Mor med Adhd

[AnonymBruker]

Jeg har en mor i 50 årene som jeg er hundre prosent sikker på at har ADHD, men da udiagnosert. Hun snakker konstant, høyt, enormt mye digresjoner, roter vekk ting hele tiden, kan bli veldig brått sint og fornærmet, osv. Og hun får alle samtaler til å handle om seg.  Og det virker som hun ikke skjønner hvordan hun oppfører seg - at hun snakker så mye som hun gjør (hun snakker om andre som i "De snakker jo så mye, det er slitsomt"). Jeg vet at hun ikke mener å være kjip, men det er UTROLIG slitsomt og vi går tidvis på nåler rundt henne. Vi andre kan nesten ikke ha en samtale gående med mindre hun ikke er i rommet. Og da må en av oss distrahere henne. Uansett - nå er det jul og jeg merker at både jeg og søskenet mitt som nå har kommet hjem til julen blir utrolig irritert av dette. Har dere noen tips til hva man kan gjøre for å håndtere dette så bra som mulig, hva man kan si for å få henne til å roe seg uten å være kjip? Det er utrolig vanskelig å si ifra, fordi hun tar det ekstremt personlig og blånekter for at hun feks snakker mye "Javel, skal jeg ikke snakke da?" også blir det kjempedårlig stemning - og det orker jeg ikke. 

Anonymkode: 1cb96...25c

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og blir aldri sint og fornærmet, aldri hørt at det er et symptom. Hun høres mest kjip ut, trenger ikke ha noen diagnose for det. Ser ikke for meg at det er så enkelt å endre henne heller, hun høres ikke så mottagelig ut for konstruktiv. Ville bare holdt ut ❤️

Anonymkode: 20693...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har ADHD og blir aldri sint og fornærmet, aldri hørt at det er et symptom. Hun høres mest kjip ut, trenger ikke ha noen diagnose for det. Ser ikke for meg at det er så enkelt å endre henne heller, hun høres ikke så mottagelig ut for konstruktiv. Ville bare holdt ut ❤️

Anonymkode: 20693...778

Det er forskjell på behandlet ADHD og 50 år ubehandlet ADHD. Det er mange opplevelser og utfordringer med ADHD, at du ikke har problemer med følelsesregulering betyr ikke at mange andre ikke har det. 

Og problemer med følelsesregulering er et veldig vanlig symptom for de med ADHD. 

TS, stakkars moren din. Jeg mener det. Ubehandlet ADHD i så lang tid er et helvete, for nervesystemet er så overbelastet at det er ingenting som skal til for at det renner over. Jeg skal love deg at hun er utslitt og ikke har det bra, men ikke selv vet hva som er feil. 

Anbefaler å formidle behovet hennes for å la seg utrede. Blir kanskje ikke mottatt godt med en gang, men bare fortsett. Hun vil få et nytt liv ved å lære seg å unngå triggere, og få medisiner som roer ned kaoset. For jeg skal love deg, det er et helvetes indre kaos, som både gir angst og stress. 

Anonymkode: 11167...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er forskjell på behandlet ADHD og 50 år ubehandlet ADHD. Det er mange opplevelser og utfordringer med ADHD, at du ikke har problemer med følelsesregulering betyr ikke at mange andre ikke har det. 

Og problemer med følelsesregulering er et veldig vanlig symptom for de med ADHD. 

TS, stakkars moren din. Jeg mener det. Ubehandlet ADHD i så lang tid er et helvete, for nervesystemet er så overbelastet at det er ingenting som skal til for at det renner over. Jeg skal love deg at hun er utslitt og ikke har det bra, men ikke selv vet hva som er feil. 

Anbefaler å formidle behovet hennes for å la seg utrede. Blir kanskje ikke mottatt godt med en gang, men bare fortsett. Hun vil få et nytt liv ved å lære seg å unngå triggere, og få medisiner som roer ned kaoset. For jeg skal love deg, det er et helvetes indre kaos, som både gir angst og stress. 

Anonymkode: 11167...c9c

Jeg har levd 40 år med ubehandlet ADHD, så ikke så langt unna 🤷‍♀️ En ting er vansker med følelsesregulering, noe helt annet er å være så hårsår at andre må gå på tå hev rundt vedkommende i frykt for å utløse ubegrunnede utbrudd. 

Anonymkode: 20693...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har en mor i 50 årene som jeg er hundre prosent sikker på at har ADHD, men da udiagnosert. Hun snakker konstant, høyt, enormt mye digresjoner, roter vekk ting hele tiden, kan bli veldig brått sint og fornærmet, osv. Og hun får alle samtaler til å handle om seg.  Og det virker som hun ikke skjønner hvordan hun oppfører seg - at hun snakker så mye som hun gjør (hun snakker om andre som i "De snakker jo så mye, det er slitsomt"). Jeg vet at hun ikke mener å være kjip, men det er UTROLIG slitsomt og vi går tidvis på nåler rundt henne. Vi andre kan nesten ikke ha en samtale gående med mindre hun ikke er i rommet. Og da må en av oss distrahere henne. Uansett - nå er det jul og jeg merker at både jeg og søskenet mitt som nå har kommet hjem til julen blir utrolig irritert av dette. Har dere noen tips til hva man kan gjøre for å håndtere dette så bra som mulig, hva man kan si for å få henne til å roe seg uten å være kjip? Det er utrolig vanskelig å si ifra, fordi hun tar det ekstremt personlig og blånekter for at hun feks snakker mye "Javel, skal jeg ikke snakke da?" også blir det kjempedårlig stemning - og det orker jeg ikke. 

Anonymkode: 1cb96...25c

Du vet at adhd er arvelig. Er du testet? 

Anonymkode: 52676...214