Vanlig svare på samboers tlf?

[Gjest En som spør]

Er det vanlig å svare på sin samboers mobil? For en stund siden ringte jeg en venn jeg ikke har møtt på lang tid.

I mellomtiden har han fått seg samboer. Det tror jeg i alle fall. Hun tok telefonen og jeg presenterte meg og spurte etter hennes mann (ved navn selvsagt), og oppga årsaken, at jeg har et datateknisk problem.

Jeg har aldri møtt henne, og hun har aldri møtt meg og det er lenge siden jeg har møtt han. Jeg og han er kun venner og har aldri vært noe mer enn det, og jeg tviler på om hun har hørt om meg pga den sporadiske kontakten...

Vi er ikke særlige nære venner, jeg har mange venner og han har mange venner, men han er en jeg kjenner pga en rekke tilfeldige omstendigheter.

Jeg har selv en kjæreste, og er ikke på jakt etter hennes. Ikke før hun møtte han heller... Han er lett å bli glad i, som et menneske og nå ringte jeg han fordi jeg har et gigaproblem... (har ringt andre først, men enten er de på ferie i Nairobi, Thailand, etc...)

Men jeg fikk en følelse av at hun er kontrollerende når hun svarer på hans mobiltelefon og sier han er opptatt i dusjen nå...eller tar jeg helt feil?

Det er jo ikke mitt problem, men jeg lurer på hvor vanlig det er å svare på mobilen til sin samboer/kjære?

Selv har jeg aldri gjort det, selv om lysta har vært litt tilstede, særlig når det ringer et ukjent nummer eller et navn på en dame jeg aldri selv har møtt... (mulig jeg er dumsnill... jeg har dummet meg ut en gang for mange år siden pga at jeg ikke kontrollerte mobilen til en eks av meg, men jeg valgte å tro det beste...)

Pc = personlig computer = fakta, men mange sniker der også.. ser jeg etter å ha lest på kg... Min kjæreste tar jeg innimellom på fersken på pornosider, men jeg later som ingenting. Hvis porno er noe han liker, og noe jeg ikke interesserer meg så mye for så orker jeg ikke bry meg. Et sidespor...Men?. Mobil = det samme?

Eller tar vi så feil når vi tror at mobilen er kommet som en "hemmelig-telefon" vi kan ha for oss selv? Man kan bruke den til mye rart, mobbing, gjøre andre sjalue, og nyttige ting... hvor går den etiske grensa?

Mennesker har alltid kommunisert også på avstander, til alle tider, i alle fall da de fant opp" ilden, i form av varder osv. Langt senere tok det av, ...*hopper i tid*... telegrafen, talestasjonene i private hjem, men mobilen er "hellig ku"???

Jeg synes det er greit at hun tok telefonen hans jeg, hvis de er enige om det, men for meg virker det som om alle jeg kjenner mener at å rote i andres mobiler (da mener jeg ikke sms, for det er som å lese brev - f.eks. fra venninner, blir for privat)

Jeg håper ikke han fikk trøbbel nå, for jeg liker han og han har sikkert en kjempehyggelig og grei dame.

Jeg må innrømme at han hjalp meg en gang ut av en desperat situasjon, og at jeg derfor har sett på han som en slags "brannmann", men det var rent tilfeldig.

Jeg satt isolert og knust og mørbanket av en eks som truet meg ytterligere...

Han har sikkert ikke fortalt henne den historien, og det har hun i grunnen ingenting med.

Hun burde sette pris på den mannen som elsker henne.

Men mobilbruk - hvor går grensa og hvor er gråsonene?

[Shea]

Jeg svarer og har fra vi hadde vært sammen i 2-3 mnd svart tlf hans når han selv ikke kunne svare.

Han fikk alle beskjedene og det brydde meg ikke det døyt om det var veninner eller damer som ringte.

Det er jo meg han er sammen med.

Om andre synes det er dumt at jeg svarer hans tlf. så er det dem sitt problem. Vi (jeg og mannen) er enige om at d er greit. Han svarer min tlf så vi er lik på det.

[Goosebump]

Vi svarer på hverandres tlf hvis den andre står i dusjen, er ute en tur o.l. Ingen av oss har problemer med det så lenge man får beskjed om hva det gjaldt.

