eneste som er frisk, men kan slite med traumer og flashback fra barndommen.

Jeg har to yngre søsken som på hver sin kant har harde diagnoser. Moren vår er også psykisk syk, men kun en har kontakt med henne. Søsken har borderline, blandet pf, tourettes, mild autisme, adhd. De har perioder med sinne, psykose, angst, tvang, depresjoner.

Så er det få perioder som er gode, færre enn før. De forstår ikke ironi, vitser, humor. Man må alltid passe på hva man sier, for det blir alltid tatt bokstavelig og i verste mening. Hvis noe skjer, noe jeg vet jeg kan fikse og jeg ler av hendelsen så kan en av de klikke helt. For den tror at nå er alt ødelagt og ingen kan fikse det. 

Brått kan tlf ha ringt 20 ganger på 5 min og når jeg ringer opp igjen tenker jo jeg at nå har det skjedd noe. Så får jeg bare "Nei, jeg ville bare skravle litt... hvordan går det?" Andre samtaler så kan det være grove beskyldninger eller selvmordstrusler. Jeg begrener kontakten veldig, men å bryte helt fører til vanvittig drama. 

Det å vokse opp med en slik familie ga meg ptsd, det meste er jobbet med, men det skjer jo stadig noe. Jeg må alltid være den sterke som overser, svelger kameler og må tåle utrolig mye. Det har vært trusler, vold, grove beskyldninger, satt ut rykter om meg, ødelagt relasjoner for meg, tvunget til å gi penger, frastjålet gjenstander og utestengelse. Den ee av mine søsken har fortalt grove løgner om meg til det andre. Så han andre har hatet meg i mange år, nekter å tro noe annet enn hva han blir fortalt fra min kant.

Han andre er stor og trener masse og har stadig vært klar for å ta meg, men blitt stoppet av pappa og en annen. 

Jeg ble også jagd av søsken med kniv da jeg var barn. 

Når jeg setter grenser så blir alt verre, men nå orker jeg ikke mer. Er det noen andre her med lignende erfaringer? 

Anonymkode: bd753...58f

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke så ille erfaringer som deg. Har du mulighet til å flytte langt, langt vekk og deretter begrense/ kutte kontakt? Du må gjøre en endring før du slites helt i stykker av dette. Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 3aa16...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har heldigvis ikke så ille erfaringer som deg. Har du mulighet til å flytte langt, langt vekk og deretter begrense/ kutte kontakt? Du må gjøre en endring før du slites helt i stykker av dette. Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 3aa16...0d9

Jeg har flytta vekk, begrenser kontakten. Den ene møter jeg kanskje 5 ganger i året, den andre ringer ukentlig, jeg svarer kanskje hver 5 samtale. 

Jeg snakket nylig med faren min om temaet og de blir veldig unnskyldt. Jeg gjentar at jeg har måtte tåle så masse, han bekrefter det, jeg gjentar at nå må jeg sette grenser, men det syns han blir dumt. 

Anonymkode: bd753...58f

[AnonymBruker]

Er din far der fremdeles, Ts? Og er han en fornuftig mann du kan prate med?

Enten det blir alene eller med din far, så synes jeg at du skal kontakte flere.

For din egen del bør du snakke med din fastlege om dette.

Jeg tenker at dine søsken er såpass syke at de bør ha tett oppfølging. Her tenker jeg det er på sin plass å kontakte kommunelegen som kan videreformidle dette i kommunen.

Selv ville jeg sagt at jeg frasa meg ethvert ansvar for søsknene mine, da du risikerer å bli både syk selv og skadet av måten de holder på. Enhver trussel ville jeg anmeldt til politiet - for å synliggjøre for psykiatrien og hjelpeapparatet hvor alvorlig dette faktisk er.

Forstår at dette må være forferdelig tøft for deg, Ts. Men det er ikke ditt ansvar å ta deg av voksne søsken som er så syke som de er, og det må du formidle til de som har ansvar for å hjelpe dem. For din egen del, oppsøk gjerne kommunens tilbud til pårørende til psykisk syke (om din kommune har slikt opplegg, hvis ikke kontakt interesseorganisasjon som støtter pårørende).

Klem ❤️

Anonymkode: 9e6f8...ddf

[AnonymBruker]

Ser nå at du har flyttet bort. Ut fra det siste du skrev så antar jeg at din far har havnet i en skvis hvor han føler ansvar, men heller ikke er i stand til å gi søsknene dine den hjelpen de trenger. Din far er kanskje på et vis blitt medavhengig?

Hør med ham om han vil være med for å snakke med kommunen om dine søsken, om du kommer et par dager til hjemstedet og blir med for å støtte ham i slike møter.

Anonymkode: 9e6f8...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er så utrolig vanskelig å leve med denne familien. Jeg er eldst og den eneste som er frisk, men kan slite med traumer og flashback fra barndommen.

