AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #1 Del Skrevet 3 timer siden Hei, jeg har vært sammen med kjæresten i 3 år. Jeg er gravid og er i siste trimester. Problemet er at jeg har begynt å tvile på forholdet, føler at romantikken er nesten helt borte og at jeg ikke blir sett eller hørt av han… Jeg har det vondt og er sliten i hele kroppen, jeg forteller han dette gråtende og fortvilet ofte. Det blir bedre i en uke eller to hvor han hjelper til hjemme, men så faller det tilbake til gamle trakter, og det er jeg som alltid ender opp med all husarbeid alene samt lage middag til han kommer hjem hver dag. Dagene går stort sett til at jeg er hjemme om dagen og har hjemmekontor. Jeg rydder, vasker klær og ordner hver dag det jeg orker. Da han kommer hjem, får han servert middag. Det ender stort sett med at han enten sovner på sofaen eller går å gamer med venner på kvelden.. sex har vi ikke lengre da han ikke vil pga. magen. Men det er heller ikke noe annet form for kos utenom et kyss inni mellom og litt stryking på ryggen. Jeg syntes det er vanskelig å kommunisere med ham da jeg forteller/ snakker om ting også får jeg null respons på det jeg sier, noe som irriterer meg. Er som å snakke til en murstein… f. Eks så kan jeg ligge å grine i timesvis og forteller hva jeg tenker på ( nevnt over) så kan det bli helt stille i 30-40 min, null respons før jeg sier noe igjen….føler meg så ensom og alene, og at han ikke er opprinnelig glad i meg selv om han sier så.. Jeg er så utrolig beskymret og lei meg for hvordan fremtiden kommer til å se ut. Blir jeg sittende med alt av husarbeid og barnestell da babyen kommer? Er dette følelser som bare kommer fordi jeg er så hormonell eller er det et vedvarende problem… inni mellom så får jeg tanker om at jeg angret på at jeg ble gravid med han… Jeg er fortsatt veldig glad i han og bryr meg om han, men det tærer på meg dette her, spesielt da jeg ber ham om å gjøre ting også blir det ikke gjort, så må jeg gjøre det selv.... Jeg vet ikke om jeg burde ta det opp med han… hvis disse følelsene fortsetter etter at barnet er født så vet jeg ikke om jeg orker mer…dette gjør at jeg trekker meg unna mer og mer for hver dag… Noen andre som har hatt slike tanker eller noen råd?… hilsen fortvilet førstegangs mor Anonymkode: b867c...cf1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #2 Del Skrevet 3 timer siden Du må nok forvente å sitte med like stor andel av husarbeid som du hadde før barn. De fleste menn gjør ikke en helomvending å begynner gjøre større andel husarbeid når de blir far. Hvis du lagde all middagen og tok all klesvasken før du ble gravid, så vil det nok forventes at du fortsetter med det. Anonymkode: e3e54...a28 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #3 Del Skrevet 3 timer siden Han har vist deg sine sanne farger. Min ble helt fraværende da ungen ble født. Skilte meg og ble mye lykkeligere. Og fant drømmemannen🤗♥️ Anonymkode: ffacb...18f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #4 Del Skrevet 3 timer siden Bidrar han mest økonomisk? Anonymkode: c5ad2...51e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #5 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Bidrar han mest økonomisk? Anonymkode: c5ad2...51e Ja, men det er jeg som betaler mest for ting generelt. F.eks så har han ikke kjøpt et eneste plagg til ungen… Anonymkode: b867c...cf1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #6 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ja, men det er jeg som betaler mest for ting generelt. F.eks så har han ikke kjøpt et eneste plagg til ungen… Anonymkode: b867c...cf1 Dere lager en liste over deres utgiftsposter og ansvar i hjemmet. Fordel det noenlunde likt mellom dere. Anonymkode: c5ad2...51e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #7 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): F.eks så har han ikke kjøpt et eneste plagg til ungen… Anonymkode: b867c...cf1 Ungen er ikke født ennå. Du har sikkert hamstret mer enn nok for det første året. Anonymkode: 20c6f...ac7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #8 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Ja, men det er jeg som betaler mest for ting generelt. F.eks så har han ikke kjøpt et eneste plagg til ungen… Anonymkode: b867c...cf1 I hvilken grad var han ivrig på å begynne prøve stifte familie? I hvilken grad viser han glede over at dere nå skal bli tre? Er dette noe han faktisk virkelig har ønsket seg, eller noe han blir med på fordi du vil? Anonymkode: e3e54...a28 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #9 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): I hvilken grad var han ivrig på å begynne prøve stifte familie? I hvilken grad viser han glede over at dere nå skal bli tre? Er dette noe han faktisk virkelig har ønsket seg, eller noe han blir med på fordi du vil? Anonymkode: e3e54...a28 Det var han som ville ha barn, jeg var usikker... men så skjedde det, og det var helt greit for meg. Gleder meg jo så klart nå. Han gleder seg til å bli pappa. Anonymkode: b867c...cf1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #10 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Ungen er ikke født ennå. Du har sikkert hamstret mer enn nok for det første året. Anonymkode: 20c6f...ac7 Den er ikke født enda nei, men må jo ha klær. Er ikke så lenge til termin. Har ikke hamstret mye og ungen mangler en del. Anonymkode: b867c...cf1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
regine Skrevet 2 timer siden #11 Del Skrevet 2 timer siden Dine handlinger til nå har jo ikke hjulpet på hans oppførsel, så da må du kanskje gjøre ting annerledes. Du fortsetter jo bare i samme spor, med sutring og klaging samtidig som du likevel gjør alle oppgaver, så hvorfor skal han endre noe da? Først og fremst: slutt å varte han opp. Du trenger ikke vaske hans klær eller ha middag klart når han kommer hjem. Bare si at du ikke orker det, også lar du det være opp til han om det blir middag eller ikke. Du legger jo pr i dag opp til at du er hans hushjelp - vil du ikke være det så må du bare slutte med det. Dernest: se over det økonomiske. Har dere en avtale om hvordan utgifter skal fordeles, eller har det bare blitt sånn? Barnet er begges ansvar så det er ikke bare du som skal ha utgifter der. Dere har valgt å leve sammen - da skal vel begge to ha det noenlunde greit økonomisk sett? At han ikke lytter til deg er vanskelig - men tenk gjennom hva og hvordan du kommuniserer. Og kanskje - hvis du slutter å oppføre deg som tjenerskap, så blir han også mer interessert i å behandle deg som den personen du er? Jeg har ikke alle svar, naturligvis, men det er noe med å gjøre ting annerledes om man vil ha endring. Og du kan kun endre deg selv, ikke han...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå