Når jeg vet jeg må gå fra han, men føler meg helt lost uten han

[AnonymBruker]

Ett barn sammen. Vært sammen hele mitt voksne liv. Blitt veldig knyttet til hans familie, da jeg ikke har et nært forhold til min egen. Bor i hans hjemby, og hele mitt (lille) sosiale nettverk er bygget rundt han. Selv er jeg ikke så god sosialt, og synes det er vanskelig å bygge relasjoner. Føler meg rett og slett avhengig av han, selv om jeg er ulykkelig i forholdet.

Jeg blir også stresset av tanken på å ha alt ansvar alene, og ikke lenger ha noen å sparre meg med. Frykter at det skal bli for mye (selv om det i hovedsak er jeg som tar meg av barnet i dag), og at jeg skal føle meg svært ensom.

Jeg er rett og slett livredd for å gå, og redd jeg bare vil få det vanskeligere enn jeg har det nå. Jeg føler meg helt desperat, og har jevnlig over flere år nå følt at jeg ikke orker dette forholdet mer.

Hva gjør jeg? Noen som har følt det lignende? Vil jeg bare gjøre ting verre for meg selv ved å gå?

Anonymkode: 733f4...64b

[AnonymBruker]

Er det noe dere kan jobbe med for at forholdet skal bli bedre? Hvorfor må du gå? 

Anonymkode: 89893...fda

[AnonymBruker]

Står du midt i problemer som ikke kan fikses? I så fall vil jeg råde deg å snakke med mannen din. Det er utrolig mye som kan fikses med kommunikasjon 

Anonymkode: 60b72...961

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å jobbe med forholdet. Jeg gikk fra min eks, trodde jeg skulle klare meg selv, men opplever mer og mer at jeg er lost uten han, og jeg savner han utrolig. Og familien hans som jeg er så glad i, og var mye med. Trodde jeg helt klart kom til å ha mye kontakt etterpå også, men dessverre ikke, alle er så travle at det er vanskelig å få til. Jeg føler meg ensom selv om jeg har venner osv. Og føler meg så alene og "redd" selv om jeg faktisk får til alle de praktiske tingene, økonomisk går det rundt osv. Skulle så gjerne ønsket vi hadde jobbet litt mer med forholdet i stedet..😔

Anonymkode: 8266c...a47

[AnonymBruker]

Til TS: Du gir veldig lite info. Hva er det dette handler om? Har det vært utroskap? Elsker du ham ikke, og har du aldri elsket ham? Elsker du noen andre?

Anonymkode: 7ee4b...5f6

[AnonymBruker]

Du er lost fordi du vet ikke om et annet liv enn det som er med han. Dette vil endre seg hvis og når du går fra han. Husk at der er mange ressurser der ute. Hvis du lurer på noe, er det å spørre ute på nettet, det være seg google, chatgpt eller på forum. Det kan også være god hjelp bare å lese masse selv om du ikke har de problemstillingene akkurat nå, for kanskje kommer du der en dag i framtiden.

Det kan også være god hjelp å komme seg ut av sin egne boble, for å få andre inntryk. Du kan være med i frivillig arbeid, røde kors og amnesty har mange tilbud rundt og kring i landet. Se nettsidene deres for å se hva som kan være aktuelt i ditt området. Andre lokale frivillige lag finnes også, som frivillighetssentralen. Det kan også hjelpe deg å få ditt eget nettverk, helt uavhengig av hans familie.

Om det allerede er slik at du tar alt ansvaret rundt hus og barn, så vil du ikke merke noen annen faktisk forskjell enn at det blir lettere for da er ikke guttemannen der å rydde og vaske opp etter.

Anonymkode: ff9a0...e76

[AnonymBruker]

Er eneste valg å gå?

kan dere jobbe med forholdet? 
rart nesten å plutselig finne dette ut etter et langt liv sammen. Burde være reddbart med litt hjelp! Med minere han utsetter deg for fysisk eller psykisk vold, da har du rett i at du må dra! Og det å isolere noen og sørge for at de ikke har et eget nettverk er faktisk en vanlig form for psykisk vold i parforhold… da må du søke hjelp. Kontakt et krisesenter, de har hjulpet så mange før! Med råd om veien videre.

Anonymkode: 4b6ea...ec7

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at forholdet er ulevelig da?

