Julefeiring uten storfamilien - anbefales på det sterkeste!

[AnonymBruker]

Takk til alle fornuftens ridderinner og riddere på KG!

Jeg vil takke alle dere på KG som har hjulpet meg da jeg var frustrert, på leit, og trengte å legge ut tråder om familiedritt. I år er jeg så heldig å ha store barn. Eldste har reist bort med sitt barn. Yngste er tenåring og feirer med meg.

Takket nei til dysfunksjonell jul

Vi har takket nei til ferie med min dysfunksjonelle storfamilie for første gang på mange år. Det var naturligvis en forsmak, da det var pandemi med korona. De årene hadde vi god unnskyldning, som at vi var "unge potensielt smittebærende" mennesker som omsorgsfullt ønsket å unngå å smitte familiens eldre mennesker. Det var en fin tid. Nå har samfunnet returnert til det vanlige igjen, og med dette var forventningen om felles julefeiring tilbake for fullt. I fjor presset de seg innpå oss. Det ble slitsom julaften med narcissismesymptomer, manipulering og ulike former for aggressjon, aktiv og passiv. Gikk på nåler. Måtte gi ungene i oppdrag å distrahere den dårlige besteforelderen, så jeg skulle unngå å havne i krangel på mitt eget jævla kjøkken!

Holdt meg helt i ro

I år har jeg holdt meg helt i ro, og ikke tatt imot noen impulser som handlet om "jule-invitasjoner" eller hint og antydninger til dette. Det har ført til at vi i år feirer en velsignet fredelig jul her hos meg. Vi har kaker, god mat og julepynt. Til alle dere som legger ut tråder om onkelsjokk, svigerproblemer, ADHD, påtatt sykdom, rus, manipulering, ensomhet, bråkete barn eller andre familierelaterte juleproblemer, vil jeg bare si at når dere endelig tar avstand og feirer alene i et ryddig eget hjem, kommer dere aldri til å snu dere tilbake. Jeg har udramatisk jul for kanskje første gang i livet. Delvis selvsagt fordi mine besteforeldre, som var det som trakk meg mot storfamilien da jeg var yngre, nå har gått bort for noen år siden. Det var de som hadde mest omsorg for meg da jeg var barn og ungdom. Så lenge de var levende var det naturlig for meg å komme på besøk i julen. Nå er det bare mine foreldre igjen. Hos dem er det alltid ustemning siden den ene er en cluster b person, mens den andre lever med sykdommen til partneren sin og veksler mellom passivitet, fravær og ekstrem underkastelse.

Deilig å slippe!

Det er så velsignet stille her, og jeg heles. Jeg hører bare katten snorke og kjøleskapet dure svakt. Takk til alle dere som var faste med meg da jeg måtte lufte tankene mine om "familien".

God Jul!!

Anonymkode: 532df...814

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye! Det er innsats å ta det valget, og du gjorde det for deg selv. Unner deg fredelige dager, uten kaos og drama. 

God jul! 

Anonymkode: 6c1e4...9e6

[AnonymBruker]

Ja, det er mye rart i jula. Feirer jul hjemme hos mor, 87 - en yngre bror på 70, ungkar, har tenkt å gi seg til hos henne fra lille julaften til over nyttår. Det er helt absurd, i mine øyne. Ikke tegn til å gidde å flytte seg ut av huset - bare sitter i en stol og blir oppvarta... riktignok andre familiemedlemmer til sted, men jeg reiser snart og det blir en hel uke til.. merker at jeg nesten bli kvalm på tanken... verste er jo at det er muligheter for å reise litt bort og besøke andre slektninger i området, men heller ikke det er aktuelt. Merker jeg blir bare så ufattelig irritert - også fordi mor og andre slektninger ikke sier at det er aktuelt å ha besøk i halvannen uke. Det er en liten stue man sitter sammen i. Blir sprø.

Anonymkode: d023e...adb

[AnonymBruker]

Så flott at du tok dette valget og endelig får en nydelig jul ❤️

Anonymkode: b94a0...b7e