Jeg synes det er vanskelig å være i forhold

[mrsbiotherm]

Jeg og typen har vært sammen i snart 2 år og rundt 30 år begge to. 

 

Han vil kun gjøre ting som interesserer han. Det er også OK. Han har historikk med litt høyt forbruk av rus (cannabis, lsd etc). Jeg har såvidt rørt cannabis i mitt liv på tur til Amsterdam og fester/drikker nesten aldri.  Jeg informerte om dette i bli kjent-fasen at jeg er i mot dette, han informerte ikke om sitt bruk. Dette har vært et problem.

Jeg sliter med sjalusi. Jeg tror ikke han kommer til å være fysisk utro med meg, men jeg sliter med å høre at han kan ha flørtende tone til andre (han har sagt det er litt personligheten hans) og snakker regelmessig med kvinnelig kollega på snap. Denne utryggheten har fått meg til å ville gå, men prøver å stole på han og jobbe med meg selv. Er bare så redd for å lene meg på han og så finne ut av det etterpå, for det er så skadelig for psyken min (skjedde i mitt lengste forhold)

 

Han orker ikke hjelpe meg. Jeg er en person med mye futt, har ofte prosjekter på gang. I fjor pusset jeg opp leiligheten min og spurte ca en gang i uken om hjelp til å bære de tyngste tingene. Han tilbudte seg aldri å hjelpe ellers og gav også tydelig uttrykk for at han ikke ville hjelpe meg de gangene jeg spurte heller. Det kræsjet alltid med at han var sliten, det var kø i trafikken, han skulle game

 

Jeg har ett forhold på 3 år bak meg og et forhold på 1 år.  Ikke mye å skryte av. Men, disse føles så annerledes fra det jeg er i nå.  De har riktignok vært 5 år eldre enn meg, men de har alltid hjulpet meg uten at jeg har bedt om det. Jeg har heller aldri tenkt på meg selv som en person som ber mye om hjelp - tvert i mot..  Mens her føler jeg at jeg er et mas. 

 

Jeg kan ta opp ting, og så begynner han å spørre/snakke om div andre ting midt i setningene mine. Jeg startet i ny jobb og han spurte hvordan det gikk, raskt, og så begynte han å snakke om noe helt annet. Jeg rakk ikke si noe. Jeg føler noen ganger at han snakker bare for å få snakke selv.  Én gang tok jeg opp noe som hadde påvirket meg kraftig på jobb og svaret hans var «jeg jobber med det der og orker egentlig ikke høre på det akkurat nå» - og han fulgte det aldri opp. Jeg har tatt opp alt dette med han, han beklaget seg men var ikke enig. Det hjalp heller ikke.

 

Han er veldig av/på uten at han merker det selv, tror jeg. Én dag er han kjempe kjærlig, fysisk, og mens andre dager rører han såvidt ved meg, føles nesten som han ikke enser meg.

 

Jeg er mye fart og mas og kjas, sprudlende og tullete. Distré. Tidligere kjærester har på en måte alltid «passet på meg». De samler alle trådene og har latt meg være den jeg er, og bare ledd av det. Mister telefonen hvert 5 minutt, men det har på en måte alltid vært meg. Jeg er alltid i jobb, god i jobben og relativt god med økonomi, Tidligere kjærester har vært rolige og ordentlige, mens jeg den tullete og teite. I mitt nåværende forhold føler jeg nesten vi er to ungdommer - han vil ha en mamma og jeg vil ha en trygghet. Jeg prøver å manøvre meg rundt, men synes det er vanskelig.

 

noen som startet sånn og hvordan ble tingene videre?

Endret 6 timer siden av mrsbiotherm

[AnonymBruker]

mrsbiotherm skrev (2 minutter siden):

 

Jeg og typen har vært sammen i snart 2 år og rundt 30 år begge to. 

 

Han vil kun gjøre ting som interesserer han. Det er også OK. Han har historikk med litt høyt forbruk av rus (cannabis, lsd etc). Jeg har såvidt rørt cannabis i mitt liv på tur til Amsterdam og fester/drikker nesten aldri.  Jeg informerte om dette i bli kjent-fasen at jeg er i mot dette, han informerte ikke om sitt bruk. Dette har vært et problem.

Jeg sliter med sjalusi. Jeg tror ikke han kommer til å være fysisk utro med meg, men jeg sliter med å høre at han har flørtende tone til andre (han har sagt det er personligheten hans) og snakker regelmessig med kvinnelig kollega på snap. Denne utryggheten har fått meg til å ville gå, men prøver å stole på han og jobbe med meg selv. Er bare så redd for å lene meg på han og så finne ut av det etterpå, for det er så skadelig for psyken min (skjedde i mitt lengste forhold)

 

Han orker ikke hjelpe meg. Jeg er en person med mye futt, har ofte prosjekter på gang. I fjor pusset jeg opp leiligheten min og spurte ca en gang i uken om hjelp til å bære de tyngste tingene. Han tilbudte seg aldri å hjelpe ellers og gav også tydelig uttrykk for at han ikke ville hjelpe meg de gangene jeg spurte heller. Det kræsjet alltid med at han var sliten, det var kø i trafikken, han skulle game

 

Jeg har ett forhold på 3 år bak meg og et forhold på 1 år.  Ikke mye å skryte av. Men, disse føles så annerledes fra det jeg er i nå.  De har riktignok vært 5 år eldre enn meg, men de har alltid hjulpet meg uten at jeg har bedt om det. Jeg har heller aldri tenkt på meg selv som en person som ber mye om hjelp - tvert i mot..  Mens her føler jeg at jeg er et mas. 

