Psykisk helse og juss

[AnonymBruker]

Hei, dame 25 her,  jeg har gått på en ordentlig smell og møtt veggen så hardt at jeg vet snart ikke veien ut. 

Jeg har hatt en livsplan satt i stein, tatt bachelor i juss, jobbet 3 år i CV-relevant stilling for så å begynne på masteren i juss. Jeg kom meg akkurat (og såvidt) gjennom første fag og eksamen, før jeg gikk på en ordentlig psykisk smell. Det er veldig vanskelig å putte ord på det, men psykisk utmattet og orker ikke å ta i en bok oppsummerer en del av det. Jeg gråt 24/7, ringte hjem 24/7 og følte meg helt isolert og alene. Det sosiale gikk bra, både i kollektivet og i studiegruppen (veldig motsigende til forrige setning, men var min realitet)

Planen min gikk i grus, og jeg er nå hjemme igjen og har vært så heldig å få tilbake den gamle jobben. Men økonomi, psyken og følelsen av å ta en steg tilbake har hemmet meg helt. Hjelper ikke at det stilles spørsmål ved det på gamle jobben heller, men det er jo allikevel forståelig. Selvtilliten min er i dass, jeg er nå uten utsikt planer og er (etter min egen vurdering) på mitt laveste og vil tro deprimert. Jeg går til psykolog, men føler handlingsmulighetene mine er begrenset. Tanken i å studere dreper meg innvendig, men å ikke fullføre dreper meg og. Jeg har snart ikke mer å gi, og er på veiens ende snart. Det som dreper meg mest innvendig, er at jeg er akademisk god og har alle forutsetninger for å ta utdanning, men psyken har nå sagt «nok». Har ingen spørsmål, men ser meg rådvill ved å prøve å søke på nett etter ett eller annet.

Føler og at jeg har lagt all min egenverdi i utdanningsretningen min, og nedprioritert alt annet. Jeg har heldigvis en god vennegjeng i hjemstedet, men føler ingen tilhørighet til et bestemt sted. Har ingen kjæreste, men det er ikke krise rn. 

Anonymkode: 7c48c...491