ME-syk og begravelse.Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en kvinne i 40 årene som er ME-syk.

Et familiemedlem døde for noen dager siden av sykdom. Noe som er veldig trist og leit. Det skal være begravelse i disse dager. Jeg selv er ME syk og har den siste måneden hatt dalende form. Såpass at jeg knapt klarer en tur på butikken. Har tre barn hjemme og det lille overskuddet jeg har blir brukt på de. Jeg har selvfølgelig lyst å delta i begravelsen. Men med reisevei, begravelse og alt det innebærer kommer jeg til å kræsje totalt etterpå.Hva ville dere gjort? Og kommer folk til å skjønne om jeg ikke deltar?

Anonymkode: e5227...c5f

[got2go]

Kondolerer. Kun du vet hva du tåler og ikke, så ikke bry deg om hva folk vil tenke og synes. Klarer du ikke å gå, så holder du deg hjemme. Den døde er ikke der uansett.

[AnonymBruker]

Bruk det du har av overskudd på barna dine. 

Anonymkode: 36a1d...d3a

[Daria]

Det man ikke orker, orket man faktisk ikke. Vi har hatt to dødsfall i familien i år - i den ene var jeg på selve seremonien, men droppet minnesamværet, den andre var så langt unna at det ikke var aktuelt. "Alle" vet at jeg syk, om de ikke har forståelse for at jeg må gjøre de prioriteringene jeg gjør, er det deres problem (og ingen har gitt uttrykk for det ovenfor meg) - det er jeg som må leve med følgene. Ikke press deg for andre meninger og ønsker enn dine egne. 

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde nok pressa meg maks for å delta. Noe annet hadde ikke funka for meg. 

Hva du gjør vet ikke jeg. 

Anonymkode: 4539b...e76

[Perle]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg personlig hadde nok pressa meg maks for å delta. Noe annet hadde ikke funka for meg. 

Hva du gjør vet ikke jeg. 

Anonymkode: 4539b...e76

Dette fungerer så lenge man ikke har ansvar for barn. Med barn så gå det ikke bare ut over en selv.

Bli hjemme. De som ikke skjønner forstår, men de som ikke evner kommer aldri til å gjøre det uansett. 

Endret 2 timer siden av Perle

[AnonymBruker]

Vær der for de levende, altså for barna dine. Den døde bryr seg ikke ❤️

Og ikke hør på tullingen over som ville pressa seg maks. Det er ingenting som er så ødeleggende for noen med ME som det å presse seg maks. Det er også direkte uansvarlig når man har barn å ta seg av.

Anonymkode: bc0b0...40f

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hvem som er død. Er det egne foreldre, svigerforeldre eller søsken strekker man seg lengre enn om det er tante/fetter/grandonkel etc. 

Men du må jo selv kjenne hva som er mulig. Klarer du ikke, så klarer du ikke. Min mor kunne ikke komme i barnebarnets konfirmasjon pga sykdom. Sånn er det dessverre bare. 

Anonymkode: 4cab1...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vær der for de levende, altså for barna dine. Den døde bryr seg ikke ❤️

Og ikke hør på tullingen over som ville pressa seg maks. Det er ingenting som er så ødeleggende for noen med ME som det å presse seg maks. Det er også direkte uansvarlig når man har barn å ta seg av.

Anonymkode: bc0b0...40f

Jeg er tulling for at jeg sa hva JEG ville gjøre? Huff! Er du fjern?

Anonymkode: 4539b...e76

[AnonymBruker]

Den som er død merker ikke om du er der, det er det de som er igjen som gjør. Så da er spørsmålet, hvem av de som er igjen skal få energien din? Barna, eller hva x og y mener om at du deltar eller ikke? Du kan sørge slik du vil, og hedre avdøde helt uten å møte opp i begravelsen. Den sier ingenting om dine følelser eller verdier. 

Anonymkode: 650d6...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Jeg er en kvinne i 40 årene som er ME-syk.

Et familiemedlem døde for noen dager siden av sykdom. Noe som er veldig trist og leit. Det skal være begravelse i disse dager. Jeg selv er ME syk og har den siste måneden hatt dalende form. Såpass at jeg knapt klarer en tur på butikken. Har tre barn hjemme og det lille overskuddet jeg har blir brukt på de. Jeg har selvfølgelig lyst å delta i begravelsen. Men med reisevei, begravelse og alt det innebærer kommer jeg til å kræsje totalt etterpå.Hva ville dere gjort? Og kommer folk til å skjønne om jeg ikke deltar?