[Gjest Gjest]

Jeg vet jeg "får lov" å svare på samboerns mobil om han er utilgjengelig akkurat da, i hvert fall når det er fra folk begge vet hvem er. Er det ukjent nr eller noen jeg ikke vet hvem er pleier jeg ikke ta den, blant annet fordi det kan være folk han har å gjøre med på jobb (taushetsplikt o.l).

Jeg sjekker aldri meldingene hans, han sjekker aldri mine. Det synes jeg er en grei ordning ettersom det hender folk skriver litt personlige ting, og ikke alle venner er felles venner.

jeg synes egentlig ikke det er så rart om man lar samboer/kjæreste ta telefonen for en om man er i dusjen (og det hender det jo man er). Man trenger ikke være spesielt sjalu av seg av den grunn. Men hvis personen du ringte til ikke ringer igjen - og mest sannsynlig ikke har fått beskjed om at du har ringt, da er det noe rart...

[Gjest Gjest]

vi svarer og leser hverandres meldinger.. vi har ingenting og skjule eller være redd for og vise til hverandre..

[Gjest Donna]

Nei, jeg svarer aldri mannens mobiltelefon - han tar aldri min heller - de telefonene dreier seg stort sett om jobb.

Men vi har en fast-telefon som tas av den som står nærmest når den ringer.

[Gjest Gjest]

En telefon er en telefon! Noe mekanisk leamikk som folk bruker for å kommunisere, og ringer det, ja så svarer jeg! Da sier jeg "hei det er **** han sitter på dass.. eller dusjer.... eller forsvant ut av døra. kan jeg ta beskjed eller be ham ringe opp...?"

Med mindre det er svigerfan som ringer. Da kan den bare ligge der og ringe....!

Han derimot, er faen så irriterende. Han tar opp telefonen min som remjer og bærer seg, og løper for å finne meg istedet for å bare TA den og stoppe det helvetes spetaklet... og jeg HAR nummerviser og han KJENNER alle på lista... rar mann.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg er enige med dere i at det er greit. Men er det greit???

For meg er det greit at kjæresten min ser hvem som ringer og jeg ber han hente telefonen til meg, i stedet for å krype ut av dyna selv, når han er våken og jeg i halvsøvne... (han ville aldri gjort det uten at jeg hadde oppfordra han til det...)

Men for mange er det ikke greit. Det står stadig vekk her på samliv på kg at mobilen er en slags "hellig ku"...

Jeg hadde en eks som var så frekk å ta min mobil da den ringte og svarte frekt til en barndomsvenn av meg at: - Hvem er du?!!!

- før han overrakte meg telefonen...

Etter det ringte aldri min barndomsvenn tilbake. Han hørte tonefallet til eksen min og ville ikke lage problemer for meg, sa han senere...

Når ekser og min kjæreste nå får telefoner, orker jeg ikke engang se hvem sitt nummer som står på displayet. Jeg sier bare at det ringte mens du var i dusjen. Jeg velger å stole på folk, (mannfolk også... ) - men om jeg vet han venter en viktig telefon, så har vi en avtale og da tar jeg den heller ikke, men ber han skru av dusjen...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Dvs at om han venter en viktig telefon, så har vi ikke en usynlig avtale, men jeg har sett så mye rart ang. mobilbruk gjeldende en eks av meg...(han jeg nevnte) at jeg har gitt opp å forsøke kontrollere andre via dems mobil...

[Susan Sto Helit]

Svarer hans tlf. hvis han er tilgjengelig og jeg vet hvem den som ringer er. Tror ikke hans kamerater har noe problem med det. (Sjelden det skjer uansett. Han kan da som regel ta egen tlf.) Meldinger gir jeg beskjed om, men leser dem ALDRI! Med mindre han ber med om det.

Regner med han gjør det samme for meg.

Personer jeg ikke kjenner svarer jeg ikke, for det kan kanskje føles ubehagelig for dem. Da kan de heller legge igjen en beskjed, så kan han ringe dem opp senere. Vi skal da ikke være tilgjengelige 24/7 bare for at vi har mobil?

[Gjest Piper]

Dette blir jo verre og verre, for hvorfor i all verden skal en mobiltelefon være så privat at ikke samboer/kone skal kunne svare i den? Beklager, men den dagen min mann hadde nektet meg å svare mobilen sin, var den dagen jeg sa ha det bra til han.

