Nynorsk eller bokmål på universitetet?

[AnonymBruker]

Jeg har et problem. Jeg går tredje året på femårig utdannelse hvor språkføring er viktig. I alle oppgaver så blir språk, flyt, skrivefeil, grammatiske feil, tegnsettingsfeil pirket på. Dette selv om fagene dreier seg om andre spesifikke fagområder. Vi har også i løpet av de første årene hatt obligatoriske innleveringer på nynorsk. De siste årene er målformen fri. 

Jeg har nynorsk som mitt hovedmål, jeg har alltid likt det godt. Men på disse innleveringene (bestått/ikke bestått) på nynorsk så fikk jeg krassere og mindre fine tilbakemeldinger på språket (altså, spesifikt på nynorsken) enn de jeg går på skole med som grudde seg enormt til å skrive "på grautmål" som de kalte det. 

Og jeg mestrer nynorsk godt. Jeg kommer faktisk fra samme sted som Ivar Aasen så å lese nynorsk høyt eller skrive det, faller veldig lett for meg. Lærerene der jeg gikk på skole, oppfordret oss alltid til å skrive så nært talemålet vårt som mulig. For eksempel ble vi frarådet å bruke splittet infinitiv eller a-infinitiv siden vi snakket med e-infinitiv. Vi ble rådet til å skrive "Vi" istedetfor "me", andre istedetfor somme, tilfelle for høve, eksempel for døme.. At vi kunne bruke verbet "å bruke" heller enn "å nytte", skrive "begynne" i stedet for byrje.... Samt at i de tilfellene hvor man kan velge j-form (trygge/trygge, legge/leggje osv) så kunne vi skrive det som falt oss mest naturlig å si, og så lenge nynorskordboka godtok ordformen, så var det supert. 

Så min nynorsk er rimelig "radikal". 

Da vi skrev disse innleveringene for noen år siden, var språket mitt bortimot perfekt nynorsk. Jada, kanskje jeg hadde noen akademisk kronglete setninger eller var svevende på fagstoffet - men jeg fulgte opp med alle rettskrivingsregler. 

Mine "bokmålske" medstudenter kjørte på med korkje, høve, somme, a-infinitiv og hadde store problemer med å sette riktig kjønn (de overgeneraliserte enormt og valgte nesten bare hunkjønn på alle substantiv) uten at de klarte å følge opp med å bruke "ho" som pekende pronomen til både reelle og feilaktige hunkjønnssubstantiv. De bøyde alle mulige verb med a/ar og bøyde med ar/ane overalt. De slengte på j etter nesten alle doble konsonanter. De glemte andre ting, som å skrive "ein" istedetfor "man", de brukte genitiv-s flitting og det var ekstremt tungt å lese. Det var som utdrag fra de tyngste nynorske lesebøkene fra 1967, bare med en haug grammatiske feil. 

 

Men de fikk skryt for flott nynorsk. 

 

Altså. Jeg fikk bestått, de fikk bestått. Jeg er ikke misunnelig eller sår. Men jeg står i startgropa til en masteroppgave nå. Og jeg har lyst til å skrive den på nynorsk - men på "min" nynorsk. Og jeg ble litt redd når to ulike forelesere/professorer lar seg blende av denne strenge og gammeldagse nynorsken og tydeligvis fnyste av min rike bruk av klammrformer (der jeg passet på å være konsekvent, jeg skrev ikke døme/eksempel om hverandre i samme oppgave)... Kommer det til å telle negativt å bruke en "moderne" og tillatt nynorsk? Burde jeg kjøre det safe på bokmål? 

Har andre nynorskbrukere hatt lignende erfaringer? 

Jeg kan ikke akkurat innlede med "1.3 Valg av målform: Sensor oppfordrast til å sjekke ordboka i fall han eller ho meiner språkføringa er dårlig, hugs at vi hadde ei reform i 2012."

....selv om det frister. 

Anonymkode: 84604...07f

[AnonymBruker]

(ps, jeg så kjapt at det skulle stått dårleg i nest siste setning, men kan ikke redigere som AB og jeg har heller ikke lest korrektur ☺️) 

Anonymkode: 84604...07f

[AnonymBruker]

Ikke nynorsk her, men radikal bokmål. Dialekt og gammalnorsk sto sterkt i det lille tettstedet jeg vokste opp. Selv om det er bokmål så vil andre pirke på at det er feil, såklart. Jeg har heldigvis ikke studert fag hvor språket var såpass viktig, så jeg har skrevet på min måte så lenge det er korrekt jamfør ordboka. Hadde jeg fått pirk på det så ville jeg klaget og vist til kilder som viser at det er helt innafor.

