Angst av gaver, både å gi og få

[AnonymBruker]

Dette er litt "off my chest", for jeg trenger bare å høre at noen andre også har det slik. 

Jeg får altså noe vanvittig til angst av gaver! Når jeg skal kjøpe noe til noen så blir det bare tull og frem og tilbake og om og om igjen. Jeg bruker mye energi på dette, til det punktet at jeg blir kvalm og dissosierer. Tankene som kommer er at jeg vil dumme meg ut, at mottaker skal skjønne at jeg ikke kjenner dem (skikkelig), eller at gaven skal være teit. Er jeg til stede når de åpner, så vil jeg helst ikke se på de, for jeg er redd for å feiltolke og alt føles så kunstig. 

Likens hvis jeg skal få gaver. Kaldsvetter nesten når gaven kommer fram, og kan føle meg helt på gråten. Jeg blir som en robot, og vet ikke hvordan jeg skal åpne, hvilket ansiktuttrykk jeg skal ha, om jeg skal si noe eller om jeg skal gi klem til giveren. 

Denne angsten har nå smittet over på andre. Altså, de får ikke gave-angst, men jeg har det på vegne av dem. Særlig når det kommer til min nærmeste familie. Tror ikke de ser at jeg sliter med dette, og har heller ikke fortalt det til dem sånn direkte. De vet at jeg ikke liker å kjøpe gaver, og helst vil at de skal fortelle meg akkurat hva det er de vil ha (og aller helst være med i butikken og plukke det ut). Slik er det den andre veien også. Jeg vil helst peke ut akkurat hva jeg vil ha, så vet jeg hva som er innenfor papiret. 

Jeg liker jo egentlig å gi gaver, særlig til mine barn og samboer. Skjønner også at dette kan være ødeleggende, at de kanskje helst vil bli overrasket over hva de får, og også for de som vil gi meg noe. Har hatt det slik så lenge jeg kan huske, og det har ikke blitt bedre med årene. Gleder meg til den 25. desember, og gruer meg allerede til neste bursdag. (Og nei, jeg lurtitter ikke på gavene til jul.)

Anonymkode: 8145d...277

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg har det ikke like ille som deg men gaver er og blir en vanskelig ting for meg også.

Det verste for meg er at jeg heller ikke greier å glede meg over gaver jeg får, jeg stresser over egne reaksjoner, tanker og følelser og ilegger gavene mye større betydning enn de har, jeg overtenker rett og slett alle aspekt. 

For min del hjelper det å stoppe tankene, nekte de å gå på repeat og gjøre ulike mentale øvelser for å unngå å disassosiere eller spinne avgårde i tankekaos. Jeg tvinger meg selv til å være tilstede i øyeblikket og jeg jobber mye med å akseptere at det er lov å være ambvialent. Det er ingen krise eller fare med gaver.
Ingenting farlig kan skje av å velge feil.

Om noen andre er misfornøyde er det deres ansvar å kommunisere dette, det er ikke mitt ansvar å gjøre alle til lags.

Anonymkode: 1757f...3fa

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Det henger nok sammen med sosial angst og lav selvfølelse. Jeg er fullstendig avhengig av ønskelister for å være sikker på at jeg gir noe vedkommende ønsker seg. Jeg utsetter også det å kjøpe gaver og føler nesten som det er en eksamen jeg skal opp til. Samme type prestasjon. Jeg kjøper også som regel mer enn hva som er nødvendig fordi jeg er så redd for at det skal virke som for lite. Men så blir jeg usikker på om de får dårlig samvittighet av at de dermed gir mindre enn meg. Det er tusen tanker som kverner rundt i hodet samtidig (slik det som regel alltid er for min del), og det er skikkelig utmattende.

Anonymkode: a7d74...78d

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik. Tenker det er en blanding av sosial angst og å ha opplevd å bli kjeftet på som barn eller bli straffet når man ikke viste riktig reaksjon.

Anonymkode: 5a6dd...6b5

[AnonymBruker]

Dette er en av grunnene til at jeg ikke liker jul, og at jeg har sluttet å feire. Jeg får ikke angstanfall, men jeg føler så sterkt ubehag rundt hele prosessen. Mest med å få, hater å ha alles øyne på meg når jeg pakker opp. Vet ikke hvorfor, det er nok en blanding av flere ting; redd for å ikke like det jeg får og ikke klare å skjule det (let´s face it, noen gir mye rart), jeg føler meg verdiløs og ikke fortjener gaver, og at jeg kanskje er såpass frakoblet og klarer ikke føle julegleden som andre gjør. 

Anonymkode: a63d3...5d2

[Omine]

Jeg kjenner meg helt igjen. Hater alt med jula og det pakkekaoset gjør det bare enda værre. Jeg får så presentasjonsangst av at gaven jeg gir ikke skal være bra nok eller riktig nok til den personen. Jeg får også helt noia av at andre skal se at jeg pakker opp en gave. Liker ikke å være midtpunktet når man pakker opp gaven. Det har alltid vært sånn her også når jeg har bursdag. Vet ikke hvorfor det er sånn.