Anonymkode: e5227...c5f

Jeg deltok ikke på min bestemors begravelse som var dette året, er rett og slett for syk (også ME). Familien min vet jeg er dårlig og ingen sure miner for det. Min bestemor hadde også forstått at jeg ikke kunne kommet. Man får selvsagt dårlig samvittighet men er man for dårlig så er man for dårlig -man må gjøre kjipe prioriteringer med denne sykdommen -dette er en av de.

Anonymkode: bf20a...922

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ME i mange år, og har gått glipp av veldig mange tilsetninger. Bryllup, bursdager, konfirmasjoner, julefeiringer, og begravelser. Man klarer det man klarer. 

Ingen vits i å bruke energi på dårlig samvittighet, det gjør bare vondt verre. Alle med et visst omløp av empati forstår hvorfor du ikke kommer. Mtp begravelser jeg har gått glipp av så har jeg hatt min egen lille minnestund for personen mens begravelsen pågår. Tenner et lys, tar frem et bilde av personen, lukker øynene, og sier farvel på min måte. 

Anonymkode: 94e28...4f4

[AnonymBruker]

For hva det er verdt: når man har ME så er det helt normalt å ikke kunne delta på bryllup, begravelser, dåp, konfirmasjon, bursdager osv. 

Og det gjør like vondt i sjela hver gang å misse ut. For det er jo ikke slik at du ikke VIL gå, men du kan ikke gå. 

Det du gjør rundt begravelsen nå er at lysten og samvittighet kjemper mot at kroppen ikke kan dra. Det er helt normalt å gjøre. Men realiteten slår inn tidsnok likevel. Kan du ikke dra så kan du ikke dra uavhengig hvor lyst og dårlig samvittighet du har. 

Og ofte er faktisk det beste for alle at du blir hjemme, for du vet aldri hva du møter på både under begivenheten og særlig etter. 

Anonymkode: 1982d...fcb

[AnonymBruker]

Helt uavhengig av om man er ME syk, har andre sykdommer, eller bare rett og slett ikke har overskudd, så er det faktisk lov å ikke komme i begravelse.

 

Skjønner ikke hvorfor dette er noe å diskutere...

Har du ikke overskudd, så har du ikke overskudd.

ME er irrelevant her.

Anonymkode: fe9a2...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er tulling for at jeg sa hva JEG ville gjøre? Huff! Er du fjern?

Anonymkode: 4539b...e76

Jeg og ville presset meg. Det er ikke slik at familiemedlemmer dør hver uke liksom. 

Anonymkode: dd563...e3a

[AnonymBruker]

Nå er det straks jul og du har tre barn som du heller bør prioritere å lage en så god jul som mulig for ❤️

Har også måttet droppe begravelser pga egen sykdom, og som en annen også nevnte, så setter jeg av tid når begravelsen er til å ha en liten rolig minnestund hjemme. Tenner lys, ser på gamle bilder, rolig musikk og tenker tilbake på gode minner. En måte å ta farvel på det også.

 

Anonymkode: d30fe...66c

[AnonymBruker]

Det kommer jo selvsagt an på din relasjon til den døde og om det er andre som kan ta seg av barna hjemme. 

Dersom andre er der og kan ta seg av barna om du krasjer, og du hadde et nært forhold til den døde slik at du selv ønsker å delta i begravelsen, så deltar du. Barna tåler vel at du ikke er der hver eneste dag med de? 
 

Om du ikke deltar pga sykdom, så vil de fleste forstå det. Noen vil jo alltid bitche uansett, men de vil også bitche om du kommer fordi da er du ikke der for barna når du kommer hjem igjen… 

Anonymkode: 06208...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og ville presset meg. Det er ikke slik at familiemedlemmer dør hver uke liksom. 

Anonymkode: dd563...e3a

Bortsett fra at med ME-sykdom som alt er i forverring og nedadgående spiral kan det fort føre til en varig forverring av sykdommen.

Det er det faktisk ikke verdt å risikere, især når en har 3 barn som en i verste fall kan måtte si fra seg omsorgen for.

 

Anonymkode: d30fe...66c

[Jadaomatte]

Kan du ta en telefon til de pårørende? Sende de blomster med noen pene ord?

[Maia70]

Jeg hadde absolutt ikke dratt. De som sier de hadde presset seg har nok ikke de erfaringene du har.