Jeg har to yngre søsken som på hver sin kant har harde diagnoser. Moren vår er også psykisk syk, men kun en har kontakt med henne. Søsken har borderline, blandet pf, tourettes, mild autisme, adhd. De har perioder med sinne, psykose, angst, tvang, depresjoner.

Så er det få perioder som er gode, færre enn før. De forstår ikke ironi, vitser, humor. Man må alltid passe på hva man sier, for det blir alltid tatt bokstavelig og i verste mening. Hvis noe skjer, noe jeg vet jeg kan fikse og jeg ler av hendelsen så kan en av de klikke helt. For den tror at nå er alt ødelagt og ingen kan fikse det. 

Brått kan tlf ha ringt 20 ganger på 5 min og når jeg ringer opp igjen tenker jo jeg at nå har det skjedd noe. Så får jeg bare "Nei, jeg ville bare skravle litt... hvordan går det?" Andre samtaler så kan det være grove beskyldninger eller selvmordstrusler. Jeg begrener kontakten veldig, men å bryte helt fører til vanvittig drama. 

Det å vokse opp med en slik familie ga meg ptsd, det meste er jobbet med, men det skjer jo stadig noe. Jeg må alltid være den sterke som overser, svelger kameler og må tåle utrolig mye. Det har vært trusler, vold, grove beskyldninger, satt ut rykter om meg, ødelagt relasjoner for meg, tvunget til å gi penger, frastjålet gjenstander og utestengelse. Den ee av mine søsken har fortalt grove løgner om meg til det andre. Så han andre har hatet meg i mange år, nekter å tro noe annet enn hva han blir fortalt fra min kant.

Han andre er stor og trener masse og har stadig vært klar for å ta meg, men blitt stoppet av pappa og en annen. 

Jeg ble også jagd av søsken med kniv da jeg var barn. 

Når jeg setter grenser så blir alt verre, men nå orker jeg ikke mer. Er det noen andre her med lignende erfaringer? 

Anonymkode: bd753...58f

Det er ingen med flashbacks, traumer og PTSDsom kan defineres som frisk. Og ADHD, tourettes og autisme er ikke psykisk sykdom.

Anonymkode: c71f6...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg begrener kontakten veldig, men å bryte helt fører til vanvittig drama. 

 

Anonymkode: bd753...58f

Er det sikkert at det blir verre enn det er i dag om du bryter? Eventuelt for en kort periode.

Anonymkode: 025ab...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen med flashbacks, traumer og PTSDsom kan defineres som frisk. Og ADHD, tourettes og autisme er ikke psykisk sykdom.

Anonymkode: c71f6...10d

Jeg har blitt friskmeldt av psykolog for ptsd, men når det skjer nye ting så dukker i blant gamle ting opp. Ingenting som gjør meg deprimert eller ødelegger dagen min, kun minner. Så jo, jeg er regnet som frisk. 

Anonymkode: bd753...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det sikkert at det blir verre enn det er i dag om du bryter? Eventuelt for en kort periode.

Anonymkode: 025ab...578

Jeg har forsøkt tidligere og det ble rimelig ille. 

Anonymkode: bd753...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen med flashbacks, traumer og PTSDsom kan defineres som frisk. Og ADHD, tourettes og autisme er ikke psykisk sykdom.

Anonymkode: c71f6...10d

Hva regnes blandet pf og borderline som da? Når de har asperger, tourettes, adhd og det i tillegg så forstår du at dette ikke er friske. Du forstår også at de har store problemer med normale ting. 

Anonymkode: bd753...58f

[Grüner]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er så utrolig vanskelig å leve med denne familien. Jeg er eldst og den eneste som er frisk, men kan slite med traumer og flashback fra barndommen.

Jeg har to yngre søsken som på hver sin kant har harde diagnoser. Moren vår er også psykisk syk, men kun en har kontakt med henne. Søsken har borderline, blandet pf, tourettes, mild autisme, adhd. De har perioder med sinne, psykose, angst, tvang, depresjoner.

Så er det få perioder som er gode, færre enn før. De forstår ikke ironi, vitser, humor. Man må alltid passe på hva man sier, for det blir alltid tatt bokstavelig og i verste mening. Hvis noe skjer, noe jeg vet jeg kan fikse og jeg ler av hendelsen så kan en av de klikke helt. For den tror at nå er alt ødelagt og ingen kan fikse det. 

Brått kan tlf ha ringt 20 ganger på 5 min og når jeg ringer opp igjen tenker jo jeg at nå har det skjedd noe. Så får jeg bare "Nei, jeg ville bare skravle litt... hvordan går det?" Andre samtaler så kan det være grove beskyldninger eller selvmordstrusler. Jeg begrener kontakten veldig, men å bryte helt fører til vanvittig drama. 

