Stemor som snakker dritt om oss til familien sin

[AnonymBruker]

Min far har i ca 3 år vært sammen med en dame som vi synes var kjempe hyggelig i starten men som forandret seg fort. Hun er det første forholdet etter at moren vår døde. Og når hun flyttet inn så fjernet hun alt som tilhørte mamma noe som er greit siden hun ville gjøre det til sitt eget heim. Men vi ba om at 1 bilde skulle få bli liggene og det var et bilde av meg og broren min sammen med mamma. Vi fikk til slutt ikke lov å snakke om vår egen mamma når vi var heime, ho vart sjalu så fort vi nevnte henne og til slutt så nektet hun pappa for å være med oss på graven til vår egen mor. Vi hadde tradisjon og alltid dra opp på bursdag og døds datoen hennes. Pappa fikk ikke lov å ha noe kontakt med sine stebarn som han var stefar til i 22 år. Til slutt begynte hun å snakke dritt om oss og om han til sin egen familie. Noe som jeg fikk vite siden jeg er venn med niesen hennes. Det hadde pågått i over 2 år. Pappa brukte mer tid med hennes familie enn oss to barna han hadde. Til slutt så informerte vi pappa om dette, men han tror mer på henne enn oss. Noe som såret oss veldig siden vi bare har han igjen av våre foreldre. Broren min ville ha en rolig samtale med pappa om dette, men hun blandet seg inn og begynte å skrike etter broren min. Vi er der at vi ikke orker mer, og det er en psykisk påkjenning dette forholdet der vi ikke føler at vi har pappa lenger. Vi veit no ikke hva vi skal gjøre 

Anonymkode: a0e97...61f

[Daisy-love]

Sender deg en klem, og dette høres veldig tøft ut å stå i 💚

Jeg tror nok jeg hadde prøvd å få til en samtale med deres far helt uten stemor. Ikke sikkert det er så lett da. Noen ganger kan det å skrive et brev hjelpe, men det varierer, og folk legger så mye ulikt i det som blir skrevet også, så en må ha det i bakhodet. Jeg vet i hvert fall at det for andre har fungert å skrive tingene ned. Bare fortelle om følelsene, uten å si så mye om stemor som hun kan ta dere på. At dere savner å ha mer tid med deres far, særlig siden han er alt dere har etter moren deres døde. 
Å fjerne bilder synes jeg er hjerterått. Skjønner hun ikke ønsker hele huset fullt i bilder som får henne til å føle seg som gjest, men hun kommer inn i en familie med en historie, og deres mor er død, og da er det naturlig med bilder av både henne alene og deres sammen som familie. Ved skilsmisse blir det helt annerledes, men med dødsfall er det jo ingen «konkurranse» i mangel på bedre ord, og noen bilder er helt naturlig å ha. 

Godt du har din bror oppi alt 💚

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Det høres rart ut at hun «nekter deres far». Hva sier han til alt dette? Slikt bestemmer han da selv.

Anonymkode: 095ed...767

[AnonymBruker]

Kanskje dere skal begynne å møte far uten henne. 

Anonymkode: 77f4c...a38

[Meowmere]

Psykopater pleier å være kjempehyggelige i starten. 

[AnonymBruker]

Skjønner at dette gjør vondt. Faren deres oppfører seg på en måte som ikke er ok, men som dessverre er svært vanlig. Menn prioriteter sin «nåværende» familie og glemmer barna fra sin «gamle» familie. Det skjer i kanskje 80% av tilfeller der menn skilles eller blir enkemenn. 

Anonymkode: f31b7...cca

[AnonymBruker]

Faren din er en dott. Det er ikke hun som er problemet her.

Anonymkode: 2d660...de0