Blir så lei meg av konfrontasjoner og kritikk

[AnonymBruker]

Hei alle på KG.

I dag hadde jeg en opplevelse i en øde skiløype der jeg hadde en hund som ikke var i bånd og jeg møtte et par med hund. Det ble aldri noen bjeffing, slåsskamp eller noe sånt, bare min hund som snuset litt før hun tuslet videre. Fikk skjelt etter meg at jeg måtte ha hunden i bånd. I slike situasjoner stivner jeg helt og blir helt stille. Jeg nikket, smilte og gikk videre. Jeg er enig i at jeg skulle hatt hunden i bånd da vi gikk på ski. 

Kommer hjem og mottar en veldig lang melding fra mannen i skiløypa. Han sender meg skjermbilder fra ulike lover og sier det burde jeg hatt kunnskap om da en i familien min er skiløypefører. Jeg svarer med en gang at jeg legger meg langflat, han hadde helt rett, beklaget så mye for opplevelsen deres og ønsket de en riktig god jul. 
 

Nå kjenner jeg at hele jula er ødelagt. Timene etter jeg mottok meldingen har jeg bare grått og vært helt fra meg. Nå er det bare mørkt i topplokket og jeg har ikke lyst å være i barndomsbygda på juleferie lengre. Mannen kom jo med anstendig kritikk og jeg er enig i den. Jeg har lært av situasjonen. Men hvordan skal jeg klare å riste av meg slike følelser? Jeg føler meg så skjør og lite verdig som ikke takler å få kritikk. Alle andre ville jo ha tatt det til seg og ikke tenkt mer på det. Dette vet jeg blir en hendelse jeg vil gruble og krisemaksimere over i veldig lang tid. Jeg er oppvokst i et hjem der vi aldri har kjeftet, så kanskje jeg ikke er hardhudet nok? Mine søsken er ihvertfall ikke sånn. Det er så flaut at jeg begynner å gråte hver gang jeg mottar noe form av kritikk og voksenkjeft. 

Har dere noen gode råd hvordan jeg skal takle slike følelser?

Anonymkode: f8bb1...05b

[AnonymBruker]

En melding? Ga du han telefonnummeret ditt? 

Anonymkode: 45a77...ad2

[AnonymBruker]

Hvordan fikk han nummeret ditt?

Anonymkode: deaaa...8bd

[AnonymBruker]

Du tar nok ting altfor personlig og til hjerte.

Hvordan løse dette? Øve på å riste det av seg. Du sier at du aldri har fått kjeft som barn, vel... Ja, jeg mener familien din har gjort deg en gedigen bjørnetjeneste, for se hvor nærtagen du har blitt.

Du må jobbe med deg selv, Kanskje gå til coach eller psykolog for å trene på dette med en profesjonell.

Anonymkode: fe537...30e

[AnonymBruker]

Off det er minuset med små steder. For min del hjelper det å finne på noe koselig etterpå. 

Anonymkode: 0f884...07b

[AnonymBruker]

Dette kan du løse ved å ha hunden din i bånd der det ferdes andre folk  Beklager å si det, men mange har hatt negative opplevelser med hunder som går løst, så selv om din hund er snill som en engel, så bør du være forberedt på slike reaksjoner. 

Anonymkode: 87bd6...1d8

[AnonymBruker]

Vet du, jeg syns han mannen var en idiot og oppførsel seg som en idiot! 

Det var vel mest sannsynlig ikke båndtvang der? Og uansett, så er det ikke noe å ta så på vei for, som han gjorde. 

Ja, du bør bli tøffere. Ingen grunn til å gruble på dette mer, dette er en ikke sak, og du må bare legge det fra deg! 

Anonymkode: 38c86...a74

[AnonymBruker]

Jeg synes du svarte dem på en veldig bra måte, både i møtet i skiløypa og etterpå på melding. Du tok kritikk, beklaget og var høflig. Å kunne ta imot kritikk på en slik verdig måte er ingen selvfølge. 

Jeg synes mannen i skiløypa gikk for langt ved å sende deg en privat melding, uten at han kjenner deg, og være personlig og gi deg kjeft. Likevel tok du det med verdighet og var høflig. Så jeg synes du er den som har gjort mest rett her. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg ledd litt av denne mannen. Han har et problem når han må søke deg opp og arrestere deg, da denne episoden i skiløypa tross alt gikk helt bra. Ville ikke du selv vært flau dersom du hadde oppført deg slik som denne mannen? Det er han som har grunn til å skamme seg. Så du kan faktisk heve deg over denne mannen.😄 Ta deg et glass vin og skål for julen i hjembygda. Du har all rett til å være der, selv om det finnes noen tullinger rundt omkring som har problemer med seg selv. Fokuser på de positive menneskene og hunden som du har rundt deg.

