Sosiale treff - barnehagebarn

[AnonymBruker]

5 barn som går i barnehagen sammen, deriblant mitt, har blitt godt kjent med hverandre på fritiden og har lekeavtaler hos hverandre. Enten blir de med hjem etter bhg eller så kommer de etter middag, evt besøk lø/sø noen timer. Forsøker å bytte på så alle har noen å være sammen med og at alle får vært med alle. Når vi inviterer hjem etter bhg er det blitt vanlig at det inviteres tilbake uken etter eller i nær fremtid. Det ene foreldreparet har imidlertid aldri invitert vårt barn med hjem etter bh, vi har hatt med deres x antall ganger. De inviterer de andre barna. Nå har det gått et par mnd siden sist vi inviterte med akkurat dette barnet, er det innafor å spørre om vårt barn kan være med dem hjem en dag? Sett i lys av at foreldregruppa ønsker at barna skal bli godt kjent med hverandre og hverandres foreldre.. eller bør jeg bare avvente? Vårt barn har begynt å spørre oss om hvorfor hun aldri får være med, jeg har ikke noe godt svar.

Anonymkode: 508d6...f61

[AnonymBruker]

Hvis de sier ja til at deres barn får være med dere hjem + dere vet sikkert at de har tatt med andre barn hjem tenker jeg det er innafor å spørre. Du kan jo formulere det litt åpent eventuelt, sånn "X har sagt at han har lyst til å være med Y hjem etter at Y var med ham, så hvis dere ser at det passer en dag må dere bare si ifra". Kan du se noen grunn til at de ikke vil ha ditt barn på besøk, diagnose eller noe uvennskap tidligere eller noe sånt?

Anonymkode: cce55...647

[AnonymBruker]

Vi både inviterer hjem til oss og spør om å få bli med andre. Men de bestemmer selvfølgelig dag da. Spør bare slik: x har snakket så lenge om å få besøke y en dag. Hadde det vært mulig å få til en dag? 

Anonymkode: 67200...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis de sier ja til at deres barn får være med dere hjem + dere vet sikkert at de har tatt med andre barn hjem tenker jeg det er innafor å spørre. Du kan jo formulere det litt åpent eventuelt, sånn "X har sagt at han har lyst til å være med Y hjem etter at Y var med ham, så hvis dere ser at det passer en dag må dere bare si ifra". Kan du se noen grunn til at de ikke vil ha ditt barn på besøk, diagnose eller noe uvennskap tidligere eller noe sånt?

Anonymkode: cce55...647

Det eneste jeg vet om er en situasjon der deres barn ble utestengt av alle de andre i den gruppa. Dette har vi selvsagt slått ned på med en gang og det har gått over. Etter hva jeg forsto på barnehagen så har det ikke vært et spesielt barn som gjorde det, slik at jeg kan ikke helt se at det skulle stenge ute vårt barn når de andre fortsetter med besøk. 
Takk for tips, jeg kan forsøke det.

Anonymkode: 508d6...f61

[AnonymBruker]

Helt innafor å spørre.

Har vært igjennom noe lignende med mitt barn, og jeg og samboer samt flere mødre har konkludert med at vi må alle tørre å spørre, kanskje nesten invitere oss selv (vårt barn). Om man f.eks. overhører en avtale mellom to barn, hvor den ene skal besøke den andre, eller møtes ute eller hva som helst. Så bør vi som foreldre invitere med vårt barn, spørre om kanskje mitt barn også kan bli med. Har erfart denne sit. selv, og det var aldri en intensjon fra foreldre å ikke invitere det ene/de barna som også overhørte samtalen. Av og til må man bare involvere seg selv, ikke sitte på gjerdet og alltid forvente å bli invitert.

Anonymkode: 35b95...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt innafor å spørre.

Har vært igjennom noe lignende med mitt barn, og jeg og samboer samt flere mødre har konkludert med at vi må alle tørre å spørre, kanskje nesten invitere oss selv (vårt barn). Om man f.eks. overhører en avtale mellom to barn, hvor den ene skal besøke den andre, eller møtes ute eller hva som helst. Så bør vi som foreldre invitere med vårt barn, spørre om kanskje mitt barn også kan bli med. Har erfart denne sit. selv, og det var aldri en intensjon fra foreldre å ikke invitere det ene/de barna som også overhørte samtalen. Av og til må man bare involvere seg selv, ikke sitte på gjerdet og alltid forvente å bli invitert.

