Spørsmål fra meg som ikke er norsk - er det virkelig forventet at man skal fungere helt normalt når man er i dyp sorg?

[AnonymBruker]

Jeg har mistet min mor for tre uker siden. Så var det begravelse, papirer og sånt. Fra omgivelsene mine har jeg fått noen "kondolerer", men ellers forventes det at jeg fungerer som normalt, som om jeg var en robot. Det er visst vanlig at gamle mennesker dør, fikk jeg høre. Det positive er at hun fikk et langt liv, sier de. Det er forventet at jeg jobber fullt og yter akkurat like mye som før, at jeg stiller opp på juleavslutninger og treninger, at jeg smiler og blir med på julebord. Er mennesker generelt i Norge roboter uten følelser? Eller er det vi fra andre land som er overfølsomme og dramatiske?

Anonymkode: c685e...4b4

[AnonymBruker]

Kondolerer! Trist å høre om din mor ♥️ "Vi fra andre land"? Dere er vel like forskjellige som nordmenn. Du må jo bare vise følelser og si ifra om at du ikke orker noe ekstra nå. Det vil du få full forståelse for hos de fleste. Sorg er selvfølgelig like tungt for etniske nordmenn som andre. Selv om det ikke er vanlig å rope det ut, som i enkelte andre kulturer. 

Anonymkode: 5437b...420

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke forventet at man fungerer som normalt når man er i sorg. Men det er ikke vanlig å sørge offentlig i Norge, og man kan oppleve at kolleger og andre ikke spør om noe så privat. Viktig å ha gode venner å prate med om sorgen. Eventuelt psykolog.

Anonymkode: 1da51...a7e

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

[AnonymBruker]

Det varierer veldig. Etter jeg mistet min far var jeg sykemeldt i 2 måneder og fungerte veldig dårlig. Min søster var på jobb noen dager etter og håndterte det på en helt annen måte. 

Anonymkode: 8329c...2cf

[AnonymBruker]

På jobb virker det som en ska fungere som ingenting har skjedd ut fra min erfaring 

Anonymkode: 14594...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Kanskje du burde sykemelde deg litt. Det er ikke noe unormalt i en sånn situasjon.

Anonymkode: 7dbb6...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Da er det kanskje du selv som må takke nei og sette grenser. Noen kan anta at det er bra for deg å være med på ting, men det du kanskje trenger er ro og tid til å sørge. Sorg tar enormt med krefter.

Anonymkode: 1da51...a7e

[AnonymBruker]

Føler nordmenn er mer innestengt enn andre land med følelser. Vi holder for det meste inne i hos selv. Har selv opplevd noe helt forferdelig, men jeg hadde ikke lyst til å prate om det med noen. Ensete var psykolog. Men det betyr ikke at nordmenn ikke har følelser. 90% forstår hva man går igjennom, men synes det kanskje er vanskelig å snakke med personen om det. 

Anonymkode: b951e...d7b

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal legge bort svart hvitt tankegangen, og se på det mer som flere lag. Ikke kalde og ikke dramatiske. Hvordan du blir møtt beror på hvilke relasjoner du har til de rundt deg.

Vi er kjent for å være reserverte og pragmatiske oppe i nord, men det forsvinner fort når relasjoner blir mer personlige. Og det kan handle det om respekt for at du skal få sette agendaen selv. Om du selv tar opp temaet vil du nok bli møtt med synlig forståelse og empati. 

Kondolerer, det er veldig trist at du mistet moren din. Og uansett hvor langt liv hun hadde eller hvilken relasjon dere hadde er det ett stort tap og livsendrende å miste en forelder. 💗

Anonymkode: 3d60e...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du burde sykemelde deg litt. Det er ikke noe unormalt i en sånn situasjon.

Anonymkode: 7dbb6...e36

Får ikke sykmelding, da jeg ikke er syk. Har allerede vært hos legen, som forklarte at sorg ikke er sykdom, derfor var det ingen grunn til sykmelding.

 

Anonymkode: c685e...4b4

[AnonymBruker]

Det er ikke forventet nei. Men du kan ikke forvente at andre skal ‘delta’ i din sorg. Misforstå meg rett, det er sikkert trist for deg å miste noen du har så nær. Men andre berøres ikke av dette. 

Å delta i det sosiale er valgfritt uansett hvilken situasjon man er i. Det er alltid noen som vil mene at man må komme seg ut for ‘å komme over sorgen’, men disse må man da ikke høre på. 
 

 

Anonymkode: 5ba86...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har mistet min mor for tre uker siden. Så var det begravelse, papirer og sånt. Fra omgivelsene mine har jeg fått noen "kondolerer", men ellers forventes det at jeg fungerer som normalt, som om jeg var en robot. Det er visst vanlig at gamle mennesker dør, fikk jeg høre. Det positive er at hun fikk et langt liv, sier de. Det er forventet at jeg jobber fullt og yter akkurat like mye som før, at jeg stiller opp på juleavslutninger og treninger, at jeg smiler og blir med på julebord. Er mennesker generelt i Norge roboter uten følelser? Eller er det vi fra andre land som er overfølsomme og dramatiske?

Anonymkode: c685e...4b4

Du tar opp ganske mange forskjellig settinger

-Bekjente du møter kondolerer, noen er klønete og sier at det var bra hun fikk et langt liv. Jeg tror ikke de forventer så mye i det hele tatt fra deg, de har sikkert nok med sitt. Sannsynligvis vet de ikke hva de skal si og føler seg hjelpesløse.

