Gå til innhold

Min eksmann setter mine voksne barn opp mot meg? Erfaringer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Yngste barnet er 18 år. Spesielt den ene gutten har gått veldig på lag med faren og påvirker sine to søsken. Fra å hatt et  fint forhold i alle år blir jeg nå revurdert som menneske og alt jeg sier og gjør blir tolket feil.

Jeg skilte meg for syv år siden og barnas far har siden den dag beskrevet meg som et falskt og dårlig menneske.

Det var jeg som ville skilles på grunn av hans lunefulle humør og sinneproblemer.
Jeg tenkte den opprørske  fasen ville gå over. Nå har det vart i to år og jeg er veldig sliten av å veie hvert ord jeg sier i fare for å bli tolket feil og dømt. Det er som de håper å finne noe for å fyre løs.😢

Anonymkode: ff2f1...4aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Har du prøvd å snakke med barna i fredstid? Om at noen ganger fungerer ikke parforhold, og da er det lov å skille seg. Det er ikke sikkert begge i forholdet er enige i det. Dere har deres forhold til pappa, og jeg har mitt. Jeg er glad dere har et nært og godt forhold. Men for meg fungerte det ikke, han var mye sint og hadde lunefullt humør, og det gjorde meg veldig ulykkelig. Så jeg tok den voksne, og faktisk modige, beslutningen om at slik vil jeg ikke ha det. Jeg håper dere vil ta med dere at det er lov å sette grenser for hvordan andre skal få behandle deg. Jeg sier dette nå, fordi dere er store og bør tåle å høre det. Og dere er store nok til å ha to tanker i hodet samtidig; at selv om han er real til dere, så var han ikke det til meg. Skal et forhold fungere, så må det være grunnleggende respekt og oppførsel tilstede. Tenk litt på det jeg nå har sagt, så kan vi snakke mer senere. 
 

Og til det eldste barnet kan du jo si på tomannshånd at du vil han skal slutte å baksnakke deg til søsknene. Og du vil han skal åpne øynene og se hele bildet, ikke bare fra farens perspektiv. Ja, konen hans forlot ham. Det var ikke uten grunn. Hadde han oppført seg bra, så hadde ikke du gått.

Anonymkode: f9bc1...a47

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Og til det eldste barnet kan du jo si på tomannshånd at du vil han skal slutte å baksnakke deg til søsknene. Og du vil han skal åpne øynene og se hele bildet, ikke bare fra farens perspektiv. Ja, konen hans forlot ham. Det var ikke uten grunn. Hadde han oppført seg bra, så hadde ikke du gått.

Anonymkode: f9bc1...a47

Takk. Jeg har forsøkt. Nytteløst. Barn som er vokst opp i anspente skilsmisser har en evne til å lukke ørene for enkelte temaer. De har fortrengt mye av den dårlige oppførselen vi levde med og husker lite. Jeg blir også beskyldt for å ha reist fordi jeg var utro. En oppdiktet beskyldning. Jeg har ikke vært på en date siden jeg skilte meg.

Anonymkode: ff2f1...4aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt vanskelig å svare uten å vite hvor mye du er sammen med disse barna. Jeg renger med at 18-åringen bor hjemme hvis han fremdeles går på videregående. Har dere samværsavtale eller kommer han og går som han vil?

Hvis de to voksne barna er blitt selvstendige og bare kommer innom på middag nå og da så ville jeg rett og slett ha styrt unna diskusjoner. De sier vel ikke at du er falsk sånn helt ute av det blå når du sender dem kålstuingen?

Med hjemmeboende barn er det litt annerledes. Da er det ikke til å komme unna at dere må forholde dere til hverandre og at man irriterer seg. Er det da du får høre at du er et dårlig menneske? Kan du komme med litt mer kontekst her?

For dette tenker jeg at det burde være mulig å håndtere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nymerïa skrev (24 minutter siden):

Det er litt vanskelig å svare uten å vite hvor mye du er sammen med disse barna. Jeg renger med at 18-åringen bor hjemme hvis han fremdeles går på videregående. Har dere samværsavtale eller kommer han og går som han vil?

Hvis de to voksne barna er blitt selvstendige og bare kommer innom på middag nå og da så ville jeg rett og slett ha styrt unna diskusjoner. De sier vel ikke at du er falsk sånn helt ute av det blå når du sender dem kålstuingen?

Med hjemmeboende barn er det litt annerledes. Da er det ikke til å komme unna at dere må forholde dere til hverandre og at man irriterer seg. Er det da du får høre at du er et dårlig menneske? Kan du komme med litt mer kontekst her?