Om jeg var deg, ville jeg tatt med et lite avsnitt om denne reformen i 2012 som bekrefter at språket er korrekt nynorsk, men formulert dette på en mer nøytral måte ment som noe informativt enn "klagende". Kanskje plassere avsnittet i forordet om det ikke henger med resten av oppgava. Ellers kunne du gjort slik du nevnte til slutt i HI, bare formulert anderledes😊 Om språket blir vurdert så er jo dette greit å inkludere.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor alt må skrives så "etter boka", om det så er bokmål eller nynorsk. Det fins så mange varianter man kan bruke når det kommer til ord, hvorfor skal ene være "riktig" og andre ikke Kjipt!

Ellers lykke til med masteroppgava!

Anonymkode: 19df9...155

[AnonymBruker]

Hvor studerer du? 

Du bør be om begrunnelse/ ta en prat med foreleser om du har fått feil for skriveformer som står i ordboka. 

Anonymkode: b423f...6d1

[AnonymBruker]

Det er klart du skal skrive masteroppgåva på nynorsk! Eg er norsklærar og seier det same til mine elevar som du har lært. Skriftspråket  bør vere så nære hjartespråket ein kan kome! Einig i at du skriv eit avsnitt om språk i innleiinga. Det er relevant for fagleg retning. Typisk at folk kan bli meir katolske enn paven når det gjeld sidemålet sitt. Hell og lukke!

Anonymkode: 7c69a...df9

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt emneansvarlig og veileder på masteren hva de tenker. Det handler også en del om fagfelt og tradisjoner, om du skal publisere, om du skal bruke masteren videre i phd og dermed trenger god karakter ect. Er det snakk om lektor i norsk er nynorsk sikkert fint, ellers er det ikke sikkert det er det beste faktisk. Personlig kan jeg ikke fordra nynorsk, det er virkelig grautmål på alle vis. Jeg skal ærlig innrømme at fordommene mot det sitter då langt fremme i pannebransken at jeg hadde blitt automatisk negativt innstilt om jeg fikk en masteroppgave på nynorsk til sensur (men jeg hadde jobbet med meg selv og sensurert den rettferdig altså). Heldigvis mest vanlig med engelsk, evtbokmål, hos meg.

Anonymkode: 52923...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville spurt emneansvarlig og veileder på masteren hva de tenker. Det handler også en del om fagfelt og tradisjoner, om du skal publisere, om du skal bruke masteren videre i phd og dermed trenger god karakter ect. Er det snakk om lektor i norsk er nynorsk sikkert fint, ellers er det ikke sikkert det er det beste faktisk. Personlig kan jeg ikke fordra nynorsk, det er virkelig grautmål på alle vis. Jeg skal ærlig innrømme at fordommene mot det sitter då langt fremme i pannebransken at jeg hadde blitt automatisk negativt innstilt om jeg fikk en masteroppgave på nynorsk til sensur (men jeg hadde jobbet med meg selv og sensurert den rettferdig altså). Heldigvis mest vanlig med engelsk, evtbokmål, hos meg.

Anonymkode: 52923...fc1

Det er litt disse holdningene jeg frykter. Også tenker jeg at jeg kan dyrke nynorsken min uten at jeg skal insistere på å alltid få bruke den. Det er valgfrie målformer på arbeidskrav fremover, som kun står bestått/ikke bestått, så jeg vurderer å spille litt taktisk og bruke nynorsk på alle disse - fordi det er åpent hvem som sensurerer og kommenterer og da kan jeg ta dem i nakkeskinnet og riste dem litt (verbalt og høflig) om de er som nest siste taler i tråden her: helt frelst og verre enn paven. 

Jeg har tidligere kun én karakter som ikke er A - og det var en hjemmeeksamen jeg leverte på nynorsk tredje semester. Jeg finner fortsatt ikke feil (begrunnelsen var på én setning, så ikke hjelp der), så jeg frykter at fagmiljøet kan ha en tilsvarende holdning hvor de stønner og drar seg i håret når de ser første nynorskspor. 

Det er UiO. 

Anonymkode: 84604...07f