Hvilken fremmed husker du og hvorfor?

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre historier om fremmede som har satt spor hos dere. Fortell om en fremmed som gjorde et inntrykk på deg så stort at du til den dag i dag fortsatt tenker på personen/hendelsen.

gleder meg til å høre😄

Anonymkode: 96fa2...8f6

[AnonymBruker]

Jeg og en venninne skulle haike til et sted det var fest da vi var under 18 (dette var 80-tallet). Vi ble strandet på et lite sted pga dårlig med haik, og uten penger, så der stod vi da, sent på kvelden og ingen sted å gjøre av oss. Vi traff en mann som var litt eldre enn oss og ble med han hjem. Han spilte inn en opptakskassett til meg med diverse musikk, og vi hadde en ok kveld til tross for å ha gått glipp av festen. Syns det var snilt av han å ta oss med hjem, han prøvde seg ikke på noen av oss heller.

En annen gang var jeg i Oslo for første gang hos en "venninne". Da ble jeg etterlatt midt på natta i Oslo sentrum, uten adressen hennes, uten penger, og siden det var før mobiltelefonens tid måtte jeg ha ringt husvertene hennes der hun bodde på hybel for å få hjelp, og det ville jeg ikke klokka 3 om natta. Jeg blir fortsatt opprørt når jeg tenker på det, for et egoistisk menneske.
Uansett, jeg gikk inn på nærmeste pub (Last Train), og satte meg der og ventet på at noen skulle redde meg. En gjeng med gutter spurte om de kunne sette seg ved bordet, og jeg sa ja, og forklarte så situasjonen min til dem. En av dem tilbød meg å sove hos han, og den natta lå jeg i senga med han uten noe som helst seksuelt i det hele tatt.

The kindness of strangers....og dette er bare to av de gangene jeg har blitt hjulpet ut av en vanskelig situasjon av vilt fremmede, det er mange flere.

Anonymkode: 24944...3fd

[AnonymBruker]

Husker en spaniol jeg møtte på Melhus, som spurte om retningen han skulle gå til Oppdal. 

Jeg ga han en retning å gå som var mer hyggelig enn ved motorveien.  

(Never heard from again...)

Anonymkode: 3f776...fef

[AnonymBruker]

Oppdaga etter trening at ene dekket mitt var flatt, og kjørte innom bensinstasjonen for å fylle opp luft, trodde det bare var ventilen som ikke var helt tett, og at lufta ville holde til dagen etter. Ventilen spretter ut når dekket får luft, og pang, helt flatt dekk igjen. Jeg banner og sverter, og en hyggelig mann kommer bort og lurer på om jeg trenger hjelp. Han ser på ventilen og ser at det ikke er håp, så han hjelper meg å skifter dekket for meg ❤️ Han nektet å ta imot betaling jeg tilbød han, selv ikke en enkel kaffe fra bensinstasjonen ville han ha, bare ba meg "gi det videre". For en fantastisk snill mann ❤️

Husker en gang jeg var barn, ca 4 år, og det var noe folkefestgreier i byen. Byen var stappfull av folk, og jeg mister mamma og søsteren min. Løper gjennom folkemengdene og gråter, og ingen bryr seg. Til slutt setter jeg med ned foran en butikk og gråter, og ei koselig meget velkledd litt eldre dame kommer og spør om jeg har mistet mammaen min. Dette var før mobilens tid, så hun kunne ikke akkurat bare ringe henne. Hun sier hun vil hjelpe meg, spør etter navnet på moren min, tar meg i hånda og vi går rundt å roper på mamma. (Jeg ropte mamma, hun ropte navnet på moren min). Fant mamma ganske fort etterpå

Kjørt uti grøfta i snøkaos ett par ganger..  Alltid kommet noen snille menn med AWD og dratt meg opp

Anonymkode: 9c23f...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oppdaga etter trening at ene dekket mitt var flatt, og kjørte innom bensinstasjonen for å fylle opp luft, trodde det bare var ventilen som ikke var helt tett, og at lufta ville holde til dagen etter. Ventilen spretter ut når dekket får luft, og pang, helt flatt dekk igjen. Jeg banner og sverter, og en hyggelig mann kommer bort og lurer på om jeg trenger hjelp. Han ser på ventilen og ser at det ikke er håp, så han hjelper meg å skifter dekket for meg ❤️ Han nektet å ta imot betaling jeg tilbød han, selv ikke en enkel kaffe fra bensinstasjonen ville han ha, bare ba meg "gi det videre". For en fantastisk snill mann ❤️

Husker en gang jeg var barn, ca 4 år, og det var noe folkefestgreier i byen. Byen var stappfull av folk, og jeg mister mamma og søsteren min. Løper gjennom folkemengdene og gråter, og ingen bryr seg. Til slutt setter jeg med ned foran en butikk og gråter, og ei koselig meget velkledd litt eldre dame kommer og spør om jeg har mistet mammaen min. Dette var før mobilens tid, så hun kunne ikke akkurat bare ringe henne. Hun sier hun vil hjelpe meg, spør etter navnet på moren min, tar meg i hånda og vi går rundt å roper på mamma. (Jeg ropte mamma, hun ropte navnet på moren min). Fant mamma ganske fort etterpå 

Kjørt uti grøfta i snøkaos ett par ganger..  Alltid kommet noen snille menn med AWD og dratt meg opp

Anonymkode: 9c23f...3a4

Fin historie ❤️❤️❤️

 

Vi har lært treåringen vår hva han skal gjøre hvis han mister oss i folkemengde. Finn en med barnevogn (og hvis det ikke finnes bare ta en voksen), si "jeg heter Ola og har mistet mamma. Telefonnummeret hennes står på navnelappen min i genseren, kan du ringe?" 
 