Det er jo naturlig å ta inn over seg realitetene rundt hvordan det er å være alene. Det er noe helt annet. Du kan heller ikke, i motsetning til hva mange kvinner tror, designe din egen skilsmisse. Du vet ikke hvordan han reagerer på et brudd. Menn prioriterer samlivet de er i.

Anonymkode: b3581...608

[AnonymBruker]

TS her.

Vi har forsøkt å få det til å fungere, men ting sklir alltid relativt fort tilbake. Ting har for min del egentlig buttet i mot siden vi fikk barn for 7 år siden (da var jeg i starten av tjueårene, så jeg er altså ganske ung).

Hva som i korte trekk er utfordringene; kommunikasjon, at jeg er alene om det aller meste, skjerm, at han (nesten) hele tiden klager, sutrer og er smått irritabel, han er barnslig og umoden på flere punkter og får mor til å fikse ting for seg.

Jeg har rett og slett mistet mye av respekten min for han, og selv om jeg fortsatt er glad i han, er jeg ikke seksuelt tiltrukket av han lenger. Jeg har aldri lyst på sex med han.. pliktsex orker jeg ikke lenger, og jeg skjønner at det ikke er rettferdig av meg å forvente at han skal leve i et forhold helt uten sex. 

Altså, ingen utroskap eller fysisk vold, men jeg føler forholdet sliter meg ut psykisk. Store deler av tiden, går jeg bare rundt og irriterer meg og føler meg frustrert over at ting ikke fungerer. Slik har jeg følt det i flere år nå, og det ser ikke ut til å endre seg.

Men så er spørsmålet om ting vil være like vanskelig om jeg går, bare på en annen måte. Det er dette jeg frykter.

 

Anonymkode: 733f4...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

TS her.

Vi har forsøkt å få det til å fungere, men ting sklir alltid relativt fort tilbake. Ting har for min del egentlig buttet i mot siden vi fikk barn for 7 år siden (da var jeg i starten av tjueårene, så jeg er altså ganske ung).

Hva som i korte trekk er utfordringene; kommunikasjon, at jeg er alene om det aller meste, skjerm, at han (nesten) hele tiden klager, sutrer og er smått irritabel, han er barnslig og umoden på flere punkter og får mor til å fikse ting for seg.

Jeg har rett og slett mistet mye av respekten min for han, og selv om jeg fortsatt er glad i han, er jeg ikke seksuelt tiltrukket av han lenger. Jeg har aldri lyst på sex med han.. pliktsex orker jeg ikke lenger, og jeg skjønner at det ikke er rettferdig av meg å forvente at han skal leve i et forhold helt uten sex. 

Altså, ingen utroskap eller fysisk vold, men jeg føler forholdet sliter meg ut psykisk. Store deler av tiden, går jeg bare rundt og irriterer meg og føler meg frustrert over at ting ikke fungerer. Slik har jeg følt det i flere år nå, og det ser ikke ut til å endre seg.

Men så er spørsmålet om ting vil være like vanskelig om jeg går, bare på en annen måte. Det er dette jeg frykter.

 

Anonymkode: 733f4...64b

Hvordan ville du føle det ovenfor han dersom han etter bruddet utviklet seg til å bli mer voksen og moden? Min eks var veldig lik din. Men når han ble alene, ble han mye mer moden og tilstede som far osv. Så nå ser jeg hvilket potensiale han faktisk hadde, bare ikke med meg, dessverre.. skulle ønske jeg kunne få en ny sjanse nå. (Men det kommer jeg aldri til å få) 

Anonymkode: 8266c...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan ville du føle det ovenfor han dersom han etter bruddet utviklet seg til å bli mer voksen og moden? Min eks var veldig lik din. Men når han ble alene, ble han mye mer moden og tilstede som far osv. Så nå ser jeg hvilket potensiale han faktisk hadde, bare ikke med meg, dessverre.. skulle ønske jeg kunne få en ny sjanse nå. (Men det kommer jeg aldri til å få) 

Anonymkode: 8266c...a47

Hmm, men det hjelper jo på en måte ikke? Om han må bli alene for å «vokse opp».. han klarer det jo åpenbart ikke med meg, så.

Både jeg og hans familie har forsøkt å snakke med han mange ganger, vi har også vært i terapi, men lite hell.

TS

Anonymkode: 733f4...64b

[AnonymBruker]

Har du noen gang spurt han om han er slik fordi han ikke vil ha deg lenger og forsøker å få deg til å ta steget og gå? 

