Blir så lei meg av konfrontasjoner og kritikk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis det ikke er mer som skal til for å ødelegge jula for deg så har foreldrene dine feilet totalt tenker jeg. 

Fra psyke ofre til robuste barn

Anonymkode: d5562...683

Helt enig.

Anonymkode: 8022d...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis det ikke er mer som skal til for å ødelegge jula for deg så har foreldrene dine feilet totalt tenker jeg. 

Fra psyke ofre til robuste barn

Anonymkode: d5562...683

Og hvordan tenker du at dette hjelper TS?

Anonymkode: 45a77...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og hvordan tenker du at dette hjelper TS?

Anonymkode: 45a77...ad2

Hvorfor mener du at jeg skal bruke min fritid på å hjelpe ts? 

 

Anonymkode: d5562...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke båndtvang nå, i alle fall på de fleste steder. Han var på bærtur.

Uansett, dette handler ikke om deg, men om han. Den dagen du innser det så får du det mye bedre.

Anonymkode: c1b38...399

Som hundeeier er du likevel pliktig å ha kontroll på hunden. Har du ikke det så bør hunden gå i bånd. 

Anonymkode: d5562...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor mener du at jeg skal bruke min fritid på å hjelpe ts? 

 

Anonymkode: d5562...683

Når noen bruker fritiden sin på sleivspark til noen som alt ligger nede så har foreldrene feilet totalt tenker jeg.

Anonymkode: 01a04...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og hvordan tenker du at dette hjelper TS?

Anonymkode: 45a77...ad2

Ts kan vel lese lenken og få noen tips og råd. Selv om man ikke er barn lenger, så trenger ts trolig å starte med barne skritt..

Anonymkode: fe537...30e

[Tradegy]

Du skriver at nå er jula ødelagt. Der ligger jo egentlig hele problemet. Fra 0-100. Ingen mellomting Dèt er en streng reaksjon, på å i bunn og grunn, kun har vært på feil sted til feil tid. 

Du ilegger hundeeier vel mye makt om du skal ha jula ødelagt.

Prøv heller å minimèr han. 

Kanskje har han subbet etter kona på kjøpesenteret i hele dag og er egentlig  forbanna på henne. 

Prøv å tenke at hadde ikke denne gnomen funnet nummeret ditt, er han sikkert typen som hadde troppet opp hjemme. 

Så bra du slapp dèt..  

Mental trening kan være så mangt. Før du legger deg i kveld, så skriver du et langt brev til denne skiløperen og skriver så langt eller kort du makter. Dette hiver du i peisen/søpla og legger deg til å sove i kveld. 

Bruk penn og papir, ikke skjerm. Hjernen din får konsentrert seg og du klarer  k.a.n.s.k.j.e å ta stresset fra toppen av hodet 🙂❤️‍🩹

Endret 21. desember 2024 av Tradegy

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor mener du at jeg skal bruke min fritid på å hjelpe ts? 

 

Anonymkode: d5562...683

Wow

[gråfugl]

Vil bare si til TS at jeg reagerer på samme måte. Hissig, urettferdig eller krass kritikk ødelegger plutselig både dager og uker. Jeg ønsker å kunne riste ting av meg og gå videre, men noe inne meg bare kverner rundt og krisemaksimerer, og jeg kjenner et intenst ønske å slippe treffe denne personen igjen. Hvordan ska man lære seg å ikke la ting gå så innpå seg?

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei alle på KG.

I dag hadde jeg en opplevelse i en øde skiløype der jeg hadde en hund som ikke var i bånd og jeg møtte et par med hund. Det ble aldri noen bjeffing, slåsskamp eller noe sånt, bare min hund som snuset litt før hun tuslet videre. Fikk skjelt etter meg at jeg måtte ha hunden i bånd. I slike situasjoner stivner jeg helt og blir helt stille. Jeg nikket, smilte og gikk videre. Jeg er enig i at jeg skulle hatt hunden i bånd da vi gikk på ski. 

Kommer hjem og mottar en veldig lang melding fra mannen i skiløypa. Han sender meg skjermbilder fra ulike lover og sier det burde jeg hatt kunnskap om da en i familien min er skiløypefører. Jeg svarer med en gang at jeg legger meg langflat, han hadde helt rett, beklaget så mye for opplevelsen deres og ønsket de en riktig god jul. 
 

Nå kjenner jeg at hele jula er ødelagt. Timene etter jeg mottok meldingen har jeg bare grått og vært helt fra meg. Nå er det bare mørkt i topplokket og jeg har ikke lyst å være i barndomsbygda på juleferie lengre. Mannen kom jo med anstendig kritikk og jeg er enig i den. Jeg har lært av situasjonen. Men hvordan skal jeg klare å riste av meg slike følelser? Jeg føler meg så skjør og lite verdig som ikke takler å få kritikk. Alle andre ville jo ha tatt det til seg og ikke tenkt mer på det. Dette vet jeg blir en hendelse jeg vil gruble og krisemaksimere over i veldig lang tid. Jeg er oppvokst i et hjem der vi aldri har kjeftet, så kanskje jeg ikke er hardhudet nok? Mine søsken er ihvertfall ikke sånn. Det er så flaut at jeg begynner å gråte hver gang jeg mottar noe form av kritikk og voksenkjeft. 

Har dere noen gode råd hvordan jeg skal takle slike følelser?