PC er heller ikke privat her i huset, og vil aldri bli det heller. Vi har fullstendig tilgang til alt, og det inkluderer mailene til hverandre. Den dagen vi MÅ ha noe hemmelig for den andre, er den dagen vårt forhold er over. Det er ikke dermed sagt at vi leser hverandres mailer ol, men vi har et så åpent forhold at ingen av våre mailer er så privat at ikke den andre kan lese de.

Om en mobiltelefon skal bli så privat at partneren ikke kan svare i den, da lurer jeg virkelig på hva folk har å skjule. For hvorfor skal det ellers være så farlig om partneren svarer i den? Min mann bruker sin i jobbsammenheng også, men den er fortsatt ikke "of limit" for meg.

[hecuba]

Jeg svarer kun mobilen hans dersom han har bedt meg om det(fordi han er opptatt eller borte).

Endret 2. mars 2006 av hecuba

[Gjest vimse]

Jeg svarer i hans, hvis han ikke er i nærheten osv, og omvendt. Bryr meg katta hvem som ringer, han likeså.

[Gjest Gjest]

Dette blir jo verre og verre, for hvorfor i all verden skal en mobiltelefon være så privat at ikke samboer/kone skal kunne svare i den? Beklager, men den dagen min mann hadde nektet meg å svare mobilen sin, var den dagen jeg sa ha det bra til han.

PC er heller ikke privat her i huset, og vil aldri bli det heller. Vi har fullstendig tilgang til alt, og det inkluderer mailene til hverandre. Den dagen vi MÅ ha noe hemmelig for den andre, er den dagen vårt forhold er over. Det er ikke dermed sagt at vi leser hverandres mailer ol, men vi har et så åpent forhold at ingen av våre mailer er så privat at ikke den andre kan lese de.

Om en mobiltelefon skal bli så privat at partneren ikke kan svare i den, da lurer jeg virkelig på hva folk har å skjule. For hvorfor skal det ellers være så farlig om partneren svarer i den? Min mann bruker sin i jobbsammenheng også, men den er fortsatt ikke "of limit" for meg.

←

(nå tviler jeg på om du alltid mener alt du sier, men svarer likevel)

Å "nekte" noen/samboer å svare i mobilen min synes jeg ikke nødvendigvis trenger å være så galt, selv om jeg ikke gjør det. Om man trenger å tviholde på og gjemme mobilen for å hindre den andre i å kikke og snoke er det selvsagt noe muffens - enten har man en sjalu kjæreste, eller noe å skjule. Men i en del tilfelle er det ikke slik at det er alle bekjente av den ENE som føler seg komfortable med å snakke med den ANDRE.

En god grunn er om man kan bli oppringt av folk som gjennom jobb er beskyttet av taushetsplikt, som kanskje er pasienter/klienter i en utsatt situasjon. Da er det IKKE greit at samboer/ektefelle e.l har fri tilgang på behandlers mobil...

Jeg vet ikke helt hva du legger i fri tilgang på "alt". Samboeren og jeg har hver vår pc, og de er ikke passordbelagt, men vi bruker likevel ikke hverandres maskiner. Jeg hadde også blitt irritert om han kikket gjennom alt på min maskin - være seg dokumenter jeg har laget selv, eller mailer. Særlig mailer - de er tross alt fra andre osm i hvert fall ikke vil at "fremmede" skal lese dem, noe er også veldig privat (fra avsenders side).

Utover det gjemmer vi ikke ting for hverandre - mobilene ligger "ubevoktet" og kan i teorien sjekkes av den andre, men vi gjør det ikke av respekt både for hverandre og de som sender oss beskjeder/meldinger/mailer. Vi leser jo ikke hverandres private post heller.

[Gjest Piper]

(nå tviler jeg på om du alltid mener alt du sier, men svarer likevel)

Å "nekte" noen/samboer å svare i mobilen min synes jeg ikke nødvendigvis trenger å være så galt, selv om jeg ikke gjør det. Om man trenger å tviholde på og gjemme mobilen for å hindre den andre i å kikke og snoke er det selvsagt noe muffens - enten har man en sjalu kjæreste, eller noe å skjule. Men i en del tilfelle er det ikke slik at det er alle bekjente av den ENE som føler seg komfortable med å snakke med den ANDRE.

En god grunn er om man kan bli oppringt av folk som gjennom jobb er beskyttet av taushetsplikt, som kanskje er pasienter/klienter i en utsatt situasjon. Da er det IKKE greit at samboer/ektefelle e.l har fri tilgang på behandlers mobil...

