Hvordan foregår ett arveoppgjør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som felles barn kan du ikke nekte uskiftet bo. 

Anonymkode: 01e22...d2c

Du kan nekte uskiftet bo ved særkullsbarn.  Noe det virker som ts er

Da min far gikk bort måtte vi ta skifte med en gang pga min far hadde vært gift før med flere barn.  Advokaten sa og det lønte seg for da ville det heler ikke kunne bli diskusjon den dagen mor mi gikk bort om at de ønsket mer osv

Anonymkode: 7d5a9...3ed

[Brunello]

Offentlig skifte i slike tilfeller som dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville ikke vært passiv her. Meld i fra til tingretten der forelderen bor umiddelbart etter dødsfallet. De andre kan lett «glemme» deg i oppgjøret. Det skal gå greit hvis alt er korrekt i folkeregisteret. 

Rett etter dødsfallet kan du be om innsyn i skattemelding mv. før noen tar over boet. Det kan være veldig lurt. Noen nevner at arvelater kan ha gitt bort alt. Det trenger du ikke nødvendigvis tåle, det er noe som kalles dødsdisposisjoner, og disse kan reverseres. I så fall bør du gå til advokat. 

Anonymkode: d6dcb...78f

Hva om man ikke får vite om dødsfallet fra familien? Er det gitt at man får beskjed fra tingretten om ikke andre gjør det?

TS har tydeligvis informasjon om at vedkommende nærmer seg slutten, men jeg har ikke kontakt eller informasjonsflyt fra den siden siden og kan ikke se at noen vil fortelle meg når det skjer.

Anonymkode: 1d0fc...2ce

[AnonymBruker]

Hadde i hvertfall krevd offentlig skifte. Ja koster litt med den summen ska fordeles på alle parter. Og det kan du egentlig alerde nå gi melding om til. Usikker på h orden om det er statsforvalter eller tingrett

Anonymkode: 7d5a9...3ed

[AnonymBruker]

Da moren min døde måtte vi alle arvingene skrive under på at vi ønsket å dele opp tingene privat. Dersom en av oss ikke hadde skrevet under så hadde det blitt offentlig skifte

Anonymkode: 75559...0da

[AnonymBruker]

Offentlig skifte, gå selvfølgelig ikke med på å la ny partner sitte i uskifte. Ikke ta kontakt med noen nå, i tilfelle det gjøres forsøk på å gjemme unna (gi bort) penger. 

Anonymkode: 98320...dae

[AnonymBruker]

Da er vedkommende død og jeg fikk brev fra tingretten i går.

Der er det også sendt med testamentet og at mitt stesøsken og en annen person (regner med det er barnet til ektefellen) har underskrevet på at sist levende får sitte i uskiftet bo. Dette skjemaet er aldri forelagt meg, så jeg har selvsagt ikke skrevet under på noe papirer i det hele tatt.

Jeg kontaktet tingretten nå idag og fikk beskjed om at det lureste jeg gjorde var å kreve min arv nå. Om jeg går med på uskiftet bo, så var det ikke sikkert det var noe å arve da gjenlevende dør.

Jeg skal sjekke med Skatteetaten og se om det er noe å arve før jeg gjør noe som helst annet.

Jeg tar gjerne imot råd videre nå.

Anonymkode: 1e837...b1d

[lurker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da er vedkommende død og jeg fikk brev fra tingretten i går.

Der er det også sendt med testamentet og at mitt stesøsken og en annen person (regner med det er barnet til ektefellen) har underskrevet på at sist levende får sitte i uskiftet bo. Dette skjemaet er aldri forelagt meg, så jeg har selvsagt ikke skrevet under på noe papirer i det hele tatt.

Jeg kontaktet tingretten nå idag og fikk beskjed om at det lureste jeg gjorde var å kreve min arv nå. Om jeg går med på uskiftet bo, så var det ikke sikkert det var noe å arve da gjenlevende dør.

Jeg skal sjekke med Skatteetaten og se om det er noe å arve før jeg gjør noe som helst annet.

Jeg tar gjerne imot råd videre nå.

Anonymkode: 1e837...b1d

Det jeg ville gjort om jeg var deg:

Kontakt tingretten igjen og få det som kalles formuesfullmakt. Den tar det bare noen dager å få tilsendt.

Så fort du får den, sender du den til Skatteetaten og ber om å få kopi av avdødes siste skattemelding.