Anonymkode: f8bb1...05b

Andres følelser eller reaksjoner, ts, er ikke ditt ansvar.

Folk velger hvordan de føler eller reagerer. Og det er deres ansvar. 
Etter en slik episode går du gjennom egen adferd. Spør deg selv hva du burde, kunne, skulle eller ønsker endre, om noe. Spør deg selv også hva du kan lære av dette (og her er det ikke noe «om noe». Du skal og bør lære noe av alle opplevelser). Etter at du har evaluert slik legger du episoden fra deg.

Hvordan legger du noe «fra deg»? Det kan variere. Min metode er ikke din metode. Men du må ha en metode. En som funker for deg. Fordi denne mannens valg av følelser og reaksjon er ikke ditt ansvar, og ikke din sak. Ikke noe du får gjort med hans mulighet til frie valg. Men dine følelser og reaksjoner er ditt ansvar. Og det betyr at du må mestre dem. Du må ha en metode for å bearbeide og aktivt legge bak deg, til side eller lempe vekk ting som plager deg. Det ER ditt ansvar.

Jeg foreslår at du øver. Jeg sier «not my monkey, not my Circus” inni meg. Og slik minner jeg meg selv på at andres psykiske helse ikke er min sak. De må oppsøke bistand. Jeg kan bare unngå dem og sirkuset deres. Som man bør, om man er glad i livet.

Anonymkode: fe2f3...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis det ikke er mer som skal til for å ødelegge jula for deg så har foreldrene dine feilet totalt tenker jeg. 

Fra psyke ofre til robuste barn

Anonymkode: d5562...683

Eller så mangler TS selvtillit, eller har ADHD eller annen diagnose.

gråfugl skrev (10 minutter siden):

Vil bare si til TS at jeg reagerer på samme måte. Hissig, urettferdig eller krass kritikk ødelegger plutselig både dager og uker. Jeg ønsker å kunne riste ting av meg og gå videre, men noe inne meg bare kverner rundt og krisemaksimerer, og jeg kjenner et intenst ønske å slippe treffe denne personen igjen. Hvordan ska man lære seg å ikke la ting gå så innpå seg?

Jeg er på samme måten og kan plutselig huske noe som skjedde for flere år siden, og få helt oppheng i det. Jeg vet jo at den/de andre parten(e) sikkert har glemt hele greia, men det hjelper ikke.
Burde sikkert ha gått til psykolog.

Jeg fikk et tips på et kurs en gang; å se for seg situasjonen med fet skrift på fremsiden av en avis. Ville det ha vært en stor sak eller bare en teit agurksak?

Anonymkode: 06c9f...b76

[AnonymBruker]

Stor klem til deg, ts🥰

Jeg har selv hatt et 40 år langt liv hvor hver minste form for kritikk har ødelagt både dager, uker og måneder(!). Først nå i år at jeg har klart å ta kritikk med en klype salt. Muligens pga terapi, men kanskje også fordi jeg tilfeldigvis fant en metode jeg ELSKER å bruke når noen prøver å sette meg på plass. Det var nemlig én spesifikk hendelse som endret mye for meg, og det var følgende: 

Jeg kjørte datteren min til et kjøpesenter, hun skulle bare kjapt inn og hente noe, for så å komme rett ut igjen. Ingen ledige parkeringsplasser i nærheten av inngangen, så jeg sto likså godt litt ulovlig rett ved et stans forbudt skilt. Jada, "alle"gjør det hele tiden akkurat der, og jeg var fullt klar over at jeg kunne få bot. Tok den sjansen. Sto heller ikke i veien for noen, men igjen: det er stans forbudt der. Fy fy på meg. Ca tyve sekunder etter at jeg har stanset kommer en konebankerliknende fyr gående, ser stygt på meg, rister på hodet, drar frem mobilen og tar bilde av både srans forbudt skiltet og bilen min.  Og uten at jeg kan noe for det begynner jeg å le (ville vanligvis begynt å gråte). Men jeg ler, gliser stort til ham, OG SÅ DRAR JEG FREM MOBILEN OG FILMER AT HAN TAR BILDER AV MEG😂 Fyren blir i fyr og flamme forbannet, og tramper kjapt bort til egen bil. Jeg fortsetter å filme, og når han snur seg for å sende meg et siste drepende blikk, slenger jeg frem langefingeren, sleiker den sakte med tunga, og fortsetter å glise stort😂 Så ser jeg bare hvordan det ryker av illsint irritasjon når han setter seg inn i bilen. 

Jada, I was in the wrong. Men jeg er lei av random menn som leker politi for hver minste overtredelse en gjør. Og der og da var det sinnsykt digg å bare leke med fyren, så jo at han hisset seg enda mer (og da er det han som ser dum ut). Denne opplevelsen lærte meg at dersom man reagerer på en annen måte enn hva som er forventet, så setter man ut kritikeren. I ettertid har jeg kjørt forskjellige metoder i situasjoner hvor jeg føler meg angrepet, og det har nesten blitt en lek for meg å finne på nye måter å reagere på. Det mest effektive er å glise overdrevent mye mens man kikker kritikeren rett inn i øynene, gjerne med en latter på lur som kan tas frem for å irritere kritikeren litt ekstra. Og får man en sur melding er det veldig gøy å bare svare med "😁👍💃🏼". Som oftest tier folk stiller etter noe sånt😉

Anonymkode: a0de8...7e6