Kan ikke FORESTILLE meg den skrekken før mobiltelefonens tid!!!

Anonymkode: 3303f...0c1

[Irak]

Husker jeg møtte ei muslimsk jente på stranda i Lombok. Hun inviterte oss hjem til seg med mann og barn. Det var utrolig koselig å få lov å se og spise sammen med de lokale. De var så gjestfrie, og flere slektninger som bodde under samme tak. Så kjørte mannen hennes oss til flyplassen etter besøket. Kommer aldri til å glemme det. 

 

Fikk også kontakt med en ung gutt i Lombok. Han ble faktisk med oss på en ekskursjon. Så spilte vi biljard sammen med han og noen andre lokale på kvelden. Fikk dessverre senere vite at han hadde blitt arrestert for å selge narkotika til andre turister...Han prøvde aldri å selge til oss merkelig nok...

 

Det var det en gang jeg skulle hente pappaen min på flyplassen. Det snødde og var ganske uoversiktlig på veien. Dårlig sikt og brøyta veier. Plutselig så kommer jeg litt for langt ut på kanten med bilen med hjulet. Bilen snurrer 180 grader rundt, og jeg står bom fast med snø oppetter førerdøra. Plutselig kommer det tre unge gutter med spade og spar meg løs. Ti minutter etterpå kan jeg kjøre videre. Er evig takknemlig den dag idag kjenner jeg. 

 

Det er disse som har gjort mest inntrykk på meg. Jeg kommer veldig lett i kontakt med andre mennesker. Har til dags dato ikke opplevd noe skremmende i forhold til fremmede. 

Endret 22. desember 2024 av Irak

[AnonymBruker]

Så en 4 åring på legevakta som smilte akkurat som en venninne jeg hadde før som ikke lever lenger ❤️

Anonymkode: 04628...9f0

[princeofithilien]

Jeg skulle reise alene for første (og eneste) gang (ville aldri gjort det nå, blitt altfor pysete!), til Liverpool, for å møte en venninne fra Amerika jeg bare kjente via nettet, men hadde snakket med i mange år, og ville gripe sjansen til å treffe henne når hun skulle på ferie til England med familien! 

Jeg kom til Liverpool flyplass da, og hadde avtale om å møte amerikanerne på Lyme Street Station (en kjempestor jernbanestasjon), men hadde ikke tenkt på at jeg hadde jo ingen anelse om hvor det var hen! Jeg gikk mot noen busser, og må ha sett ganske fortapt ut, for en ung dame med veldig bred scouser-dialekt spurte meg om hvor jeg skulle, hun var jo lokalkjent, og hadde visst noen timer å slå ihjel, så hun ble som den største selvfølge med meg på bussen for å hjelpe meg til å komme av på riktig sted! På veien dit var hun en slags guide, jeg skjønte jo ikke halvparten av det hun sa, men det var hyggelig likevel 😄

Det var langt å gå fra der bussen stoppa, så hun var virkelig som en hjelpende engel altså. For hun ga seg ikke med å peke hvilken retning jeg skulle gå i, hun ble med meg gjennom gatene og inn på stasjonen, og da jeg fikk øye på min amerikanske venninne og ville takke min fremmede hjelper, fikk jeg en klem, før hun vinka og forsvant i mengden. Kommer aldri til å glemme henne, hun var som sendt fra himmelen ❤️ 

Endret 28. desember 2024 av princeofithilien

[AnonymBruker]

Ca 20 år siden. Jeg var på trikken oppover fra en konsert i sentrum.  Det var mange på trikken og noen sto. Inkludert en mann på ca min alder (20-årene) med tattiser, piercing og rufsete stil. (jeg: streit, musikkglad, sminkefri grå mus). Etter en stopp, begynte trikken å kjøre igjen, og jeg holdt instinktivt opp armene, da mannen som sto foran meg ikke holdt i noe. Dermed stoppet jeg han fra å falle i fanget på meg 😅 Han: "you will be a great mum some day". Han var norsk, så ikke veit jeg hvorfor det kom på engelsk, men. Så gikk han av på Birkelunden og gjorde ett eller annet kult vink/punkerhilsen til meg gjennom vinduet. Det der rart ut på trykk, men det var en så fin opplevelse, en connection jeg ikke ville forutsett/gjetta. Kanskje kunne vi hatt mye å prate om til tross for tilsynelatende svært store ulikheter i innpakking/stil/levesett. Dette tenker jeg faktisk fortsatt på innimellom. 

Anonymkode: 01ee5...032

[AnonymBruker]

Jeg var på vei hjem fra jobb, og utenfor kontoret satt det ei dame som akkurat hadde fått greie på at hun hadde spontanabortert for tredje gang. Hun spurte om hun kunne bare sitte der litt og om jeg hadde tid til å prate. Hun fortalte hva som hadde skjedd og var veldig nedfor. At søsteren hennes og mannen ventet nummer tre gjorde det ikke lettere. Vi pratet sammen i nesten en halv time, og før vi gikk fra hverandre gav hun meg en klem og takket meg for støtten.  Dette er flere år siden, men jeg kan fremdeles se henne for meg der hun satt på trappa 

Anonymkode: bc265...d10