Blir «forelskelsen» i barnet mindre intens med årene?

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på snart ett år, og i mangel av bedre ord føler jeg meg «forelsket» i henne. Jeg blir helt beruset av å se på henne, dagen lang - uansett hvor krevende det er å være mor. 

Avtar denne følelsen noe etter hvert som barnet blir større? Er det bare litt ekstra nå siden hun er en søt baby? Er det litt som i et forhold, at man er hormonell og på en sky, men at kjærligheten så går over til en annen type kjærlighet - en like sterk/sterkere men mindre berusende? 

Anonymkode: cc036...d74

[AnonymBruker]

Jeg syns det gikk over i en annen fase. Følelsene er like sterke, men dypere kanskje? 

Anonymkode: 22845...aa9

[AnonymBruker]

Det er noe annet når barnet blir en trassen tenåring eller er i preteen alderen.

Men følelsene for barnet ditt er jo der, selv om du har en hormonbombe i huset en periode.

Anonymkode: cef30...7be

[AnonymBruker]

Min er 2,5 nå og ja, den berusende følelsen faser ut med trassen. Jeg ELSKER ungen min intenst, men får ikke lengre sommerfugler i magen av glede over hvor fin hun er og hvor heldig jeg er som er mammaen hennes. 

Anonymkode: ec7a6...420

[AnonymBruker]

Elsker barnet mitt men føler egentlig aldri at jeg har kjent det på den måten som dere beskriver 😕 Men så er jeg nok litt mer "flat" følelsesmessig enn andre.. Men har jo blitt betatt/forelsket i gutter og menn før, men det var jo veldig annerledes følelse for meg..

Anonymkode: 5a5a5...c01

[AnonymBruker]

Jeg kan fortsatt få den følelsen, jentene er 18 og 13, men det er en egen babyberuselse, helt klart. Vi har fått en ny baby i familien og jeg får nesten cuteness aggression, han er sååå søøøt 😄

Anonymkode: e6683...7f0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på den følelsen enda, og jenta mi er 23 år 😅

Anonymkode: cddaa...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er noe annet når barnet blir en trassen tenåring eller er i preteen alderen.

Men følelsene for barnet ditt er jo der, selv om du har en hormonbombe i huset en periode.

Anonymkode: cef30...7be

Samme opplevelse, jeg var stupforelsket i vår første. Elsker henne fortsatt over alt, men følelsen av forelskelse begynte å dempes litt rundt 6-års trassen kan man si. Da innså jeg at småbarnstiden var forbi for godt og at det ikke var noen vei tilbake. 

Anonymkode: a8baf...e79

[AnonymBruker]

Den følelsen kjenner jeg godt. Kunne gråte av å se på ungene da de var små babyer. Og forelska-følelsen varte i tiden da de var babyaktige. Er enda «betatt» av minste som er snart fire. Men den intense følelsen dabber av. Kjenner på sterke følelser for de store ungene hvis de sover søtt eller gjør noe fint for andre. Eller hvis de er morsomme eller triste. Ikke som da de var små og alt de gjorde var helt fantastisk. 

Anonymkode: d4605...eba

[Hippogriff]

For min del har det aldri gått over. Mine barn er ungdommer/unge voksne. Syns de er verdens fineste 🥰 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Min er 2,5 nå og ja, den berusende følelsen faser ut med trassen. Jeg ELSKER ungen min intenst, men får ikke lengre sommerfugler i magen av glede over hvor fin hun er og hvor heldig jeg er som er mammaen hennes. 

Anonymkode: ec7a6...420

Samme her. Min følges opp pga mulig ADHD også, så en ganske krevende unge som tapper veldig mye krefter. Elsker selvfølge barnet, men den "forelskelsen" la seg rundt 2-årsalderen.

Anonymkode: f20da...159

[AnonymBruker]

For min del gikk det over. Elsker dem over alt på jord. Men den enorme beskyttertrangen man har for dem når de er helt små den forsvant litt med årene. 

Selv om jeg selvfølgelig kjenner løvemamman kommer frem hvis de står i fare eller blir plaget eller ikke har det bra ❤️

Men jeg liker at de greier seg selv og er selvstendige. Har ikke det store behovet for å være sammen med dem konstant sånn jeg hadde det da de var helt små. 

Anonymkode: 8866f...652

[AnonymBruker]

Må legge til at mine er 17, 18 og 19 år gamle

Anonymkode: 8866f...652

[snillOnkel]

Fram til ca 5 års alder kunne jeg sitte og sniffe dem på håret som en narkoman. 

[Arkana]

Hippogriff skrev (13 timer siden):

For min del har det aldri gått over. Mine barn er ungdommer/unge voksne. Syns de er verdens fineste 🥰 

Enig. Jeg synes barna mine er verdens fineste og jeg er uendelig stolt av dem og kjenner ofte på nettopp den berusende lykken over hvor flotte mennesker de er. Det er jo annerledes enn å beundre en liten baby som sover, men følelsene er ikke mindre sterke, jeg vil heller si tvert i mot fordi det er når de er store at man ser hvilke spor de etterlater seg og hvor mye godt de tilfører livet og menneskene rundt dem.

[AnonymBruker]

Hvor vanlig er denne forelskelsen? Er det noen som har fått det med noen av barna men ikke alle?

Anonymkode: 36f9f...f4a

[Josephine]

Jeg ble/blir nesten mer og mer forelsket i mine, jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor vanlig er denne forelskelsen? Er det noen som har fått det med noen av barna men ikke alle?

Anonymkode: 36f9f...f4a

Har hatt det med alle mine, og den forelskelsen har en kraft og en intensitet jeg aldri har opplevd for noen mann, inkl barnas far. 

Har lest et sted at naturen har gjort tenåringer så krevende så mammaene ikke skal dø av kjærlighetssorg når den siste resten av navlestrengen ryker når ungdommen flytter ut og starter eget liv. 

Anonymkode: 9952f...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har hatt det med alle mine, og den forelskelsen har en kraft og en intensitet jeg aldri har opplevd for noen mann, inkl barnas far. 

Har lest et sted at naturen har gjort tenåringer så krevende så mammaene ikke skal dø av kjærlighetssorg når den siste resten av navlestrengen ryker når ungdommen flytter ut og starter eget liv. 

Anonymkode: 9952f...e5b

Jeg har to barn og aldri opplevd dette ser du. Mulig noen bare er laget for å få barn mer enn andre. Jeg ble egentlig bare mer og mer glad i barna jo eldre de ble, men aldri kjent noe lignende forelskelse.

Anonymkode: 36f9f...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har to barn og aldri opplevd dette ser du. Mulig noen bare er laget for å få barn mer enn andre. Jeg ble egentlig bare mer og mer glad i barna jo eldre de ble, men aldri kjent noe lignende forelskelse.

Anonymkode: 36f9f...f4a

Veldig rart, for jeg er ikke et følelsesmenneske og var forsåvidt ikke den perfekte småbarnsmor heller (jeg synes egentlig barn under fem - seks er litt kjedelige og krevende), så kanskje forelskelsen var nødvendig for at jeg skulle knytte meg nok til barnet, og i tillegg orke å få flere av dem? Kanskje det er de uten det store naturlige morsanlegget som forelsker seg dypest?

Anonymkode: 9952f...e5b