Dersom du vet hvilke(n) bank vedkommende brukte, send den til banken og be om å få kopi av kontoutskrifter for siste tre måneder før dødsfallet.

Om du ikke kjenner til hvilke banker: Vent til du får skattemeldingen, der står det jo.

Både skattemelding og kontoutskrift har alle arvinger krav på å få utdelt, bare man har en slik formuesfullmakt først, så det er ikke noe farlig å spørre om.

Jeg ville også undersøkt hvorvidt avdøde eide boligen og eventuelle fritidseiendommer du vet om.

Det kan du søke opp på https://seeiendom.kartverket.no/ . Bare skriv inn adresse, og logg inn med BankID, så får du se hvem som eier boligen. De som eier boligen får IKKE beskjed om at du har søkt opp, så det er helt ufarlig også.

 

 

[lurker]

Du kan jo også sjekke om vedkommende har noen kjøretøy.

Jeg regner med at avdødes personnummer står i papirene fra tingretten?

Da kan du søke det opp her: https://www.vegvesen.no/dinside/kjoretoy/sjekk-kjoretoy#/sjekk-kjoretoy

[AnonymBruker]

Ville også anbefalt offentlig skifte i sånne tilfeller. Vi valgte privat, pga raskere og billigere skifte. Men så dro det veldig ut fordi den som tok det på seg ikke kjente reglene, og endte også med å bli unødig dyrt.

Anonymkode: 4051a...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville også anbefalt offentlig skifte i sånne tilfeller.

Anonymkode: 4051a...cd1

Ja, enig, spesielt hvis det er verdier utover smuler.

Anonymkode: d6a55...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2025 den 17.32):

Ville også anbefalt offentlig skifte i sånne tilfeller. Vi valgte privat, pga raskere og billigere skifte. Men så dro det veldig ut fordi den som tok det på seg ikke kjente reglene, og endte også med å bli unødig dyrt.

Anonymkode: 4051a...cd1

Hva er unødig dyrt? Jeg har lest litt på dette og ser summer på over 100.000 kroner. Det er ikke aktuelt for meg å betale for å kanskje ende opp med mindre enn hva prosessen kostet. Det skal være en bra slump å arve om jeg skal betale over 100.000 for å få skiftet.

Anonymkode: 1e837...b1d

[AnonymBruker]

Min fetter opplevde noe lignende. Null kontakt med far, (far nektet), men mor kunne ved fars dødsfall vise til at far hadde betalt barnebidrag i alle år, og dette var bevis nok for at far vedkjente seg farskapet. Han tok så kontakt med sine søsken etter far, som ikke visste om ham, min fetter orienterte om sakens tilstand, at han krevde arv, og fikk via advokat sin del av boet, som var en god slump penger. Søsken ville ikke ha noe med ham å gjøre, men det var han forberedt på, sikkert ett sjokk for dem også.

Særkullsbarn må skrive under på at de godtar uskiftet bo. Har du ikke gjort det, har du krav på arv, såfremt det er noe å hente. Med mindre din forelder har fordelt alt før hen døde, har du krav på din andel evt minstearv tilsvarende 2/3  av formuen, eller 15xg (rundt 1.500.000,-)

Om det er ubehagelig å kontakte hens familie rundt dette, la en advokat ta seg av det, vel og merke om arven overstiger advokatens honorar.

https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/innsikt/arv/id2006122/

Anonymkode: a0226...f59

[what_no2000]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva er unødig dyrt? Jeg har lest litt på dette og ser summer på over 100.000 kroner. Det er ikke aktuelt for meg å betale for å kanskje ende opp med mindre enn hva prosessen kostet. Det skal være en bra slump å arve om jeg skal betale over 100.000 for å få skiftet.

Anonymkode: 1e837...b1d

Jeg ville tatt alle anbefalingene du har fått her om offentlig skifte med en stor klype salt.

Realiteten er at det er svært få arveoppgjør som gjennomføres som offentlig skifte (2 %), det er ofte kostbart (100 000 eller mer) og det tar ofte tid (1 år eller mer).

Hvis det er nok midler i boet til avdøde, vil dødsboet dekke kostnadene til offentlig skifte før det deles ut arv, som i realitet betyr at alle arvingene deler på kostnaden. Men merk at hvis det ikke er nok midler i dødsboet, så er det personen som har krevd det offentlig skifte som må ta de resterende kostnaden med det offentlige skifte alene.