Jeg vet ikke helt hva du legger i fri tilgang på "alt". Samboeren og jeg har hver vår pc, og de er ikke passordbelagt, men vi bruker likevel ikke hverandres maskiner. Jeg hadde også blitt irritert om han kikket gjennom alt på min maskin - være seg dokumenter jeg har laget selv, eller mailer. Særlig mailer - de er tross alt fra andre osm i hvert fall ikke vil at "fremmede" skal lese dem, noe er også veldig privat (fra avsenders side).

Utover det gjemmer vi ikke ting for hverandre - mobilene ligger "ubevoktet" og kan i teorien sjekkes av den andre, men vi gjør det ikke av respekt både for hverandre og de som sender oss beskjeder/meldinger/mailer. Vi leser jo ikke hverandres private post heller.

←

Jeg forstår fortsat tikke hvorfor du svarer på mitt innlegg, for jeg mener fortsatt det jeg skrev. Partneren vil jo ikke finne ut noe særlig om en perosn som ringer, så jeg forstår liksom ikek hvor det tashetsbelagte liksom skal komme inn. Mener du at det er å bryte taushetsplikten sin at andre svarer i telefonen, bør jobben fikse en egen telefon til personen og denne blir da bare brukt i jobbsammenheng.

Egentlig sier vi det samme, foruten mobilen da. For jeg mener også man skal respektere den andres privatliv, men anser ikke en mobiltelefon for å være av den private sorten. Mail er privat, og vi leser ikke hverandres mailer.

[Gjest Jalileh]

Dette blir jo verre og verre, for hvorfor i all verden skal en mobiltelefon være så privat at ikke samboer/kone skal kunne svare i den? Beklager, men den dagen min mann hadde nektet meg å svare mobilen sin, var den dagen jeg sa ha det bra til han.

←

"Hvaaaa? Har jeg etter i så mange år trodd at jeg alltid har kunnet svart i din mobil, men så er det ikke sånn allikevel? Nei nå går jeg altså. Jeg vil skilles!!"

[Susan Sto Helit]

(nå tviler jeg på om du alltid mener alt du sier, men svarer likevel)

Å "nekte" noen/samboer å svare i mobilen min synes jeg ikke nødvendigvis trenger å være så galt, selv om jeg ikke gjør det. Om man trenger å tviholde på og gjemme mobilen for å hindre den andre i å kikke og snoke er det selvsagt noe muffens - enten har man en sjalu kjæreste, eller noe å skjule. Men i en del tilfelle er det ikke slik at det er alle bekjente av den ENE som føler seg komfortable med å snakke med den ANDRE.

En god grunn er om man kan bli oppringt av folk som gjennom jobb er beskyttet av taushetsplikt, som kanskje er pasienter/klienter i en utsatt situasjon. Da er det IKKE greit at samboer/ektefelle e.l har fri tilgang på behandlers mobil...

Jeg vet ikke helt hva du legger i fri tilgang på "alt". Samboeren og jeg har hver vår pc, og de er ikke passordbelagt, men vi bruker likevel ikke hverandres maskiner. Jeg hadde også blitt irritert om han kikket gjennom alt på min maskin - være seg dokumenter jeg har laget selv, eller mailer. Særlig mailer - de er tross alt fra andre osm i hvert fall ikke vil at "fremmede" skal lese dem, noe er også veldig privat (fra avsenders side).

Utover det gjemmer vi ikke ting for hverandre - mobilene ligger "ubevoktet" og kan i teorien sjekkes av den andre, men vi gjør det ikke av respekt både for hverandre og de som sender oss beskjeder/meldinger/mailer. Vi leser jo ikke hverandres private post heller.

←

Enig med det meste av dette!

Vi har hver vår data, og bruker i hovedsak bare vår egen. Det er alikevel ingen av oss som har noe problem med at den andre "skal bare" på den andres maskin, for det i noen situasjoner er mest praktisk. Nå regner jo jeg med at han ikke leser mine mailer, selv om han kan, ettersom jeg ikke gjør dette mot han. Dette går kun på tilliten oss imellom. Samme med brev og SMS.

Synes det å forlange fullt innsyn i mail, brev og SMS er litt mye forlangt. Hadde blitt sint om jeg ble NEKTET, for da ville det vært noe rart et sted.