 

Jeg kan ta opp ting, og så begynner han å spørre/snakke om div andre ting midt i setningene mine. Jeg startet i ny jobb og han spurte hvordan det gikk, raskt, og så begynte han å snakke om noe helt annet. Jeg rakk ikke si noe. Jeg føler noen ganger at han snakker bare for å få snakke selv.  Én gang tok jeg opp noe som hadde påvirket meg kraftig på jobb og svaret hans var «jeg jobber med det der og orker egentlig ikke høre på det akkurat nå» - og han fulgte det aldri opp. Jeg har tatt opp alt dette med han, han beklaget seg men var ikke enig. Det hjalp heller ikke.

 

Han er veldig av/på uten at han merker det selv, tror jeg. Én dag er han kjempe kjærlig, fysisk, og mens andre dager rører han såvidt ved meg, føles nesten som han ikke enser meg.

 

Jeg er mye fart og mas og kjas, sprudlende og tullete. Distré. Tidligere kjærester har på en måte alltid «passet på meg». De samler alle trådene og har latt meg være den jeg er, og bare ledd av det. Mister telefonen hvert 5 minutt, men det har på en måte alltid vært meg. Jeg er alltid i jobb, god i jobben og relativt god med økonomi, Tidligere kjærester har vært rolige og ordentlige, mens jeg den tullete og teite. I mitt nåværende forhold føler jeg nesten vi er to ungdommer - han vil ha en mamma og jeg vil ha en trygghet. Jeg prøver å manøvre meg rundt, men synes det er vanskelig.

 

noen som startet sånn og hvordan ble tingene videre?

Undrer meg litt på hvorfor det ble slutt med de flotte snille eksene dine egentlig,de var jo mye bedre enn din nåværende kjæreste og det skriver du jo selv også.

Normalt sett går man opp ikke ned i gradene,her har du en kjæreste som jeg vil påstå er lite attraktiv på ALLE måter.

Han hadde vært min eks i morgen. Forlat han!

Anonymkode: 4fe2e...956

[mrsbiotherm]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Undrer meg litt på hvorfor det ble slutt med de flotte snille eksene dine egentlig,de var jo mye bedre enn din nåværende kjæreste og det skriver du jo selv også.

Normalt sett går man opp ikke ned i gradene,her har du en kjæreste som jeg vil påstå er lite attraktiv på ALLE måter.

Han hadde vært min eks i morgen. Forlat han!

Anonymkode: 4fe2e...956

Utviklet seg vold i ene og andre forsvant følelsene.. tenkt mye på siste forholdet, men følte han fortjente bedre

Endret 6 timer siden av mrsbiotherm

[AnonymBruker]

Han er da ikke noe å samle på… han er en rusmisbruker som kun tenker på seg selv. Det er ikke noe å bygge et forhold på der. 
 

 

Anonymkode: dc734...af9

[AnonymBruker]

Slutt å kast bort tiden din. Han kommer aldri til å få deg til å føle deg trygg. Dette kommer til å eskalere og bli verre for deg.

Anonymkode: 6ee5f...127

[Perle]

Gjør det slutt. Ikke kast bort dine fertile år dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han er da ikke noe å samle på… han er en rusmisbruker som kun tenker på seg selv. Det er ikke noe å bygge et forhold på der. 
 

 

Anonymkode: dc734...af9

Er dessverre enig med dette. 

Anonymkode: 9e381...412

[AnonymBruker]

mrsbiotherm skrev (24 minutter siden):

Utviklet seg vold i ene og andre forsvant følelsene.. tenkt mye på siste forholdet, men følte han fortjente bedre

Har du bearbeidet forholdet med vold? For hvis man ikke bearbeider sånne ting så har man en tendens til å fortsette å havne i dårlige forhold.

Anonymkode: 113e5...758

[Kullsyrevann]

Hvis du kun tiltrekkes mot sånne typer så må du granske deg selv. Hvis ikke bryter du aldri sirkelen. Forhold skal ikke være et forbanna ork, man skal trekke pusten å slappe av når man kommer hjem til partneren. Det er viktig for hverdagen, og faktisk immunforsvaret. Hele kroppen din avhenger av harmoniske og trygge relasjoner.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort det slutt. Å involvere seg med rusmisbrukere er for tenårene og starten av tjueårene. Da kan man gå på noen smeller og finne seg sjæl. Etter det er det null rom for idioter, det er for mye på spill.

Dump den taperen. Du er for god for han, og det vet du nok innerst inne. 

[Perfume]

Hvorfor er du sammen med han? 