Sitat

§ 132. Sikkerhet for skifteomkostningene

Før det kan åpnes offentlig skifte må den som krever offentlig skifte, stille sikkerhet for skifteomkostningene. Dette gjelder likevel ikke hvis det er utvilsomt at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse.

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21 for hele arveloven.

Endret 17. januar av what_no2000

[what_no2000]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2025 den 11.09):

Jeg kontaktet tingretten nå idag og fikk beskjed om at det lureste jeg gjorde var å kreve min arv nå. Om jeg går med på uskiftet bo, så var det ikke sikkert det var noe å arve da gjenlevende dør.

Jeg skal sjekke med Skatteetaten og se om det er noe å arve før jeg gjør noe som helst annet.

Anonymkode: 1e837...b1d

Det virker som du er på rett vei. Etter å fått tilgang til selvangivelse/skattemelding og ligning vet du hva som fantes av formue og gjeld i fjor, og har en pekepinn på hva den totale arven som skal fordeles er.

Hvis avdøde eide bolig, husk å ta utgangspunkt i bruttoverdi av boligen og ikke ligningsverdien, husk også at bruttoverdien av bolig kan være satt for høyt (eller lavt) hvis man ikke betaler formueskatt eller eiendomsskatt, siden boligverdien da ikke har betydning for skatten.

Før det utbetales arv skal dødsboet dekke begravelsesutgifter (anta ca 100 000).

Ektefelle har rett til 1/4 av arven, men merk at ektefelle har en rett til en minstearv på 4 G (ca 400 000) som har prioritet foran arv til barn (livsarvinger) og arv etter testamente.

Det betyr at det må være mer enn ca 500 000 i dødsboet før man som barn arver noe som helst.

Barn (livsarvinger) har rett til 2/3 av arven, siden du er 1 av 2 barn vil du ha rett på halvparten av 2/3, dvs. 1/3. Er det ikke skrevet testamente har barn rett på resten av arven etter at ektefelle har fått sin del (enten 1/4 eller minst 4 G).

Arv til barn kan begrenset til 15 G (ca 1,5 millioner) per barn i testamente. Arv til ektefelle kan også reduseres i testamente som ektefelle kjenner til.

Sitat

§ 8. Ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger

Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

§ 50. Livsarvingenes pliktdelsarv

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21 for hele arveloven.

Endret 17. januar av what_no2000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2025 den 11.09):

Da er vedkommende død og jeg fikk brev fra tingretten i går.

Der er det også sendt med testamentet og at mitt stesøsken og en annen person (regner med det er barnet til ektefellen) har underskrevet på at sist levende får sitte i uskiftet bo. Dette skjemaet er aldri forelagt meg, så jeg har selvsagt ikke skrevet under på noe papirer i det hele tatt.

Jeg kontaktet tingretten nå idag og fikk beskjed om at det lureste jeg gjorde var å kreve min arv nå. Om jeg går med på uskiftet bo, så var det ikke sikkert det var noe å arve da gjenlevende dør.

Jeg skal sjekke med Skatteetaten og se om det er noe å arve før jeg gjør noe som helst annet.

Jeg tar gjerne imot råd videre nå.

Anonymkode: 1e837...b1d

Du må kontakte Tingretten for å få fullmakt til å innhente opplysninger fra bank og skatteetaten, da du ikke får de sånn uten videre.

Anonymkode: 7daf0...52d

[luxifine]

Føler med deg, TS. Håper dette går i din favør. Har ikke peiling på noe av dette med arv, men ville bare heie på deg.

[Cartman]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 13.43):

Ikke skriv under på å motta noe før du har sjekket om det er mer verdier enn arv. Få utskrevet preklusivt proklama, da må alle kreditorer melde seg innen en frist. Mange som har ramlet i fella og arvet gjeld, selv etter foreldre de trodde de kjente godt. 

Anonymkode: 4051a...cd1

Dette. 

[Cartman]

Jeg ville ikke blandet inn en advokat. Da er det bedre med offentlig skifte. 

[AnonymBruker]

Ser mange anbefaler offentlig skifte. Vær oppmerksom på at det er vanskelig å få til. Jeg måtte argumentere i flere omganger skriftlig og ble innkalt til forberedende rettsmøte på andre siden av landet. Her ble dato skiftet ganske sent,  så fort gjort at bare det å delta på det, kan bli dyrt når man ikke bor på samme sted, og har reisekostnader og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste. 

Anonymkode: 6387e...0fa