Dette ee for øvrig grunnen til at man ALDRI skal bosette seg der mannen kommer fra, med mindre man har andre grunner enn mannen til å bosette seg der (eller eventuelt bli der). Men det hjelper jo ikke deg nå ts. Du må jo satse på at du på sikt finner deg en ny mann og ny svigerfamilie. Og så blir det nå din tur til å øve deg på å lage nettverk uten en mann til å gi deg dette. Dere skal vokse på forskjellige måter begge to. 

Anonymkode: 20d67...d4b

[Pysa]

Du ER ikke lost uten ham, selv om jeg skjønner at det føles sånn nå. Du kommer til å klare deg fint, selv om det blir ensomt i blant. Og så dukker det opp en ny type som gjør at du blir glad for at du gikk. ( Og hvis du er som meg, så blir han nye typen fin i noen år, og så blir han en dust, så føler du deg lost, så dukker det opp en ny osv.) 

Klem! Og lykke til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette ee for øvrig grunnen til at man ALDRI skal bosette seg der mannen kommer fra, 

Anonymkode: 20d67...d4b

Burde menn aldri bosette seg det dama kommer fra?

Anonymkode: f7cfe...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Burde menn aldri bosette seg det dama kommer fra?

Anonymkode: f7cfe...d95

Nei. 

Anonymkode: 20d67...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei. 

Anonymkode: 20d67...d4b

Så kvinner må aldri bosette seg der mannen kommer fra, men mannen kan fint bosette seg der hvor kvinnen kommer fra? Hvorfor denne asymmetrien?

Anonymkode: f7cfe...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2024 den 13.22):

Har du noen gang spurt han om han er slik fordi han ikke vil ha deg lenger og forsøker å få deg til å ta steget og gå? 

Dette ee for øvrig grunnen til at man ALDRI skal bosette seg der mannen kommer fra, med mindre man har andre grunner enn mannen til å bosette seg der (eller eventuelt bli der). Men det hjelper jo ikke deg nå ts. Du må jo satse på at du på sikt finner deg en ny mann og ny svigerfamilie. Og så blir det nå din tur til å øve deg på å lage nettverk uten en mann til å gi deg dette. Dere skal vokse på forskjellige måter begge to. 

Anonymkode: 20d67...d4b

Han sier at han vil at vi skal være sammen.

Hadde ikke hjulpet stort om jeg hadde bodd i min egen hjemby, da det jeg har av familie bor veldig spredt, og flere av de er på kjøret (dermed lite kontakt).

Ja, vi skal selvsagt vokse begge to. Men dette med å bygge relasjoner er vanskeligere for meg enn folk flest.

TS

Anonymkode: 733f4...64b

[AnonymBruker]

Pysa skrev (På 26.12.2024 den 13.30):

Du ER ikke lost uten ham, selv om jeg skjønner at det føles sånn nå. Du kommer til å klare deg fint, selv om det blir ensomt i blant. Og så dukker det opp en ny type som gjør at du blir glad for at du gikk. ( Og hvis du er som meg, så blir han nye typen fin i noen år, og så blir han en dust, så føler du deg lost, så dukker det opp en ny osv.) 

Klem! Og lykke til!

Jeg vet helt ærlig ikke om jeg vil finne meg en ny en. Både fordi å knytte relasjoner er vanskelig for meg, og barnet kommer til å være førstepri. Er skeptisk til å få meg ny samboer, og skal hvertfall ikke ha bonusbarn i hus.

Takk ❤️ 

TS

Anonymkode: 733f4...64b

[AnonymBruker]

Er svært lite selvstendig og klarer meg ikke så godt som jeg hadde håpt. Men det var rett å gå her i gården. 

Nå har jeg ingen barn, men er for at man kan klare å være sterk nok til å bygge seg opp på nytt.

Anonymkode: 9ffbe...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er svært lite selvstendig og klarer meg ikke så godt som jeg hadde håpt. Men det var rett å gå her i gården. 

Nå har jeg ingen barn, men er for at man kan klare å være sterk nok til å bygge seg opp på nytt.

Anonymkode: 9ffbe...192

Vet ikke helt hva du legger i lite selvstendig, men jeg frykter også å ikke være sterk og selvstendig nok til å klare meg helt selv. Rent praktisk i hverdagen klarer jeg meg ganske fint, men jeg kan lett bli overveldet og litt stresset om det blir mye, og liker da å ha noen å lene meg på.

TS

Anonymkode: 733f4...64b