[AnonymBruker]

Når du må skrive flere tråder på KG for råd ang ditt kjærlighetsliv... Bare gå din vei. Forhold er ikke vanskelige om du er med rett person.

Anonymkode: f11da...857

[AnonymBruker]

Du er sammen med en egoistisk rusmisbruker som ikke har respekt eller omtanke for deg.

Blir du i et forhold med en slik mann så er du egentlig din egen fiende. Du må finne ut hvorfor du er sammen med en mann som ikke bryr seg om deg, en som ikke respekterer deg, en svært egoistisk rusmisbruker.

Ikke drøy det, kom deg ut av forholdet før jul, blokker ham på alle sosiale medier, gå inn i det nye året uten en slik klamp om foten.

Og som en annen sa, om du ikke har bearbeidet det voldelige forholdet du var i - få hjelp av fagfolk til å bearbeide det, slik at du slipper å kaste bort flere år av livet ditt på slike udugelige "menn".

 

Anonymkode: 9f708...3ed

[AnonymBruker]

mrsbiotherm skrev (3 timer siden):

Jeg og typen har vært sammen i snart 2 år og rundt 30 år begge to. 

 

Han vil kun gjøre ting som interesserer han. Det er også OK. Han har historikk med litt høyt forbruk av rus (cannabis, lsd etc). Jeg har såvidt rørt cannabis i mitt liv på tur til Amsterdam og fester/drikker nesten aldri.  Jeg informerte om dette i bli kjent-fasen at jeg er i mot dette, han informerte ikke om sitt bruk. Dette har vært et problem.

Jeg sliter med sjalusi. Jeg tror ikke han kommer til å være fysisk utro med meg, men jeg sliter med å høre at han kan ha flørtende tone til andre (han har sagt det er litt personligheten hans) og snakker regelmessig med kvinnelig kollega på snap. Denne utryggheten har fått meg til å ville gå, men prøver å stole på han og jobbe med meg selv. Er bare så redd for å lene meg på han og så finne ut av det etterpå, for det er så skadelig for psyken min (skjedde i mitt lengste forhold)

 

Han orker ikke hjelpe meg. Jeg er en person med mye futt, har ofte prosjekter på gang. I fjor pusset jeg opp leiligheten min og spurte ca en gang i uken om hjelp til å bære de tyngste tingene. Han tilbudte seg aldri å hjelpe ellers og gav også tydelig uttrykk for at han ikke ville hjelpe meg de gangene jeg spurte heller. Det kræsjet alltid med at han var sliten, det var kø i trafikken, han skulle game

 

Jeg har ett forhold på 3 år bak meg og et forhold på 1 år.  Ikke mye å skryte av. Men, disse føles så annerledes fra det jeg er i nå.  De har riktignok vært 5 år eldre enn meg, men de har alltid hjulpet meg uten at jeg har bedt om det. Jeg har heller aldri tenkt på meg selv som en person som ber mye om hjelp - tvert i mot..  Mens her føler jeg at jeg er et mas. 

 

Jeg kan ta opp ting, og så begynner han å spørre/snakke om div andre ting midt i setningene mine. Jeg startet i ny jobb og han spurte hvordan det gikk, raskt, og så begynte han å snakke om noe helt annet. Jeg rakk ikke si noe. Jeg føler noen ganger at han snakker bare for å få snakke selv.  Én gang tok jeg opp noe som hadde påvirket meg kraftig på jobb og svaret hans var «jeg jobber med det der og orker egentlig ikke høre på det akkurat nå» - og han fulgte det aldri opp. Jeg har tatt opp alt dette med han, han beklaget seg men var ikke enig. Det hjalp heller ikke.

 

Han er veldig av/på uten at han merker det selv, tror jeg. Én dag er han kjempe kjærlig, fysisk, og mens andre dager rører han såvidt ved meg, føles nesten som han ikke enser meg.

 

Jeg er mye fart og mas og kjas, sprudlende og tullete. Distré. Tidligere kjærester har på en måte alltid «passet på meg». De samler alle trådene og har latt meg være den jeg er, og bare ledd av det. Mister telefonen hvert 5 minutt, men det har på en måte alltid vært meg. Jeg er alltid i jobb, god i jobben og relativt god med økonomi, Tidligere kjærester har vært rolige og ordentlige, mens jeg den tullete og teite. I mitt nåværende forhold føler jeg nesten vi er to ungdommer - han vil ha en mamma og jeg vil ha en trygghet. Jeg prøver å manøvre meg rundt, men synes det er vanskelig.

 

noen som startet sånn og hvordan ble tingene videre?

Dette er ikke mannen du skal dele framtiden med kan jeg bare si🙂Se på det som en god erfaring. Men se fremover..uten ham. Selv om det er vanskelig her og nå.

Jeg hadde en slik som du beskriver kjæresten din. Der og da trodde jeg at jeg elsket ham og han elsket meg. Det var vanskelig å gå selv om forholdet ikke var bra. I dag er jeg samboer på 10 ende året med 2 barn. Grøsser nesten litt når jeg ser tilbake på de 2 årene med eksen der. Grøsser mtp at jeg kunne endt opp med barn sammen med ham..

Anonymkode: 3e648...e87