Anonymkode: 35b95...933

Jeg forventer ikke det egentlig, men er nok litt redd for at det skal oppleves som påtrengende. Kan sikkert tøffe meg opp litt der. 

Anonymkode: 508d6...f61

[AnonymBruker]

Jeg mener man bør bytte på. Men spørsmålet er hvilken avtale dere har. Noen syns kanskje 5 barn er mye, samtidig er det rart å utelukke et barn hvis det er slik jeg forstår det? 

Er det noe med deres barn som gjør at det er litt mer krevende med besøk? Høylytt, krangler, blir voldsomt, ødelegger, spydig mot de andre, deler ikke osv? 

Du kan jo sende en melding og skrive det hadde vært kjekt om ditt barn kan komme til de en dag også, da barnet ditt legger merke til at resten av "gjengen" blir invitert utenom han. 

Men dersom det ikke er "problemer" med ditt barn og de avviser å invitere tilbake, så ville jeg faktisk sluttet å invitere denne vennen.

Vet man ikke bær la det gå utover barna, men foreldrene ser vel på det som gratis barnepass når barnet er hos dere. Og noen må lære den "harde" veien for å forstå.

Anonymkode: 0caae...409

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som inviterer tilbake. Siden de andre barna blir invitert i ts' tilfelle, så ville jeg ha spurt om min kunne komme på besøk ja.

Anonymkode: 45f7b...c74

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mest sannsynlig, så kan det være at de andre barna/foreldrene har invitert seg selv. Det er bare å spørre.

Anonymkode: 45f7b...c74

[AnonymBruker]

Det er ikke 5 barn på en gang, det er en og en. Det fungerer ganske greit, vi har klart å følge opp slik at det blir nogenlunde rettferdig. Unntaket er altså dette. Jeg har også tenkt på om jeg skal slutte å invitere, men innerst inne så føler jeg at kommunikasjon kanskje er greia her. Kjenner jeg blir litt ambivalent. 

Tilbakemelding fra andre foreldre er at barnet mitt er rolig, høflig og sjelden tør å be om noe.

Anonymkode: 508d6...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forventer ikke det egentlig, men er nok litt redd for at det skal oppleves som påtrengende. Kan sikkert tøffe meg opp litt der. 

Anonymkode: 508d6...f61

Jeg er absolutt ikke en person som trenger meg på, vanligvis. jeg kan overhøre slike samtaler og late som jeg ikke hørte det, nettopp for å spare meg for ubehaget ved å stå i situasjonen. Så jeg har tøffa meg opp, og blitt litt mer frampå når det gjelder sånne avtaler mellom barna. Mitt barn går siste år i bhg, og det er enda slik at vi foreldre har ansvar for at alle barna får være med - i enda flere år framover. 
 

Jeg har selv vært det barnet som ikke blir invitert osv, i hele min barne og ungdomstid. Jeg er også konfliktsky. Jeg har bare bestemt meg for at dette skal ikke mitt barn oppleve (i den grad jeg som mamma kan påvirke der). Og er nå mer frampå, tøffere, og kanskje noen vil oppfatte som påtrengende til tider. Gjør det jo for mitt barn, jeg inviterer meg ikke selv med på playdates hjemme hos noen.  Jeg har enda til gode å oppleve at noen sier nei, hvis man spør. Da er de i så fall ekle folk jeg ikke vil la mitt barn være med uansett. 
 

Lykke til med opptøffingen, det er faktisk lettere enn man skulle tro ☺️

Anonymkode: 35b95...933

[AnonymBruker]

Jeg synes det er frekt å spørre 

Anonymkode: 364b1...df7

[TingelingMom]

Jeg syns det er modig og tøft å spørre! Man setter seg jo i en posisjon hvor man kan bli avvist. Det er jo en sårbarhet involvert. 

Jeg har slått meg til ro og begynt å vokse inn i det at av og til må jeg være den som tar ansvar. Og hvis det ikke kommer en invitasjon, så ikke ta det personlig, la det gå og gi deg en selv en klapp på skulderen for å være den som faktisk er den ansvarlige her. Du er den som i så fall gjør det riktige. Av og til må vi bare være litt større.