For dette tenker jeg at det burde være mulig å håndtere.

To bor hjemme. Den mest negative er flyttet. Tar mest kontakt med sine søsken og lite med meg. Merker godt på de når de har vært sammen med broren.

Ubehag kan dukke opp om jeg må sette grenser. Eller når de er i dårlig humør. Jeg kan ikle ha en dårlig dag i mitt eget hjem uten at det kan komme et angrep.

Går litt på nåler og må ta meg sammen for å ikke trigge de. Skal legge til at det er roligere i perioder også. Så er vi tilbake til der vi var.

Trådstarter.

Anonymkode: ff2f1...4aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sagt at

"dere velger å tro hva dere vil. Når man skiller seg har man alltid vært to om at forholdet ikke har fungert. Det var begge to sin skyld. At din far velger å dra dere inn i det som handler om meg og han får så være. Han får stå for det. Jeg mener at dette er mellom meg og han og at dere skal holds utenfor. Jeg var glad i ham jeg er glad han er pappaen deres. Jeg er glad for at dere har et godt forhold til ham. Jeg kommer ikke til å snakke stygt om ham, men jeg syntes det er synd at han drar dere inn i noe som er mellom oss to. Jeg kunne godt forklart meg, forsvart meg jeg kunne fortalt dere ting om han osv men det er mine og hans problemer og ikke noe dere skal måtte forholde dere til. Han er pappaen deres. Jeg vil ikke snakke negativt om han. Han er pappaen deres og dere skal være glade i ham"

kanskje også legge til 'jeg sjønner at pappa syntes dette er vanskelig. Det er vondt å skille seg. Jeg syntes også det. Jeg tror han er såret og at det er derfor han sier slik. Det er vondt å høre at han har det slik enda, jeg skulle ønske han kunne ha det bedre han også"..

 

Snu den siden til hver gang. Så kommer de tilbake.

Anonymkode: 167f6...da0

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eksmannen din er trolig bitter og klarer ikke å gå videre. Det må være vondt for barna dine å bli utsatt for hans baksnakk om deg. Og hvis de ikke er så vant til å håndtere og identifisere baksnakking, så er det forståelig at de kanskje gjør store øyne og blir blendet av hans historier. Hvis dette er tilfelle, så er dette kanskje noe du kunne tatt opp med barna (i tillegg til det kloke som noen andre over her skrev).
 

Mulig dette vil være nytteløst, men kunne det være en mulighet å lufte for ham om han trenger å snakke ut om skilsmissen og tiden før og etter? Kanskje noe slikt kunne fått ham til å legge ned stridsøksen? Et mål for ham kunne vært å få ham til å finne sin egen lykke fremfor å sitte fast i bitterheten. Hvis du velger å snakke med ham, så ville jeg ikke nevnt noe om at du mener/mistenker at han baksnakker deg til barna. Heller bare spør hvordan han egentlig har det. 
 

Jeg har ikke erfaring med lunefulle og sure/sinte menn, så beklager hvis dette er et fullstendig skudd for bauen. Håper du finner ut av det og at barna dine ser at baksnakking handler om å være sensasjonslysten og misunnelig og at lykkelige og tilfredse mennesker driver ikke med slikt.

Anonymkode: 5010d...6eb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

To bor hjemme. Den mest negative er flyttet. Tar mest kontakt med sine søsken og lite med meg. Merker godt på de når de har vært sammen med broren.

Ubehag kan dukke opp om jeg må sette grenser. Eller når de er i dårlig humør. Jeg kan ikle ha en dårlig dag i mitt eget hjem uten at det kan komme et angrep.

Går litt på nåler og må ta meg sammen for å ikke trigge de. Skal legge til at det er roligere i perioder også. Så er vi tilbake til der vi var.

Trådstarter.

Anonymkode: ff2f1...4aa

Unge voksne kan være ganske ufine, selv hvor det ikke er noen konflikt mellom foreldrene. Jeg vet godt at det ikke er så enkelt, man føler seg maktesløs.

Er det lenge til mellomste skal flytte for seg selv? For du har lov til å sette grenser. Du er ikke forpliktet til å ha en person boende i hjemmet ditt som ikke viser deg respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det beste kortet er å være seg selv. Over tid pleier det å vinne over dårlig atferd. Du er litt lite konkret i hva som foregår, derav blir tilsvaret mitt veldig generelt. 

Men barna dine blir eldre, og vil nok se verden litt annerledes over tid. 

Endret av goodbeforelong
.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...