Svarer ikke på hans tlf av respekt for de i andre enden, ikke fordi han ikke lar meg. Vet mange av mine venninner ville blitt "satt ut" av å bli "konfrontert" med han hvis de forsøkte å ringe meg. De forventer faktisk at hvis jeg ikke kan svare så ringer jeg dem opp. (Men mindre han må hente tlf. for meg. Da svarer han så klart kort at de må vente et øyeblikk.)

[Gjest Donna]

Dette blir jo verre og verre, for hvorfor i all verden skal en mobiltelefon være så privat at ikke samboer/kone skal kunne svare i den? Beklager, men den dagen min mann hadde nektet meg å svare mobilen sin, var den dagen jeg sa ha det bra til han.

PC er heller ikke privat her i huset, og vil aldri bli det heller. Vi har fullstendig tilgang til alt, og det inkluderer mailene til hverandre. Den dagen vi MÅ ha noe hemmelig for den andre, er den dagen vårt forhold er over. Det er ikke dermed sagt at vi leser hverandres mailer ol, men vi har et så åpent forhold at ingen av våre mailer er så privat at ikke den andre kan lese de.

Om en mobiltelefon skal bli så privat at partneren ikke kan svare i den, da lurer jeg virkelig på hva folk har å skjule. For hvorfor skal det ellers være så farlig om partneren svarer i den? Min mann bruker sin i jobbsammenheng også, men den er fortsatt ikke "of limit" for meg.

←

Både min og min manns telefon betales av våre respektive jobber - det er stort sett jobb-telefoner som kommer dit - derfor svarer vi ikke på hverandres telefoner. De er altså ikke private - det er tjenestetelefoner ... Ser ikke helt noen grunn til å svare den andres telefoner - alle jeg kjenner bruker mobilsvar aktivt og ringer tilbake når de blir bedt om det.

Noen må bare tillegge andre beskyldniger som absolutt ikke har rot i virkeligheten Ingen som nekter den andre å ta den andres telefon - men jeg synes det er uhøflig overfor den som ringer.

Piper - tar du mobiltelefonen til personen på nabokontoret også om den ringer og vedkommende ikke er til stede?

[LilleBille]

Synes det er helt normalt at man svarer på hverandres telefon - om vedkommende ikke er i nærheten. Kan ikke forstå at den skal være så utrolig privat.

Synes også at det bør være helt naturlig at partner kan låne/se på telefonen - men er det helt åpent - er det veldig sjelden noe behov for det.

De gangene jeg vet om hvor det har blitt et problem - eller telefonen har blitt "veldig privat" - har det alltid vært noe lureri på gang.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår fortsat tikke hvorfor du svarer på mitt innlegg, for jeg mener fortsatt det jeg skrev. Partneren vil jo ikke finne ut noe særlig om en perosn som ringer, så jeg forstår liksom ikek hvor det tashetsbelagte liksom skal komme inn. Mener du at det er å bryte taushetsplikten sin at andre svarer i telefonen, bør jobben fikse en egen telefon til personen og denne blir da bare brukt i jobbsammenheng.

←

Dersom partneren ikke har en ren tjenestetelefon, men kan motta jobbrelaterte telefoner på mobilen, så vet jeg ikke om det regnes som brudd på taushetsplikten om JEG tar telefonen - jeg er jo ikke pålagt denne loven, når det er partneren min sin jobb. MEn det er fortsatt slik at identiteten til den som ringer blir avslørt, noe som ikke akkurat er så kult i en del situasjoner. Det er en grunn til at helsepersonell og behandlere ikke skal hilse FØRST på pasientene sine når de møter dem på gata, feks.

Men når det gjelder annen bruk av mobilen er det vel opp til de enkelte; om man utelukkende bruker mobilen til kjappe beskjeder til "overflatiske" bekjente/kolleger er det sikkert ikke noe problem f eks at begge leser meldingene til hverandre. Og å ta telefonen når det ringer og samboeren min er i dusjen, det hender det jeg gjør - men jeg ser an hvem som ringer, faktisk. Det tror jeg han også gjør.

Ellers enig i at "åpent, men privat" er den beste løsninga på ting (selv om vi ikke har hverandres mailpassord er ingen av oss i en slik situasjon at vi logger oss av hele tida, liksom. Det går på tillitt, både at man ikke trenger å sjekke, og at man ikke bruker mye energi på å skjule)