Barnet mitt har sin første kjærlighetsorg og er så lei seg, vet ikke hva jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

min førstefødte er nå 17, hun har vert sammens med en gutt i 5 år, ble slutt for 5 dager siden, hun bare gråter.

Jeg og faren prøver og vise at vi er det for henne, trøster og snakker,men hun vil helst ligge i senga i fred, hun orker ikke og gå på skolen, så har vert hjemme siden det ble slutt, vi tvinger henne ikke og har sagt fra til skolen at hun er syk, ja en hvit løgn.

Hva bør vi gjøre? bare la henne være eller bare vente til hun kommer til oss selv? vi har også en på 10 og 6 som forstår at noe er feil med den blinde storesøsteren deres

Anonymkode: d41a7...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

min førstefødte er nå 17, hun har vert sammens med en gutt i 5 år, ble slutt for 5 dager siden, hun bare gråter.

Jeg og faren prøver og vise at vi er det for henne, trøster og snakker,men hun vil helst ligge i senga i fred, hun orker ikke og gå på skolen, så har vert hjemme siden det ble slutt, vi tvinger henne ikke og har sagt fra til skolen at hun er syk, ja en hvit løgn.

Hva bør vi gjøre? bare la henne være eller bare vente til hun kommer til oss selv? vi har også en på 10 og 6 som forstår at noe er feil med den blinde storesøsteren deres

Anonymkode: d41a7...f60

Ta henne med ut på ski, det hjelper. Bevege seg, frisk luft. Juleferie uten ham gjør nok at ting blir bedre.

Anonymkode: 2b83c...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ta henne med ut på ski, det hjelper. Bevege seg, frisk luft. Juleferie uten ham gjør nok at ting blir bedre.

Anonymkode: 2b83c...095

For et helt idiotisk svar.
 

Vær i sorgen med henne og vis medfølelse og at dere skjønner hvor vondt dette er.

Anonymkode: 7630a...1b3

[AnonymBruker]

Gjør som dere gjør, valider følelsene og kjærlighetssorgen og viser at dere er der for henne.

Anonymkode: 55c20...c8d

[AnonymBruker]

Vær der for henne, tilby trøst. Ønsker hun å være i fred så la hun være alene men fortell at dere er der hvis hun trenger dere. Kanskje det går an å ta med noe godt inn til henne og prøve å ta initiativ til en prat. En kopp kakao og sette seg på sengekanten. Men ikke press dere på.

Anonymkode: c19c2...5d0

[AnonymBruker]

Etter å ha vært hjemme i tre (!?) dager fra skolen denne uken, er det på tide å komme seg ut i verden igjen. Den første kjærlighetssorgen rammer gjerne hardt, men det går jo over til slutt. Og man kan ikke bli hjemme helt til det er helt over.

 

Anonymkode: f3fa0...3d9

[AnonymBruker]

Enig med svaret over. Har hatt intens kjærlighetssorg selv, og den aller verste fasen er etter min mening de første to ukene. I to uker er det helt unntak, før man klarer å delta på vanlige aktiviteter som skole og trening. Men sorgen kan vare veldig mye lengre selvfølgelig. 

Anonymkode: 9f4c5...d1e

[AnonymBruker]

Er i dag voksen men har aldri hatt en så stor sorg som kjærlighetssorg i den alderen. 

Vet du årsaken til bruddet? Det kan jo være avgjørende på hvordan man takler dette.

Ellers, arranger filmkveld. Hver sin store dunk Ben and Jerrys, spis med skei rett fra boksen, og se the notebok eller lignende.

Anonymkode: 98a13...0cb

[AnonymBruker]

Synes dere skal bare fortsette å vise at dere er der for å lytte til henne og kanskje gi klem hvis ønskes. Du skrev hun er blind, men hvis det er noen filmer hun liker, kan jo foreslå å kose dere med snacks og pledd på sofaen, når hun føler seg litt bedre.

Anonymkode: a5674...358

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar.

Hun klarer ikke skolen akkurat nå dessverre, så hun trenger og være hjemme, dessuten går de til ferie imorgen.

Han slo opp fordi han skal flytte, noe jeg forstår siden det er på andre siden av landet og blir vanskelig for dem da, tror han egentlig ikke hadde så veldig lyst til og slå opp,men følte det var best, han gråt åpenlyst når han dro.

Så håper det blir bedre for begge med tiden. De skal overtatt huset til besteforeldrene, så de drar allerede imorgen ettermiddag etter skolen er ferdig

Anonymkode: d41a7...f60

[AnonymBruker]

Om de faktisk har vært sammen siden de var 12 så er det ikke så rart at hun sørger; det er jo nesten 1/3 av livet hennes. Som om jeg skulle mistet en jeg hadde vært sammen med i 16 år. I tillegg er man gjerne ekstra følsom i den alderen. Om de i tillegg hadde det bra sammen utenom at han skulle flytte så er det ikke lett. Det er heldigvis juleferie nå, forbered henne på at hun har disse dagene, men hun må på skolen igjen på nyåret. 

Anonymkode: b2a20...170