Anonymkode: 9eb60...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

En melding? Ga du han telefonnummeret ditt? 

Anonymkode: 45a77...ad2

Han visste vel hvem hun var, helt vanlig på mindre steder.

Skjedde noe lignende med meg en gang der jeg er fra, et tettsted med 6-700 innbyggere og selv om jeg aldri hadde snakket med den unge kvinnen med «løshunden», så visste jeg godt hvem hun var. Men sendte ingen sur melding, da.

Anonymkode: a4613...0aa

[AnonymBruker]

Det er ikke båndtvang nå, i alle fall på de fleste steder. Han var på bærtur.

Uansett, dette handler ikke om deg, men om han. Den dagen du innser det så får du det mye bedre.

Anonymkode: c1b38...399

[AnonymBruker]

Du har tatt til deg kritikken og forhåpentligvis lært av dette, så da er det bare å riste det av seg og gå videre. Ikke noe mer å gruble over.

Anonymkode: 3e54a...bcb

[Stor pike]

La nå ikke dette ødelegger julen. 

[AnonymBruker]

Synes han burde latt det ligge etter at han sa ifra i lysløypa. Han trenger vel ikke skrive melding i tillegg. Ikke la dette ødelegge, han virker jo litt desperat når han holder på sånn. Det er kun hans problem, ikke ditt. Du mottok jo beskjeden muntlig i første omgang.

Anonymkode: d0eb1...626

[AnonymBruker]

Total overreaksjon av han å sende den meldingen. Han gav beskjed i løypa, det er greit nok og holdt lenge. Han kan jo ikke være helt riktig i hodet? Glem dette. Ikke vær lei deg for det her. 

Anonymkode: 050df...ec8

[AnonymBruker]

Siden det er en bygd så kjenner du sikkert til hans families hemmeligheter. Da skriver du at du tar kritikken til deg, men at du synes han burde oppføre seg bedre og mer ydmykt med tanke på at hans farfar var nazist under krigen. Han burde passe på at han ikke tar for mye etter han. 

Anonymkode: 97735...a19

[AnonymBruker]

Eller at du håper at han kan styre sin sønn som krangler med andre på lokalet, og slår ned folk uten grunn. Alle har noe grums man kan slenge etter dem. 

Eller så skriver du at du synes SMSen var noe i overkant selv om han hadde rett, og at julen nå er ødelagt for deg. Du trives virkelig ikke lenger i bygda så lenge du nå vet at han er å påtreffe. 

Anonymkode: 97735...a19

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Total overreaksjon av han å sende den meldingen. Han gav beskjed i løypa, det er greit nok og holdt lenge. Han kan jo ikke være helt riktig i hodet? Glem dette. Ikke vær lei deg for det her. 

Anonymkode: 050df...ec8

Enig, sikkert en som har markeringsbehov.Noen liker at andre gjør en feil for da kan de hause det opp og kjefte og smelle. Eg fekk ein telefon ein kveld eg hadde vert ute med laus hund. At den hadde sprunget etter katten hennes. Ingenting skjedde. Katten hoppet inn vinduet i huset. Tenkte på det den kvelden og neste dag men så la eg det vekk. Blitt flinkere til å bruke band. Gi litt faen.

[BobbySocks]

Du ler av han. Han er en mann med komplekser. Ingen andre sender sms på den måten. 

[AnonymBruker]

Nå synes jeg han overreagerte, til tross for jeg ikke liker løse hunder selv. Men det er måte på hvor mye man sjal sette fremmede på plass. 

Hvordan legge fra seg dette? 

+ Sett hendelsen i perspektiv: Hva om noe verre hadde skjedd? Hunden din døde? Moren din døde? Du fikk kreft? Sett opp noen hendelser som er det verste du kan tenke deg og gi de en score på 1-10. Hvor havner denne hendelsen på skalaen? 

+ Se for deg selv om 10 år, er dette en hendelse som fortsatt plager deg? Vil den påvirke deg i det lange løp? 

Anonymkode: e77ad...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Nå kjenner jeg at hele jula er ødelagt. 

Har dere noen gode råd hvordan jeg skal takle slike følelser?

Anonymkode: f8bb1...05b

Hvis det ikke er mer som skal til for å ødelegge jula for deg så har foreldrene dine feilet totalt tenker jeg. 

Fra psyke ofre til robuste barn

Anonymkode: d5562...683