Det å vokse opp med en slik familie ga meg ptsd, det meste er jobbet med, men det skjer jo stadig noe. Jeg må alltid være den sterke som overser, svelger kameler og må tåle utrolig mye. Det har vært trusler, vold, grove beskyldninger, satt ut rykter om meg, ødelagt relasjoner for meg, tvunget til å gi penger, frastjålet gjenstander og utestengelse. Den ee av mine søsken har fortalt grove løgner om meg til det andre. Så han andre har hatet meg i mange år, nekter å tro noe annet enn hva han blir fortalt fra min kant.

Han andre er stor og trener masse og har stadig vært klar for å ta meg, men blitt stoppet av pappa og en annen. 

Jeg ble også jagd av søsken med kniv da jeg var barn. 

Når jeg setter grenser så blir alt verre, men nå orker jeg ikke mer. Er det noen andre her med lignende erfaringer? 

Anonymkode: bd753...58f

Huff, i så ekstreme tilfeller som dette må du ta hensyn til deg selv og din egen helse og kanskje rett og slett kutte kontakten med dem for å beskytte deg selv. Få det også hemmelig tlf.nr og be og besøksforbud 

[AnonymBruker]

Man må ikke ha kontakt selv om man tilfeldigvis er i familie. Det beste man kan gjøre for seg selv i slike situasjoner er å melde seg HELT ut.

Anonymkode: 658f7...62c

[AnonymBruker]

Du må kutte kontakten med de og bytte telefonnummer (og eventuelt navn hvis det blir aktuelt??). Faren din får bare godta det hvis han vil bevare forholdet med deg.

Anonymkode: 8bcf4...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har blitt friskmeldt av psykolog for ptsd, men når det skjer nye ting så dukker i blant gamle ting opp. Ingenting som gjør meg deprimert eller ødelegger dagen min, kun minner. Så jo, jeg er regnet som frisk. 

Anonymkode: bd753...58f

Sorry, men om du fortsatt har traumer som kan trigges og flashbacks kan du ikke hevde at du er frisk fra PTSD.

Anonymkode: c71f6...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva regnes blandet pf og borderline som da? Når de har asperger, tourettes, adhd og det i tillegg så forstår du at dette ikke er friske. Du forstår også at de har store problemer med normale ting. 

Anonymkode: bd753...58f

Sa jeg at de andre ikke var psykiske lidelser? Nei det gjorde jeg ikke.

Anonymkode: c71f6...10d

[AnonymBruker]

Minimer kontakt og forminsk de som er vanskelige. Og gå til samtale med fastlegen eller psykisk helse i kommunen og få "redskaper"som kan hjelpe deg. 

 

Anonymkode: e2237...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sorry, men om du fortsatt har traumer som kan trigges og flashbacks kan du ikke hevde at du er frisk fra PTSD.

Anonymkode: c71f6...10d

Jeg blir trigget, det er noe annet. 

Jeg ble friskmeldt i april 2022. Da hadde vi 10 dobbelt timer også var det resultatet. Du får ringe dps å krangle med de. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sa jeg at de andre ikke var psykiske lidelser? Nei det gjorde jeg ikke.

Anonymkode: c71f6...10d

Nei, men nå sa jeg ikke at den er psykisk, den er psykisk, og den er ikke det. Jeg skrev samlet opp hva de har for at sånne som deg kan forstå helheten av hvor lite de fungerer sosialt. Jeg kunne skrevet at den ene har borderline pluss andre tilleggsdiagnoser, jeg skrev heller ikke med at den i tillegg er alkoholiker. Jeg kunne ha skrevet at den andre har blandet pf, med masse annen tilleggsdiagnose og den er avhengig av narkotika. Men så pirkete trodde jeg ikke noen skulle være. 

Anonymkode: bd753...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sorry, men om du fortsatt har traumer som kan trigges og flashbacks kan du ikke hevde at du er frisk fra PTSD.

Anonymkode: c71f6...10d

Jeg har ingen søvnforstyrrelser, ikke irritabel, er ikke skvetten, trekker meg ikke tilbake sosialt, unngår ikke noe, kan lett snakke om, har ingen angstanfall, kroppen min er veldig avslappet. 

Hvis mitt søsken hever stemmen så føler jeg ikke stort, hvis hn truer med selvmord så forholder jeg meg helt rolig. Men når hn snakker om en mann i familien (som hn liker) så får jeg grøsninger fordi han pleide å klå på meg. Det er der og da, plager meg ikke 5 min senere.

Hvis min bror nok en gang kjefter på meg for filleting så tenker jeg tilbake på de 10 andre gangene det har skjedd. Det gir meg ingen andre følelser rundt det annet enn at jeg husker det og jeg er drit lei. 

Hvis du kaller det ptsd, så vet du ikke hva du prater om. 

Anonymkode: bd753...58f