- Kolleger/ arbeidsgiver: i utgangspunktet forventer de nok at du jobber som normalt, hvis du trenger noen dager fri er det enten sykmelding eller velferdspermisjon uten lønn. Hvordan er dette i landet du kommer fra? Er det bedre trygdeordninger hvis en av foreldrene dine dør? Eller er det en uskreven regel at man er på jobb uten å gjøre så mye?

- Juleavslutninger: jeg regner med at det er barnas juleavslutninger. Her er det helt innafor at du får partneren din til å stille opp. De andre foreldrene bryr seg neppe om hvem som kommer, bare juleavslutningen blir gjennomført.

-Trening: det er ingen grunn til å trene hvis du ikke føler for det. Jeg kan ikke tenke meg at de andre trimmerne tenker over det. Noen har sikkert også forståelse for at det gidder du ikke akkurat nå.

- At du smiler: hvem er det som forventer at du smiler? Nordmenn går ikke rundt og smiler uten videre. Jeg lurer på om du tror folk forventer ting de absolutt ikke forventer.

- Julebord: selvfølgelig blir du invitert på julebord. Noen synes det er greit å dra på julebord i en slik situasjon for å få tankene over på noe annet. Og kunne ha blitt lei seg hvis de ble avskrevet. At du blir invitert og de uttrykker at de håper at du kommer betyr ikke at de ikke har forståelse for det hvis du sier at akkurat i år klarer du ikke å stille opp på slike ting.

En del folk er ufølsomme for andres sorg, det er ikke til å komme unna. Men jeg lurer på om du tolker alt i verste mening her. Og det er kanskje ikke så rart når du er i en sårbar livssituasjon. Vær så snill å gjør det du kjenner på er best for deg selv akkurat nå og gi blaffen i disse andre tingene.

Anonymkode: b6c18...491

[Pippi Lotta]

Kondolerer! Så trist å høre om moren din❤️ Det er nok mange som synes det er vanskelig å vite hva de skal si og kulturen i Norge er gjerne ikke så åpen så mange kvier seg  nok for å "grave" uopfordra.

Om du ikke greier eller ønsker å delta i ting nå så tror jeg alle forstår det! Men da trenger de at du informere om det, det er helt greit å ikke ville gå på julebor men det er likke greit å ønske å gå for å tenke på noe annet en stund. Kolegaene dine kan ikke vite hvilken kategori du er i, så det å invitere deg med kan jo være et forsøk på inkludering og vise omsorge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Får ikke sykmelding, da jeg ikke er syk. Har allerede vært hos legen, som forklarte at sorg ikke er sykdom, derfor var det ingen grunn til sykmelding.

 

Anonymkode: c685e...4b4

Da burde du gå til en annen lege. Man kan fint få sykemelding grunnet sorg.

Anonymkode: b951e...d7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke forventet nei. Men du kan ikke forvente at andre skal ‘delta’ i din sorg. Misforstå meg rett, det er sikkert trist for deg å miste noen du har så nær. Men andre berøres ikke av dette. 

 

 

Anonymkode: 5ba86...ae8

Virkelig noe å lire av seg til en sørgende. 

Anonymkode: ec38e...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Du må si fra hva du ikke klarer selv. Nordmenn sørger så forskjellig.  Så noen klikker om du ikke tar de på som en selvfølge iht å stille opp på dugnad,  mens andre klikker om de blir bedt om det.

Så hvis du er satt opp på dugnad,  så si ifra, at akkurat nå er det litt for mye iht dødsfall i familien, og at du håper på forståelse fpr at du ikke kan stille denne gangen. 

Noen er bare ubetnksomne, men vil si generelt  løper nordmenn vekk når noen er alvorlig syke eller opplever dødsfall. Kun noen veldig få som viser direkte omsorg. Dette vet jeg ut fra å ha mistet mor og far,  og hatt en svært alvorlig syk mann som knapt overlevde. Jeg vet også at noen av de som stakk brydde seg. Men  slet med situasjonen.  Du vil få rom uten å spørre. Men kan være lurt å si fra iht arrangementer , dugader etc

Anonymkode: c2dc5...f18

[AnonymBruker]

Det er ikke forventet. Jeg ble sykemeldt da jeg mistet min kjære bestemor for mange år siden. Var helt knust! Jeg synes du skal snakke med legen din om en eventuell sykemelding. 

Anonymkode: b8869...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Da må du ta ut ferie, for sorg regnes ikke som sykdom.

Anonymkode: 51ae5...251

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Folk reagerer ulikt på dødsfall. Har mistet min far da jeg var relativt ung, og nå min mor. Elsket dem over alt på jord, men har klart å fungere normalt. Mest sliten av å sitte på dødsleiene i mange døgn. Tror det er litt sånn at når man får sitte hos den som skal dø, så gjør man unna litt av sorgen på forhånd. Sikkert anderledes om noen man er glad i dør uventet.

Etter dødsfallet er det jo en travel uke, med møter med prest og begravelsesbyrå. Gjennomføre begravelse og starte på litt papirarbeid. Så det er vel ganske vanlig å ikke være på jobb mellom dødsfall og begravelse. Men om man fortsatt ikke fungerer ok etter et par mnd er det kanskje en ide å oppsøke hjelp? Sorggrupper el.l.

Anonymkode: abf0a...3e0